Regjeringens melding om Oljefondet: Dette vil Siv gjøre

Regjeringen foreslår at Oljefondet skal få investere i unotert infrastruktur innenfor fondets ramme for miljøinvesteringer, som dobles til opptil 120 milliarder kroner.

FERSK MELDING: Fredag legger finansminister Siv Jensen frem årets stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet. Bildet er fra en tidligere anledning.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
Publisert:,

Det kommer frem i regjeringens årlige stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet, som finansminister Siv Jensen legger frem fredag ettermiddag.

Regjeringen øker mandatet for rene miljøinvesteringer til 30-120 milliarder kroner fra tidligere 30-60 milliarder, og investeringer i infrastruktur innen fornybar energi.

Fondet får samtidig et absolutt tak på to prosent av fondets verdi for investeringer i fornybar infrastruktur utenfor børs.

– Den foreslåtte reguleringen legger til rette for at banken kan gå gradvis frem i et relativ lite marked og investere på en kostnadseffektiv måte, sier finansminister Siv Jensen.

Hun strammer samtidig inn fondets investeringer i kulleksponerte selskaper, ved å sette en grense på 20 millioner tonn produksjon fra gruvedrift eller 10.000 megawatt kapasitet kullkraft for kraftselskaper, noe som kan gjøre at flere selskaper kastes ut.

Les også

Oljefondet passerer 9.000 milliarder

– For en gangs skyld kommer det gode nyheter fra Finansdepartementet, sier Greenpeace-talsmann Martin Norman i en kommentar.

– Dette er et steg i riktig retning. Vi ba om at Oljefondets kullkriterium skal sette absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet i 2015, og at de gjør dette nå, er vi glade for, sier han.

Regjeringen setter også ned et utvalg ledet av professor Ola Mestad, som skal gå gjennom de etiske retningslinjene i fondet.

Uenighet om fornybar-penger

Det har lenge vært uenighet om hvor mye Oljefondet skal investere i ikke-børsnoterte selskaper og prosjekter innen fornybar energi. Her kan blant annet store havvindprosjekter i Storbritannia være interessante investeringsobjekter.

Finansdepartementet har tidligere konkludert med at det ikke bør åpnes for investeringer i unotert infrastruktur, men i fjor ble det åpnet for å vurdere om unotert infrastruktur for fornybar energi skal inngå i miljømandatet.

Norges Bank har sagt at dette kan gjøres, men at rammen i så fall bør økes.

Regjeringen har tidligere lagt opp til at slike investeringer skal inngå i fondets eksisterende miljømandater, som normalt er på mellom 30 og 60 milliarder kroner. Nå dobles altså denne rammen.

Les også

Kritisk til Jensens oljeaksje-grep: – Meningsløst

Miljøorganisasjonen Zero har vært blant dem som ønsket mye større investeringer, opptil fem prosent av fondet som i dag tilsvarer 450 milliarder kroner.

– Ved å åpne for å investere i unotert fornybar energi bidrar man til å øke tilgjengeligheten og senke prisen på kapital for denne typen investeringer, sier Zero-leder Marius Holm.

Flere kull-uttrekk

Stortinget har bedt regjeringen vurdere om kriteriene for å utelukke kullselskaper er stramme nok, eller om flere selskaper som driver med kull eller kullkraft skal kastes ut. Norges Bank har advart mot at det å stramme inn kan øke fondets kostnader.

Selv om fondet så langt har kvittet seg med 71 kullselskaper etter dette kriteriet, gjenstår det fortsatt flere store kullintensive selskaper med enorme utslipp.

Ett av disse selskapene er tyske RWE, hvor fondet i høst økte sitt eierskap, noe som fikk miljøorganisasjoner til å reagere.

Greenpeace-talsmann Martin Norman ønsker en sluttdato for bruk av kull.

– Det er åpenbart at kull er en energiform som tilhører en helt annen tidsepoke. Kullkraft forårsaker 800.000 premature dødsfall hvert år, i tillegg til at det forurenser, bruker enorme mengder ferskvann og er den desidert største klimasynderen, sier han.

Les mer: Oljefondet øker i kullgiganten RWE: – Direkte pinlig

Uenige om «klimaverstinger»

Stortinget har ventet i flere år på at Norges Bank skal begynne å utelukke såkalte «klimaverstinger».

I november i fjor ba Norges Bank om en klargjøring fra Finansdepartementet, etter uenighet med Etikkrådet om hva som skal til for at Oljefondet skal kvitte seg med et selskap av klimahensyn.

Dagens stortingsmelding tyder på at Finansdepartementet er enig med Norges Bank om at høye utslipp i seg selv ikke er nok, men at det må flere faktorer til for å at Oljefondet skal kvitte seg med selskaper av klimahensyn.

Regjeringen skriver at selskapene blant annet må ha store absolutte utslipp, og høyere enn selskaper det er naturlig å sammenligne seg med, for at Oljefondet skal trekke seg ut. I tillegg bør man se på om selskapene er med i kvotehandelssystemer, noe også Norges Bank har pekt på tidligere.

Allerede i 2016 bestemte Stortinget at Oljefondet skulle kvitte seg med selskaper som i uakseptabel grad bidrar til klimaendringer. Året etter mottok fondet de første forslagene til utestenging fra Etikkrådet, men foreløpig har det ikke blitt utestengt selskaper med bakgrunn i dette kriteriet.

– Avklaringen på hvordan Etikkrådet og Norges Bank skal tolke dette kriteriet kom på overtid, og tiden vil vise om denne tolkningen er streng nok for å bli kvitt klimaverstingene. Nå kan ikke dette trekke ut mer i tid, nå må uttrekkene skje, sier Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise.

Ønsket færre valutaer

Regjeringen vil også kutte obligasjoner fra selskaper og land i fremvoksende markeder, noe som gjør at fondet dropper obligasjoner fra Chile, Israel, Malaysia, Mexico, Polen, Russland, Sør-Korea, Thailand, Tsjekkia og Ungarn, som i dag inngår i fondets referanseindeks.

– Til sammen vil dette legge til rette for økt investerbarhet og lavere transaksjonskostnader i forvaltningen av fondet, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Oljefondet vil fortsatt kunne investere i fremvoksende markeder, men bare inntil 5 prosent av obligasjonsporteføljen vil kunne brukes til dette, sier regjeringen.

Norges Bank foreslo i 2017 at Oljefondet burde eie statsobligasjoner i langt færre valutaer enn i dag, siden det ikke var så mye gevinst å hente på å eie slike papirer utstedt av flere titalls ulike land.

Banken ønsket at fondet skulle selge japanske, meksikanske og sørkoreanske statspapirer, og hovedsakelig eie statsgjeld utstedt i dollar, euro og pund.

Les også

Ber Oljefondet om råd: – Setter Saudi-Arabia på pause

Regjeringens eksperter i en gruppe regjeringen satte ned i mars 2018 frarådet derimot fondet å bare eie statsgjeld i dollar, euro og pund.

Les mer: Oljefondet foretrekker dollar, euro og pund: Ekspertene fraråder grepet

Les også

Oljefondet passerer 9.000 milliarder

Les også

Disse milliardpostene må Oljefondet selge

Les også

Venter med nye klimaråd

Her kan du lese mer om