Kredittstrateg: Trumps budsjettavtale kan gi norsk rentehopp

USAs varslede gjeldsopptak vil presse opp lånekostnadene i det amerikanske pengemarkedet, men også gi en ekstra stor renteoppgang i Norge i høst, spår kredittstrateg Lars Mouland.

AVTALE: President Donald Trump kunngjorde i forrige uke at republikanerne og demokratene i Kongressen var enige om en toårig budsjettavtale.

Foto: Susan Walsh AP
Publisert:

– Det kan ofte ta litt tid før slike ting blir priset inn i det norske markedet, men vi er ganske sikre på at det kommer, sier Mouland i Nordea til E24.

I USA har finansdepartementet varslet store låneopptak etter budsjettavtalen som ble kunngjort av president Donald Trump i forrige uke, og banket gjennom i Senatet torsdag, og signert av Trump fredag.

Det vil presse opp lånekostnaden i pengemarkedet i USA, som igjen vil føre til økt rente i det norske pengemarkedet, tror kredittstrategen.

Årsaken er den spesielle koblingen mellom pengemarkedet i USA og Norge, som innebærer at endringer i førstnevntes pengemarked smitter over på norske renter.

E24 (+): Derfor går Norges Bank mot strømmen

Spår rentehopp

Effekten kommer i tillegg til det Nordea tror blir en renteøkning fra Norges Bank neste måned.

– Og når det kommer på toppen av en renteheving i september, som vi ser som veldig sannsynlig, kan det gi en pengemarkedsrente i Norge tett oppunder to prosent allerede i september, sier Mouland.

Pengemarkedsrenten er i dag på 1,62 prosent, opp fra 1,27 prosent ved årsskiftet. Det har skjedd etter at Norges Bank har satt opp styringsrenten til 1,25 prosent, og varslet at det trolig vil komme flere rentehevinger.

Bankene har fulgt etter og satt opp rentene på boliglån. Norges Banks renteplan innebærer at boliglånsrentene skal videre opp.

USA-effekten kan også medføre en ekstra stor rentejustering for boliglånskundene, tror Mouland.

– Bankene justerer ofte boliglånsrenten i forbindelse med rentejustering fra Norges Bank, sier han og fortsetter:

– Og hvis Norges Bank hever i september, som vi venter, samtidig som pengemarkedspremien har kommet opp kan det være at bankene justerer opp boliglånsrenten mer enn 25 punkter (0,25 prosentpoeng, som har vært den typiske størrelsen på rentejusteringen).

Les også: NHO-topp ut mot Norges Bank: – Vi trenger ikke flere renteøkninger

– Ingen har fasiten

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Ifølge analysesjef for kreditt i Sparebank 1 Markets, Pål Ringholm, har det vært et par tilfeller de siste årene hvor norske renter har blitt trukket opp av amerikanske forhold, deriblant under en reform av pengemarkedsfond.

Hva som vil skje denne gangen er likevel usikkert, mener han.

– Ingen av oss har fasiten, men det er rom for at det kan skje. Likevel er det så mye annet som kan skje samtidig i markedet at det er vanskelig å bare ta én effekt.

Les også: Økonomer: Dette kan stanse Olsens rente-ekspress

Ser smitteeffekt til norske renter

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette gjør sentralbankene når de ikke lenger kan kutte rentene

Mouland i Nordea beregner at finansdepartementet i USA skal bygge opp sin buffer med 200 milliarder dollar etter budsjettavtalen som åpner for nye gjeldsopptak.

– Det er ganske store bevegelser det er snakk om på kort sikt, sier han.

Fordi dette trekker mye penger ut av banksystemet vil lånekostnaden i pengemarkedet måtte stige for å lokke nye penger inn, ifølge Mouland.

Rentekoblingen mellom USA og Norge gjør at den økte lånekostnaden vil smitte over på den norske pengemarkedsrenten Nibor, som danner grunnlaget for renten på alt fra boliglån til bedriftenes lån, ifølge kredittstrategen.

– Den norske pengemarkedsrenten er veldig avhengig av den amerikanske, slik som hele det norske pengemarkedet er bygd opp og hvordan norske banker finansierer seg.

– Når pengemarkedspåslaget stiger i USA stiger det også i Norge, ganske én
til én, sier han.

Les også

«Usmakelige» gjeldsregister-lånetilbud fjernet

Les også

Venter negative renter i Europa gjennom hele 2020-tallet

Her kan du lese mer om