Tidenes nest dårligste verdivekst for Oljefondet

Bare én gang før har Oljefondets verdi økt mindre enn i fjor. Årsak: regjeringen tappet fondet for 100 milliarder kroner, og sterkere krone «spiste opp» 300 milliarder.

VERNET VERDIENE: Oljefondets verdiøkning i fjor var den nest svakeste siden Norges Bank Investment Management ble opprettet i 1998. Årsaken er en sterkere krone som reduserer verdien, og at regjeringen for første tappet penger fra fondet. Her blir NBIM-direktør Yngve Slyngstad (t.v.) og sentralbanksjef Øystein Olsen intervjuet etter å ha lagt frem resultatet for 2016.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Oljefondet økte i verdi i fjor, men det var bare så vidt.

Fondet var verdt 7.510 milliarder kroner ved slutten av 2016, mot 7.475 milliarder kroner ved slutten av året før.

Det er en økning på «bare» 35 milliarder kroner, den nest svakeste økningen i fondets historie målt i kroner.

Den svake økningen kommer til tross for solid avkastning på 6,9 prosent eller 447 milliarder kroner i fjor, den fjerde høyeste avkastningen noensinne, målt i kroner.

Dette motvirkes nemlig av at regjeringen tapper fondet for over 100 milliarder kroner. I tillegg blir fondets verdi redusert med 306 milliarder kroner på grunn av en sterkere krone, forklarer sentralbanksjef Øystein Olsen.

– Kronekursen styrket seg en god del gjennom 2016, og det er vel en viktig forklaring på det du observerer der, sier Olsen til E24.

Som sentralbanksjef er Olsen styreleder for Norges Bank Investment Management, som forvalter det gigantiske statsfondet på vegne av Stortinget, regjeringen og folket.

En sterkere krone gjør at fondet faller i verdi målt i kroner, selv om verdiene fondet eier i valutaer som euro og dollar forblir de samme som før.

Les også

Så mye tjente Oljefondet

Svakere krone

Den negative effekten av kronen på fondets verdi kommer etter flere år med motsatt effekt, hvor en svekket krone har bidratt til å øke fondets verdi betraktelig.

For tre år siden var dollaren verdt 6,06 kroner, mens den nå er verdt 8,36 kroner. Den svake kronen har løftet kroneverdien på amerikanske eiendeler. Euroen har styrket seg fra 8,35 kroner til 8,85 kroner, noe som har løftet verdien på europeiske eiendeler.

Her er et eksempel som kan illustrere denne valutaeffekten:

Fondet eier en andel på 0,86 prosent i mobilprodusenten Apple Inc. Ved slutten av fjoråret var denne aksjeposten verdt 5,22 milliarder dollar – eller drøyt 45 milliarder kroner, ifølge Oljefondets nettsider.

Hadde dollarkursen derimot lagt på samme nivå som for tre år siden, så ville verdien av denne aksjeposten vært 31,6 milliarder kroner, eller 13,4 milliarder kroner mindre.

Til tross for at Oljefondets kroneverdi har økt kraftig, har det ikke økt sin andel av verdens aksjer. Ved slutten av 2016 eier det fortsatt 1,3 prosent av globale børsnoterte aksjer og 2,3 prosent av europeiske aksjer, nøyaktig det samme som året før.

Les også

Her er Slyngstads vinneraksjer: Oljefondets største aksjeposter

Verdien kan svinge mer

Da NBIM-direktør Yngve Slyngstad tirsdag presenterte Oljefondets resultat for 2016, understreket han at det kan bli store svingninger i fondets verdi.

– I ett av seks år må vi forvente et verdifall på mer enn 800 milliarder, og i ett av seks år må vi forvente en verdistigning på mer enn 800 milliarder, sier Slyngstad til E24.

– Når fondet er større, så blir det også mer volatilitet?

– I kroner blir det det, sier Slyngstad.

Tre viktige faktorer

Noe av årsaken til at det kan bli større variasjoner i verdien er at fondet har vokst kraftig. Og det er tre faktorer som påvirker verdien:

  • endringer i kronekursen
  • størrelsen på avkastningen
  • om regjeringen tapper eller tilfører penger

I snitt har regjeringen satt inn 171 milliarder kroner i fondet hvert år siden 1998, til sammen 3.363 milliarder kroner. Men i fjor tok regjeringen for første gang ut penger fra fondet, 101 milliarder kroner, og dette vil trolig fortsette. Det kan bidra til å dempe fondets vekst.

KRAFTIG VEKST: Dette diagrammet viser de ulike komponentene som påvirker Oljefondets verdi i positiv og negativ retning. De blå søylene er overføringer fra regjeringen, de turkise søylene er avkastning, og de grå søylene er endringer i kronekursen.

Foto: NBIM

Avkastningen har vært på enorme 3.123 milliarder kroner siden 1998. Av dette har fire av fem kroner kommet de siste fem årene, men ifølge fondet er det ikke gitt at dette fortsetter.

Les også

Trump bidro til Oljefond-løft

Dessuten har endringer i kronekursen har samlet sett bidratt med å øke fondets verdi med over 1.000 milliarder kroner siden 1998. Særlig har kronesvekkelsen de siste årene bidratt.

Hvis avkastningen blir negativ og kronen styrker seg, så vil det ha stor effekt på fondets verdi. I 2009 bidro en sterkere krone isolert sett til å redusere fondets verdi med 418 milliarder kroner.

Verdien falt i 2002

Oljefondet klarte å unngå det som regjeringen hadde sett for seg i Nasjonalbudsjettet for 2017 – nemlig en nedgang i fondets verdi.

Regjeringen hadde spådd at fondet ville være verdt 7.420 milliarder kroner ved inngangen til 2017, men fasiten ble altså 7.510 milliarder kroner.

Fondet har bare mistet verdi én gang siden oppstarten, nemlig i 2002 da det falt i verdi med fem milliarder kroner til 609 milliarder kroner.

Den gang var årsaken en styrket kronekurs og fallende aksjemarkeder, som motvirket en overføring på 125 milliarder kroner fra regjeringen til fondet.

USA bidro til avkastningen

Grunnen til at fondet unnslapp verdifall i 2016 er blant annet solid avkastning på aksjer – særlig i USA hvor aksjeavkastningen ble på hele 15,5 prosent.

– Det amerikanske aksjemarkedet har gjort det bedre enn både det europeiske og det asiatiske og også fremvoksende markeder i mange år, sier Slyngstad.

– Vi har hatt glede av våre investeringer i USA, sier NBIM-direktøren, som understreker at renteavkastningen ikke har vært like bra som aksjeavkastningen.

Slyngstad bekrefter at dollaren har hjulpet fondet.

– Dollaren har jo styrket seg betydelig gjennom mange år nå, det er vel 15 år nå siden sist den var på samme nivå, på handelsvektet basis, sier Slyngstad.