EU venter nok et krevende år

Europa legger et «annus horribilis» bak seg. Men EU stålsetter seg for flere harde tak i året som kommer.

TØFT: Den greske statsministeren Alexis Tsipras har hatt mye fokus på seg i år.

AP/Geert Vanden Wijngaert Ap
  • NTB
Publisert: Publisert:

2015 ble et kriseår for Europa. Det kom over en million migranter og flyktninger. Paris opplevde to store terrorangrep. Hellas gikk nesten fallitt. Forholdet til Russland holdt seg kjølig.

Spådommene for 2016 lyder på mer av det samme.

– Vanskelige tider, sier Nederlands statsminister Mark Rutte.

– Europa opplever en stor tilstrømming av flyktninger og må også håndtere trusselen fra ekstremisme og terrorisme. På toppen har vi den kompliserte og sårbare situasjonen på østgrensen, sier Rutte til NTB.

Ansvar

Det neste halvåret er Nederland EUs formannskap og skal prøve å forhandle fram tiltak som kan lose unionen gjennom nok et krevende år.

Nederlenderne svarer med å doble antallet møter for EU justis- og innenriksministre.

Først og fremst vil de prøve å gjenvinne kontrollen over Schengens yttergrenser. Og de skal forhandle om et kontroversielt forslag om en felles grense- og kystvakt.

Samtidig må tiltakene EU allerede er enig om, gjennomføres. Systemet med registreringssentre fungerer verken i Hellas eller Italia. Dermed stagnerte også dugnaden som skal fordele 160.000 asylsøkere.

Ryster

– Det er ingen tvil om at migrasjonskrisen ryster EU mer i grunnvollene enn vi liker å se, sier statsminister Erna Solberg (H).

For krisen har gitt en svært skjev fordeling av byrdene. I vest føler man flere EU-land i øst nekter å se den som en felleseuropeisk utfordring.

– Å finne en solidaritet der byrdene fordeles, det er det viktigste, sier Solberg om året som kommer, og mener Norge «tar mer enn byrden sammenlignet med et gjennomsnitts-EU-land».

EU i fare?

EU-parlamentets president Martin Schulz mener dagens EU står i fare og frykter mer populisme og nasjonalisme fremover.

– Erfaringen er at hver gang man snakker om kollaps, så finner man løsninger likevel, sier Solberg.

– Men dette er vanskelig. Den største utfordringen er at hvis man ikke håndterer det, vil det gi enda mer vind i seilene for de partiene som ikke bare er anti-immigrasjon, men også anti-EU, sier hun.

Brexit

Et annet stor tema for EU i 2016 står britene for. I årets første måneder skal de prøve å få de andre EU-landene med på å gi makt tilbake til London.

– Hardt arbeid, kaller statsminister David Cameron forsøket på sette grunnleggende prinsipper til side for å begrense EU-borgeres rett til britiske velferdsgoder.

Håpet er uansett en avtale i februar, og så venter en folkeavstemning om britene skal bli i EU eller ei. Den får EU-lederne til å bite negler. For målingene er jevne.

Resultatet

Og i bakgrunnen ligger Europas trøblete økonomi. Veksten er fortsatt ikke trygget i eurosonen, prisutviklingen er usikker, og utfordringene i Hellas fortsetter.

– Behovet for europeisk samarbeid om å finne løsninger er tydelig. Europa trenger ikke hurtigløsninger, og prosessen er ikke alltid enkel. Men Europa har vist at vi kan levere når det trengs, sier Rutte og lover pragmatikk de neste seks månedene.

– Nederland skal være pragmatisk, for akkurat nå trenger ikke Europa store visjoner. Når alt kommer til alt, er det resultatet som teller.

Publisert:

Flere artikler

  1. Briste eller bære for Cameron i EU

  2. Slik frykter statsministeren «brexit» kan ramme norsk økonomi

  3. Dette skjer om det blir «brexit»

  4. Regjeringen med drastiske corona-tiltak: - Usikkert hvor lenge flytrafikken i Europa vil være åpen

  5. Solberg: – Konstruktivt møte med May