Knusende rapport om Norges tilstand: Forfall på 2.600 milliarder

Hele 2600 milliarder må til for å få god standard på veier, jernbane og offentlige bygninger. Det er dommen fra ekspertene som står bak den knusende rapporten om Norges tilstand.

KLIMAPROBLEMER: Naturkreftene blir sterkere og krever mer robust infrastruktur. E6 på Røykenes fikk kjenne det da mange tusen kubikk med masse raste ut i 2010. Bruddstedet delte Norge i to. Flommen kom som følge av rekordvarme og påfølgende enorm snøsmelting.

Scanpix
Publisert:,

– Beløpet overrasker ikke oss, sier NHO-direktør Petter Brubakk.

De har selv anbefalt at vi må investere 1100 milliarder de neste 20 årene på statlige veier og jernbane, og han mener derfor 2600 milliarder høres rimelig ut for all norsk infrastruktur.

– Vi må gjøre mye nytt. Det aller viktigste er å prioritere infrastruktur høyere i de årlige statsbudsjettene. Og vi må få raskere planlegging og bedre utføring, slik at vi får mer ut av pengene. Jeg uenig i at man skal se på oljefondet som en pengebinge som skal tappes mer, sier Brubakk.

Disse broene har truet bæreevne

- Truet

Oljefondets markedsverdi danser for øyeblikket rundt 7000 milliarder kroner, avhengig av aksjemarkedet.

Investeringene er spredt globalt utenfor Norge. Men rapporten State of the Nation, fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF), forteller oss at vi bør gjøre store investeringer også her hjemme. Uavhengige eksperter og RIFs egne fagfolk har kartlagt vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet.

FORFALL: Dette er ekspertenes dom over norsk infrastruktur. Karakterene går fra 1-5, der 5 er best. Estimert kostnad er for oppgradering til karakter 4.

Scanpix/VG

– Vi mener at de områdene der både funksjonaliteten og fremtidssikringen er truet, bør prioriteres for at ikke forfallet skal øke. Det gjelder både fylkesveier, jernbane og kloakkrør. Men også vannforsyningsanleggene, skolene, sykehusene og de kommunale veiene er i faresonen og må prioriteres, sier direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF.

Professor Ola Grytten sier «rapporten kan være et argument for å bruke mer penger»:

– Det vil effektivisere norsk økonomi og næringsliv, og man kan ta ut viktige gevinster etter at oljealderen er slutt, sier Grytten ved institutt for samfunnsøkonomi på NHH.

Klimaforandringer og befolkningsvekst er utfordringer som setter enda større krav til infrastrukturen vår, ifølge rapporten. RIFs eksperter ser et mønster der områder som finansieres av kommunene og fylkeskommunene er verst stilt.

Skylder på hverandre

KRITISK: NHH-professor Ola H. Grytten.

Tor Erik H. Mathiesen

– Trenden er at staten er rik og kommunene fattige. Og det ser vi på de forskjellige sektorene, selv om jernbanen er et unntak, sier Skudal Hansteen.

Norges største parti vil ikke snakke om mer bruk av oljepenger. De mener dagens regjering prioriterer skattekutt til de som tjener mest, fremfor investeringer i infrastruktur:

– Vi bør bruke mer penger på de riktige tingene. På å bygge skoler, barnehager, jernbane og sykehus i stedet for på skattekutt til de rikeste fem til ti prosent av oss. Det handler om prioriteringer. En videreføring av regjeringens skattekuttpolitikk gir oss om lag 60 milliarder kroner mindre til slike investeringer bare i løpet av fireårsperioden, sier Marianne Marthinsen (Ap) i finanskomiteen på Stortinget.

Utspillet provoserer samferdselsministeren:

– Det er en freidig påstand når fakta er at 2015-budsjettet er første år på mange tiår at vedlikeholdsetterslepet reduseres. Og vi ligger foran skjema på Nasjonal Transportplan i bevilgninger til samferdsel, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til VG.

– Må prioritere vedlikehold

KRITISK: Administrerende direktør i Rådgivende ingeniørers forening, Liv Kari Skudal Hansteen, med rapporten State of the Nation i 2010.

Morten Holm

Rapporten slår blant annet fast at vi må prioritere oppgradering av dagens veier og ikke bygge nytt. Marthinsen innrømmer på eget initiativ at politikere er opptatt av nye prosjekter:

– Vi som politikere må være flinkere til å prioritere vedlikehold, særlig innenfor vei og jernbanesektoren. Det er selvfølgelig morsommere for politikere, uavhengig av partitilhørighet, å klippe snoren på nye prosjekter fremfor å vedlikeholde det vi allerede har, sier Marthinsen.

Professor Grytten presiserer at det alltid vil være udekkede behov.

– Norge kan ikke på kort tid dekke alle disse hullene. For da vil norsk økonomi går over styr. Man må gjøre det innenfor budsjettrammer som ikke er ødeleggende.

JERNBANE

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11270

Anlegget er i en dårlig forfatning og funksjonaliteten er truet. Teknisk levetid for store deler av nettet er utløpt eller i ferd med å løpe ut. Punktligheten er for lav, og for godstrafikk er punktligheten på et kritisk lavt nivå – under 80 %.

FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11274

Statsbudsjettene de siste årene har oppfylt Nasjon Transportplan, og fortsetter det slik vil det være tilstrekkelig for å oppnå ønsket standard på jernbanen i 2050.

FENGSLER

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11270

Bygningene har en svært dårlig tilstand og står overfor funksjonssvikt, som betyr risiko for stenging. Over 30 % av bygningsmassen er både lite egnet til dagens formål og samtidig lite tilpasningsdyktig.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11277

Det er behov for omfattende investeringer. Statsbudsjettets økning på 50 mill. til fengsler er langt fra nok i forhold til behovet.

FYLKESVEIER

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11270

Omtrent 45 prosent av fylkesveiene har dårlig eller svært dårlig dekketilstand. I mange år har rammene til drift og vedlikehold for fylkesveier ligget under det som skal til for å opprettholde den tekniske tilstanden, og etterslepet har økt.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11276

Vi bruker for lite penger på fylkesveiene og det varierer også veldig fra fylke til fylke. Til sammenligning bruker staten 10 ganger så mye til investeringer per kilometer riksvei.

RIKSVEIER

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11273

Det er et stort vedlikeholdsetterslep og store deler av riksveinettet har en veistandard som ikke tilfredsstiller veinormalenes krav.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11274

Tendensen er positiv, men det er viktig å jobbe aktivt for å opprettholde dagens rammer til drift og vedlikehold slik at etterslepet ikke øker.

KOMMUNALE VEIER

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11273

Manglende vedlikehold over lang tid og siste kartlegging i 2009 viste at 10 % av veinettet hadde akutt behov for utbedring. 30 % av veinettet hadde en eller flere veielementer som ble vurdert som utilfredsstillende.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11276

Dersom vedlikeholdsetterslepet skal reduseres må kommunesektoren prioritere økte midler til dette feltet. Dette er særlig viktig med tanke på de økte kostnadene som vil komme i forbindelse med tilpassing til fremtidens klima.

KLOAKK OG AVLØP

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11270

Kun rundt halvparten av kommunene overholder alle kravene om rensing. Ledningsnettet har betydelige svakheter med tanke på kapasitet og kvaliteten på rørene er også varierende.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11276

Mye taler for at vi ikke er rustet til å håndtere klimaendringer. Ekstremvær kan føre til store skader på infrastruktur. Med dagens opprustningstakt og mangel på fagkompetanse er fremtidsutsiktene dystre.

VANNFORSYNING

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11273

En del vannverk tilfredsstiller ikke drikkevannsforskriften. Vannkvaliteten er sårbar overfor forurensning fra mennesker og dyr. Gjennomsnittlig lekkasje i norsk vannforsyning er 32 %, noe som er veldig høyt sammenlignet med andre europeiske land som har helt ned mot 8 %.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11276

Med dagens utskiftingstakt vil det ta over 50 år før vi oppnår tilfredsstillende standard på ledningsnettet. Klimaendringer representerer en stor utfordring for vannforsyningen. Mer ekstrem nedbør gir større avrenning og mer forurenset råvann.

HELSEBYGG

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11273

Halvparten av bygningsmassen fremstår som utilfredsstillende eller svært dårlig. Flere store helseforetak har hatt en negativ utvikling i tilstand de siste årene.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11276

Det samlede investeringsnivået i vedlikehold, oppgradering og utvikling i sektoren er betydelig lavere enn behovet.

KOMMUNALE BYGG

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11273

Dette omfatter alle kommunale og fylkeskommunale bygg samt kirker. To tredjedeler av bygningsmassen fremstår som delvis utilfredsstillende eller dårlig.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11276

De klart største barrierene for godt vedlikehold er økonomiske ressurser og manglende fokus hos politisk ledelse. Vedlikeholdsetterslepet øker fordi det brukes under halvparten av det som anbefales.

FLYPLASSER

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11272

Flyoppstillingsplasser og banesystemer får høy karakter, mens terminalbygninger og andre bygninger er eldre.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11274

RIF har sett på sikkerhet, sikring av arealer, flysikring, ytre miljø og økonomi. Utsiktene frem mot 2050 er positive.

ENERGIPRODUKSJON

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11272

Norske energiproduksjonsanlegg holder en god standard. Det utføres planlagt vedlikehold og revisjon, samt at det gjennomføres analyser for opprustning og utvidelser.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11275

Norge står overfor en omfattende omstillingsprosess fra bruk av fossil energi til fornybar energi.

ENERGIDISTRIBUSJON

KARAKTER:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11272

Elektrisitetsnettet har i hovedsak tilfredsstillende standard. Både leveringskvaliteten og leveringssikkerheten er god per i dag.
FREMTID:

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/11274

Norge har stort potensial til å produsere mer fornybar kraft for Europa. For å få dette til må integrasjonen mot det europeiske elektrisitetsnettet fortsette med flere mellomlandsforbindelser.

Les også

Norske Skog får utsatt gjeldsforfallene

Les også

Koster minst én milliard å bytte navn

Les også

Sjeføkonom tror SSB er «vel optimistiske»