MDG vil ha borgerlønn i Oslo

– Dette er ikke lenger en våt hippiedrøm, sier bystyrekandidat for MDG i Oslo. Høyre frykter det blir en fattigdomsfelle, mens Arbeiderpartiet mener det er en fallitterklæring.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår i sitt valgprogram at borgerlønn prøves ut i to av Oslos bydeler.

Det vil si at alle innbyggere får utdelt en viss sum, uavhengig av behov, og uten å måtte gjøre noe for pengene. Denne grunninntekten skal erstatte andre offentlige ytelser som blant annet dagpenger og arbeidsavklaringspenger, og vil ikke falle bort hvis man kommer i arbeid.

– Utgangspunktet er at vi ønsker å sikre en universell ytelse, så man får mer frihet enn hos NAV, der det både er mer byråkrati og krav om å følge aktiviteter for å få stønad, sier MDGs Rauand Ismail til E24.

De siste meningsmålingene viser at dagens rødgrønne byråd ligger an til å beholde makten i Oslo, ifølge VG. Ap, SV og MDG tok over i 2015, med Rødt som støtteparti.

Alna og Gamle Oslo

Partiet ønsker å ta initiativ overfor staten til å prøve ut borgerlønn i bydeler som for eksempel Alna og Gamle Oslo, der andelen av folk på arbeidsavklaringspenger (AAP) er størst. AAP er ment å sikre inntekt i perioder der sykdom eller skade fører til at man trenger hjelp fra NAV for å komme i jobb.

Størrelsen på beløpet som MDG vil utbetale, er foreløpig ikke avklart.

– Men ingen som mottar stønad i dag skal gå ned i levestandard ved en eventuell overgang til borgerlønn, sier MDG-politikeren.

Han tror ikke dette nødvendigvis er løsningen på alle problemer.

– Det er verdt å prøve ut hvis det kan få flere i arbeid, bedre helse og økt trivsel. Vi kan ikke bare legge til grunn at dagens stønader er perfekte.

Lønn uten å jobbe

Om borgerlønn faktisk får flere ut i arbeid er foreløpig et ubesvart spørsmål. Oslo Høyre-leder Heidi Nordby Lunde er skeptisk.

Hun mener borgerlønn er usosial politikk og frykter at det kan bli en fattigdomsfelle for svært mange.

– På kort sikt kan det virke fristende, men på lang sikt avskjærer det deg fra å komme inn i et arbeidsliv som endrer seg raskt, sier hun.

– Hvis inntekten du kan få uten arbeid er tilnærmet lik den du får ved å jobbe, sier det seg selv at det kan være lettere å velge vekk arbeid, forklarer Høyre-politikeren.

Nordby Lunde sammenligner borgerlønn med kontantstøtten.

– Når venstresida mener en ettårig kontantstøtte på 90.000 kroner til småbarnsforeldre trekker mødre ut av arbeidslivet, så skulle jeg tro vi kunne enes om en lignende sammenheng for et større beløp av livsvarig karakter.

Høyre ønsker heller å satse på å inkludere flere i arbeidslivet, enn å skyve folk ut på passive ytelser.

Forhandlingsspørsmål

På spørsmål om hvor realistisk borgerlønn i Oslo er, svarer MDGs Ismail:

– Det er et forhandlingsspørsmål. Vi har tross alt fått gjennomslag for andre saker i bystyret som andre i utgangspunktet har vært uenige i. Det er snodig om vi skal være så redde for å se om velferdsstaten kan bli bedre.

MDG håper på støtte fra byrådspartner Arbeiderpartiet og SV i Oslo, og ser ikke bort fra at Venstre kan gi støtte å få satt i gang prøveprosjektet.

Venstre, som tidligere har foreslått å prøve ut borgerlønn, har imidlertid lagt det fra seg etter utredninger som viste at det ble for dyrt.

– Vi mener det er altfor dyrt for Oslo å prøve ut, og vil gå på bekostning av viktige satsinger som bedre skole og kollektivtilbud, sier Haakon Riekeles, nestleder i Oslo Venstre.

Bydelen Alna og Gamle Oslo har drøyt 100.000 innbyggere.

– En borgerlønn på for eksempel 2G (folketrygdens grunnbeløp) til alle, vil da koste nesten 20 milliarder kroner. Det er utrolig at et parti som sitter i byråd foreslår noe så økonomisk uansvarlig, sier Riekeles.

Innsparing på byråkrati

MDG håper å se en effektiviseringsgevinst av prøveordningen, som i så fall må skje i samarbeid med staten og NAV-kontorer.

– Over tid håper vi at ordningen kan bli mindre kostbar, ved at byråkratiet effektiviseres og færre må følges opp. Det er interessant å se hvor effektivt det vil være og hvor gevinstene er, sier Ismail.

Han mener at tanken bak borgerlønn er å unngå nettopp fattigdomsfeller, ved at alle føler de er med i samfunnet uansett hvor høy eller lav inntekt de har.

– Vi vil unngå at folk forblir i NAV-systemet. Målet er at flere velger å gå ut i jobb, når de ikke behøver å være redd for å miste stønader, sier han.

Ap: Feil medisin

Leder for Arbeiderpartiet i Oslo, Frode Jacobsen, synes også borgerlønn er en dårlig idé.

– Det er feil medisin. Først og fremst fordi det blir et uttrykk for at man gir opp folk, og sender et signal om at samfunnet ikke trenger dem, sier han.

Han understreker at verdien av arbeid er en grunnleggende del av partiets politikk, at alle skal bidra, og at plikter og rettigheter henger sammen.

– Borgerlønn vil bryte den sosiale kontrakten i samfunnet og være en fallitterklæring, sier Jacobsen.

Han frykter også at det i praksis vil være å demontere sikkerhetsnettet som er bygd opp over generasjoner.

– Det kan godt være at vi må se på trygdeordningene, men det skal være sosiale nett når man trenger det, sier politikeren, som heller vil gjøre mer for å øke deltagelsen i arbeidslivet.

– Det å få folk i arbeid er det beste man kan gjøre. Det handler om hvordan vi ser på verdien av arbeid. At flere bidrar til fellesskapet og føler at de er til nytte, er ikke bare et økonomisk gode, det skaper også et varmere samfunn, sier han.

Heller ikke Sosialistisk Venstreparti (SV) vil støtte borgerlønn.

– Vi har heller troen på å senke terskelen for å få flere inn i arbeidslivet, enn å la folk gå hjemme på borgerlønn. Vi har mer tro på et samfunn der det lønner seg å jobbe, sier Sunniva Holmås, leder for Oslo SV.