MYSTISK: Hvordan kan man selge egg med tap? Bildet av denne lekre eggerøren er fra en annen sak.

Eggerøre og det store smørmysteriet

Egg selges med tap, mens smør har økt kraftig i pris. Du kan være ganske sikker på at du vil ta regningen til slutt. Uansett.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Helt uten sammenligning for øvrig, men dagligvarebransjen minner meg ofte om Winston Churchills beskrivelse av Russland som «en gåte, pakket inn i et mysterium, på innsiden av et enigma». Eventuelt er det med matpriser som med pølser og politikk: Den som vet hvordan de lages, får aldri igjen en rolig natts søvn.

Dagligvarebransjen er en kamp om 200-milliarder kroner. Aktørene er bønder, næringsmiddelindustri, importører og kjedene. De slåss om deg som kunde – og ofte mot hverandre.

Prisen på matvarer har gått opp 12 prosent på et år, og vi må 40 år tilbake i tid for å finne noe lignende. Vi har alle blitt som gamle bestemødre og sukker over at kaffen er så dyr.

Hvis noen hadde fortalt meg for noen år siden at ordet «krympflasjon» skulle bli brukt i en tittel i tabloidavisen VG, ville jeg skoggerledd. Nå har vi lært det like raskt som «kohort» under pandemien.

De grunnleggende årsakene til prisøkningene er ubestridelige. Stor etterspørsel etter varer post-korona, økte energikostnader, trøbbel i leveringslinjene, krigen i Ukraina, dårlig vær ...

Det er ingen grunn til å betvile at matvarene som kjedene kjøper inn, har steget svært kraftig i pris. Det er kanskje også grunn til å tro matvarekjedene når de sier at disse økningene ennå ikke er lesset fullt og helt over på forbrukeren.

Kjedene holder rett og slett litt igjen av frykt for å tape kunder. Normalt vil prisnivået synke litt gjennom høsten ettersom kjedene konkurrerer om dine matpenger. I år blir spørsmålet hvor mye de vil øke.

Det er som den gamle blunkeleken: den som må blunke først – øke prisene for kraftig – vil tape.

Men at kjedenes innkjøpspriser går opp, er bare en del av det større bildet.

Les også

RØE ISAKSEN: Neppe noen dugnad fra Coop

Bare tenk på smørmysteriet.

For de som vil leke seg litt, har VG har laget en artig nettløsning hvor du kan sjekke prisøkningen på forskjellige varer. Som forventet, er det meste blitt dyrere.

Men hvilke varer som øker i pris, og hvor mye de øker, gir slett ikke alltid mening hvis vi bare baserer oss på at dette skyldes energipriser og krig.

Smør er stort sett produsert i Norge, av norske bønder som har fått et rekordgodt landbruksoppgjør og har en kompensasjonsordning som dekker deler av energikostnadene.

Det siste året har prisen økt med 21,7 prosent. Men på ti år har økningen vært på hele 75 prosent!

Det kan virke som en gåte pakket inn i et mysterium. Men det blir bitte litt klarere hvis vi ser på utvalget av smør i butikkene. Tine er så å si smørmonopolist.

Neste steg i smørmysteriet introduserer forrige ukes eggerøre. I superenkel bedriftsøkonomi har man lært at prisen på en vare er innkjøpspris, kostnader pluss en viss margin.

Men dagligvarekjedene har tusenvis av varer å styre med. Prisen fra leverandør endres bare to ganger i året, men prisen til forbruker endres kontinuerlig.

I saken om de krympende eggekartongene, som ble en skikkelig eggerøre for Norgesgruppens Kiwi-kjede, sa talspersonen noe interessant til NRK:

– Det var en kunstig lav pris [på eggene, red.anm.] over en lang periode, og det er ikke bærekraftig å selge med tap over tid.

Eggene var en del av kjedens egne merkevarer, og de ble altså solgt med tap. Et slags utslag av veldedighet? En feiring av eggets sentrale plass i nordmenns kosthold? Ren kjærlighet til eggerøren?

Nei, men et ganske interessant innblikk i hvordan kjedene lokker deg som forbruker.

Prisøkninger skyves mellom forskjellige varer. De varene du er mest oppmerksom på, for eksempel kjøttdeig til fredagstacoen, er det hard konkurranse om. Da må de være relativt rimelige for å lokke til seg kunder.

De varene du ikke tenker så mye over, er det ikke så sterk priskonkurranse på. De blir tilsvarende dyrere.

Så smøret kan «subsidiere» egg som selges med tap, eller rimelig fredagstaco tjenes inn på tannpasta og servietter. I teorien kan kjedene også bruke ekstra påslag på kjente merkevarer til å «subsidiere» egne billigmerker.

Dagligvarekjedene er opptatt av å fortelle at de vil tjene mindre i år enn i fjor. Det er trolig riktig. Pandemien ga en innenlandsk handelsbonanza for dagligvarer, og prisøkningene påvirker selvfølgelig folks handlekurv.

Men selv om kjedene kanskje holder igjen nå av frykt for å miste kunder til konkurrentene, vil prisene fortsette å øke. På sikt vil bransjen søke å opprettholde sine vante marginer – i verste fall vil marginene kunne øke fordi de legger på noen øre ekstra som folk ikke merker når alt uansett blir dyrere.

Hvis prisen på en porsjon eggerøre plutselig skulle gå ned, kan du være ganske sikker på at du vil betale for gleden på en annen måte.

Les også

RØE ISAKSEN: Skal det være litt politikk med på kjøpet?

Les også

RØE ISAKSEN: La dem spise ... demokrati

Publisert:
Gå til e24.no