Olsen om høy husholdningsgjeld: – En sårbarhet

Andelen av folks inntekter som går til å betjene gjeld er på samme nivå som under bankkrisen på 1990-tallet. Den høye gjelden er en sårbarhet, sier Norges Bank.

DYRERE GJELD: Andelen av folks inntekt som går til å betjene gjeld er på samme nivå som under finanskrisen i 2008 eller bankkrisen på 1990-tallet, ifølge Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen mener høy gjeld er en sårbarhet, men tror solid lønnsvekst vil motvirke husholdningenes økte renteutgifter i årene fremover.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:

En del av Norges Banks jobb er å bekymre seg for hva som kan gå galt i økonomien, og de siste årene har boligmarkedet vært et sentralt område.

Som vanlig advarer banken mot finansielle ubalanser som har bygget seg opp i boligmarkedet, i sin fjerde pengepolitiske rapport for året.

– Vi kaller det ikke et faresignal, men vi er opptatt av at den høye gjelden i norske husholdninger er en sårbarhet, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til E24.

– Skulle det komme noe som trigger en nedgang i økonomien, som i sin tur gjør at husholdningene blir stilt i en vanskelig situasjon på den ene eller den andre måten, så vil den høye lånegjelden virke som en ekstra brems, sier Olsen.

Norges Bank påpeker at eiendomsprisene har vokst kraftig over mange år og er på historisk høye nivåer. En nedtur vil gjøre at mange husholdninger må stramme inn.

Dette er noe av bakgrunnen for at sentralbanken har gitt Finansdepartementet råd om å skjerpe bankenes kapitalkrav for å sikre at de kan håndtere en eventuell nedtur i økonomien, noe departementet har vedtatt.

Les mer: Skjerper kravet til bankene

Les også

Skjerper kravet til bankene

Dyrt å betjene gjeld

Dagens lave rente gjør at nordmenn betaler lite i rente, men det høye gjeldsnivået gjør at de likevel betaler mye for å betjene gjelden.

Norske husholdninger bruker nå samme andel av inntekten til å betjene renter og avdrag som under finanskrisen i 2008 og bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, til tross for de lave rentene, påpeker Norges Bank.

(saken fortsetter under figuren)

HØYERE GJELDSBYRDE: Slik har utviklingen vært i norske husholdningers gjeldsbelastning, gjeldsbetjeningsgrad og rentebelastning mellom første kvartal 1983 og tredje kvartal 2018.

Foto: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

Og andelen av folks inntekter som går til å betjene gjeld (gjeldsbetjeningsgraden) vil øke, tror Norges Bank.

«Vi venter at både rentebelastningen og gjeldsbetjeningsgraden vil øke noe fremover i takt med økte utlånsrenter», skriver sentralbanken i sin fjerde pengepolitiske rapport for 2018.

De fleste får bedre råd

Olsen er likevel ikke bekymret for at renteøkningene han har planlagt de neste årene vil føre til at folk strammer inn beltet.

– Hovedbildet vårt er at til tross for denne høye lånegjelden, til tross for at alle som har lån vil få økte renteutgifter – noen vil måtte stramme inn på sitt forbruk også i vår bane – så vil de aller, aller fleste få bedre råd til tross for at renteutgiftene øker, sier han.

– Vil høyere renter bli en test på om gjelden er bærekraftig?

– Gjelden i husholdningssektoren er bærekraftig i våre analyser, gitt det bildet vi presenterer nå, sier Olsen.

I september hevet Norges Bank renten til 0,75 prosent, og Olsen venter å heve den til én prosent i mars. Banken forventer en rente på to prosent ved utgangen av 2021.

Det vil igjen føre til at bankenes utlånsrente til kundene vil ligge på 3,7 prosent, fra 2,4 prosent i dag, ifølge sentralbanken.

Les mer: Olsen holder renten i ro

Les også

Olsen holder renten i ro

Venter utlånsrente på 3,7 prosent

De økte rentene skyldes blant annet at det går bedre i norsk økonomi, og derfor tror ikke Norges Bank at rentesmellen vil ramme låntagerne spesielt hardt.

Øystein Olsen påpeker at økt reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen kommer til å gi folk mer å rutte med de neste årene, og dermed vil de fleste komme bedre ut enn tidligere.

– De vil merke høyere renteutgifter, men det vil bli mer enn motvirket av andre forhold som vil gjøre at de fleste husholdninger får økte disponible inntekter og bedre råd, sier han.

Banken forventer blant annet at lønnsveksten stiger fra 2,3 prosent i fjor til 2,7 prosent i år, 3,2 prosent neste år og 3,5 prosent i 2020. Samtidig skal sysselsettingen stige med 1,1 prosent neste år og 0,7 prosent i 2020.

Banken skriver at boligbyggingen ligger på et høyt nivå og er forventet å holde seg høy, samtidig som utlånsrentene fortsatt er lave. Norges Bank venter at husholdningenes gjeld vil fortsette å stige, til tross for rentehevingene som venter.

Les også

Skjerper kravet til bankene

Strammer inn

Finansdepartementet bestemte torsdag, etter råd fra Norges Bank, å stramme inn på kravet til bankenes kapitaldekning. Den såkalte motsykliske kapitalbufferen skal økes til 2,5 prosent.

Dette rådet er knyttet til den høye gjeldsbelastningen i husholdningene, og tilstigende priser på eiendom, spesielt næringseiendom, skriver Norges Bank i sitt råd.

Norges Bank baserer blant annet rådet på en stresstest som viser at bankene vil måtte bruke hele den motsykliske bufferen og en del av de andre bufferne, for å opprettholde kreditten ved et kraftig tilbakeslag i Norge.

Dette er også knyttet til nye EU-regler som gjør at bankene trenger mindre kapital enn før for å oppnå samme nivå på kapitaldekningen.