Økonom om de lave inflasjonstallene: – Prisveksten kan bli ubehagelig lav

Lav prisvekst har ligget som en klam hånd over flere av verdens største økonomier, og har tvunget mange sentralbanker til å ta i bruk kraftige våpen. Nå kan det samme være i ferd med å skje i Norge.

Fredag kom sjokktallene: den norske kjerneinflasjonen falt med 0,5 prosentpoeng fra januar til februar.

Det ble en kraftig skivebom for Norges Bank, som på forhånd hadde anslått en kjerneinflasjon på 2,55 prosent ifølge siste pengepolitiske rapport.

Årsveksten ligger nå på 1,6 prosent. Det er hele 0,9 prosentpoeng unna inflasjonsmålet til sentralbanken.

Det mest sentrale virkemiddelet for å motvirke lav inflasjon er å senke styringsrenten. Den er imidlertid allerede på historisk lave 0,5 prosent.

Det sies at vi med oljebremsen ble likere mange av våre handelspartnere, som eksempelvis eurosonen. Men svekkelsen i den norske kronen gjorde også at vi fikk en prisoppgang og oppgang i inflasjonen i 2014 og 2015.

Nå som kronen har styrket seg relativt mye den siste tiden, bidrar dette nå til å senke prisveksten i Norge kraftigere og raskere enn ekspertene hadde sett for seg.

Da kan en lure på om den lave inflasjonen kan sende oss ut i samme spor som blant annet Japan, USA, eurosonen og Sverige, som har operert med null- og negative renter, i tillegg til iverksettelsen av storstilte kjøp av verdipapirer (kvantitative lettelser), populært kalt pengetrykking.

Hvor stopper det?

– Vi skal hvert fall ikke utelukke muligheten for at prisveksten blir ubehagelig lav fremover, sier seniorøkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov til E24.

Tøffe tider

For det er nettopp stagnert prisvekst som har gjort at flere av våre handelspartnere har sett seg nødt til å sette negativ styringsrente og rulle ut storstilte kjøpsprogram i forsøket på å få de økonomiske hjulene til å rulle igjen.

Negativ rente noe man i utgangspunktet prøver å unngå, fordi man «bruker opp» verktøyene ettersom det er begrenset hvor langt ned under nullmerket man kan gå. Men ser det mørkt nok ut, må man ta i bruk de verktøyene man har. Og de siste årene er det mange som har fått smake på utfordringene ved å bekjempe lav inflasjon:

Tror inflasjonen skal lenger ned

Hovedgrunnen til at Norge har unngått problemene så langt er kronesvekkelsen i kjølvannet av at oljeprisene falt kraftig. Men nå fases effekten av den historiske svekkelsen ut, noe som bidrar til den lave prisveksten.

Hov er med det ikke overrasket over at tallene i Norge også peker nedover nå.

– Så lenge kronen svekket seg klarte vi å holde inflasjonen oppe, og etter hvert også noe over inflasjonsmålet. Men når kronen ikke lenger svekker seg, vil inflasjonen nå toppen. Da er prisene justert opp til et nytt og høyere nivå, men inflasjonen vil etter hvert gå nedover. Det er fordi inflasjonen er et uttrykk for prisendring, ikke prisnivå, forklarer Hov.

– Norges Bank har regnet med denne effekten, men den har kommet mye raskere og sterkere enn de trodde, sier Hov.

Han mener at nedgangen i inflasjonen også har vært langt mer omfattende enn hva som kan forklares ut ifra kronekursen.

Hov referer også til at det man forenklet kaller innenlandsk inflasjon – altså prisveksten på norskproduserte varer og tjenester, også har kommet mye ned. Og mer enn hva Norges Bank har sett for seg.

Grunnen er at lønnsveksten har nådd lave nivåer, og dette gir lav kostnadsvekst i bedriftene. Da blir også prisene i butikkene dempet. I tillegg er det fremdeles en del ledig kapasitet i bedriftene, som igjen bidrar til avdempet prisvekst. Summen er at den innenlandske inflasjonen blir lav, forklarer Hov.

Og fremtidsutsiktene peker samme vei, mener økonomen.

– Fremover er det ikke så mye som holder prisveksten oppe. Vi tror at inflasjonen skal mer ned. I løpet av året kommer vi til å oppleve deflasjon i importprisene.

Inflasjonen kan også påvirkes av hva aktørene i økonomien forventer at den kommer til å være. Forventer man for eksempel høy inflasjon, vil lønningene presses opp for å holde tritt med prisveksten. Andre veien blir det motsatt.

– Vi tror kjerneinflasjonen kan komme ned mot 1-tallet innen sommeren. Så spørs det hva som skjer med forventningene. De har holdt seg rimelig stabile i perioden inflasjonen var høy. Men det gjenstår å se om dette vil holde også den andre veien.

Norges Bank har som hovedoppgave å holde inflasjonen nær målet.

– I de landene som har hatt negativ rente en stund nå, som Sverige og eurosonen, har sentralbankene vært opptatt av å forhindre en negativ spiral. Nemlig at lav prisvekst kan gi lavere forventninger, som kan gi faktisk lavere prisvekst igjen. Man skal ikke undervurdere denne effekten i Norge, mener Hov.

Sitter langt inne å kutte

Analytiker i Nordea Markets, Erik Bruce, tror rentekuttene i Norge er forbi.

– Neste endring blir nok en økning. Selv om det er lenge til, legger han til E24.
Hans prognoser er at inflasjonen vil bli liggende på rundt 1,5 prosent, og at den kommer til å ligge der lenge.

Han tror ikke at Norges Bank er like opptatt av lav inflasjon som for eksempel den svenske Riksbanken.

– Så lenge det ikke blir deflasjon, tror jeg ikke det vil skape bekymringer i Norges Bank. Vi har hatt en spesiell utvikling med tanke på at oljeprisen er halvert, og vi er inne i en omstilling. Det ser ut til at Norges Bank har akseptert det, sier Bruce.

Marius Gonsholt Hov tror imidlertid det er en liten vekker for markedet at vi har fått så lave tall nå.

– Man har lent seg tilbake og hevdet at det var slutt på kuttene. Men inflasjonstallene i det siste har ikke bare vært lavere enn hva Norges Bank har trodd, den har også vært betydelig lavere enn ventet i markedet.

– Når det er sagt tror også jeg at det sitter fryktelig langt inne å kutte renten. Til det er Norges Bank for redd for utviklingen i boligmarkedet. Så til uken kommer nok Norges Bank til å legge frem en rentebane som er temmelig lik den fra desember, sier Hov.

Rentebanen fra desember inneholder en 40 prosent sannsynlighet for rentekutt. Det betyr at det er mer sannsynlig at renten holdes i ro dette året, enn at den kuttes.

– Men ser vi litt lenger frem enn til det kommende rentemøtet, skal vi ikke undervurdere risikoen for ubehagelig lav inflasjon. Selv om vi i utgangspunktet venter en uendret styringsrente de neste årene, vil jeg ikke hevde bombastisk at rentebunnen er nådd, sier Hov.