Trygderetten varslet om feil i 2017 – NAV tok ikke grep

Allerede høsten 2017 varslet Trygderetten om at NAV var på ville veier da de nektet å betale ut trygdepenger til folk som oppholder seg i andre EØS-land. Men NAV endret likevel ikke praksis.

UNDER PRESS: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

Tore Kristiansen, VG
Publisert:,

Mellom juni 2017 og mars 2018 sendte Trygderetten hele ni saker tilbake til NAV. Begrunnelsen til Trygderetten var at NAV hadde brukt loven feil.

Det kommer frem i et brev som Trygderettens leder Trine Fernsjø sendte til Arbeidsdepartementet mandag.

Trygderetten anslår at de har hatt om lag 80 ankesaker om retten til kontantytelser i EØS-området siden 2012.

Les også

Nav-skandalen: Trygdemottagere uriktig dømt til fengsel

Endret ikke praksis

«Trygderettens avgjørelser i disse sakene førte ikke til at NAV la om sin praksis», skriver Fernsjø i redegjørelsen.

NAV anket ikke sakene inn for lagmannsretten, og korrigerte heller ikke rundskrivet til folketrygdloven i henhold til Trygderettens nye praksis.

Fernsjø sier til VG at hun ikke har et tall på hvor mange ganger de gjorde NAV oppmerksom på feilen.

– Vi har gjort det vi skal gjøre. Vi har behandlet enkeltsaker og i behandlingen har vi gjor NAV oppmerksom på at vi er uenig i rettsanvendelsen, sier Fernsjø til VG.

Hun vil kun gi en kort kommentar, og vil ikke svare på hvordan hun har opplevd prosessen.

– Det er ikke naturlig for meg å kommentere, sier Fernsjø.

Få oversikt her - se tidslinje:

NAV: – Vurderingen tok tid

VG har bedt NAV svare på en rekke spørsmål om forløpet i saken. Etaten har svart skriftlig:

Ifølge NAV mottok de kjennelsen fra Trygderetten i juni 2017, med det de oppfattet som at Trygderetten stilte spørsmål ved NAVs tolkning av lovbestemmelsen.

NAV viser til at Trygderetten likevel fortsatte å la NAVs tolkning ligge til grunn i flere vedtak høsten 2017. Først i desember samme år gjorde Trygderetten et vedtak der de ga uttrykk for at de mente NAV tok feil.

I juli 2018, et halvt år senere, skal NAV ha kontaktet sin egen ledelse i Arbeids- og velferdsdirektoratet og bedt om en faglig vurdering.

Da ville NAV vurdere å rette et søksmål mot Trygderetten for å overprøve deres vurdering, eller ta sakene til lagmannsretten.

– På denne bakgrunnen ba vi om en grundig juridisk vurdering. Dette er kompliserte vurderinger i grensen mellom norsk lov og EU/EØS-rett, det har derfor tatt lang tid å konkluder i saken, skriver NAVs kommunikasjonsstab til VG.

– Konklusjonen var at vår praksis hadde vært basert på en feil tolkning.

Over 2000 kan være rammet

Mandag ble det kjent at NAVs feiltolkning av EØS-regelverket har ført til at et titalls personer er uskyldig dømt for trygdesvindel. Ifølge NAV-direktøren kan så mange som 2400 saker være rammet av feiltolkningen.

Det kan enkelt forklart gjelde personer som:

  • Har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge
  • Og har oppholdt seg i et annet EØS-land
  • Og har fått behandlet sin søknad om ytelser etter 2012

Personene må også ha oppfylt visse krav for å ha rett på ytelsene, ifølge NAVs oppdaterte regler for mottagere av arbeidsavklaringspenger, pleiepenger og sykepenger.

Advokat: – NAV valgte likevel å gå imot

Selv om Trygderetten endret praksis andre halvår 2017, fortsatte NAV å gi avslag i mars 2018. Det sier advokatfullmektig Siri Fuglestad i Advokatfirmaet Salomon-Johansen.

Hennes klient fikk plutselig beskjed om at NAV stanset utbetaling av arbeidsavklaringspenger i mars 2018. Klienten var i et annet EØS-land.

– Jeg klaget til NAV og viste til EØS-reglene om fri bevegelse, og et rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Jeg trodde saken ville bli oppklart raskt, men NAV opprettholdt i stedet vedtaket om å stanse utbetalingene, sier Fuglestad.

Les også

Rødt-Moxnes: Vurderer mistillit mot Hauglie

Hun har anket saken på vegne av klienten, og viste til endringene i Trygderetten. Dette er ennå ikke avgjort. Saksbehandlingstider hos NAV kan være lange, sier Fuglestad.

– Jeg syns det er ganske uforståelig, når akkurat denne EØS-bestemmelsen blir påpekt. Likevel velger NAV å gå imot, sier Fuglestad.

– Det er utrolig viktig at dette kommer fram, og at folk blir gjort kjent med at de kan ha et krav mot NAV.

Hun vil ikke gå inn i detaljene til hennes klients sak, før han har fått ta stilling til hva han nå vil gjøre.

– Dette er ytelser min klient er avhengig av for å leve. Som med alle mottakere av arbeidsavklaringspenger, er dette en person uten mulighet til å tjene penger på annet vis. Det er levebrødet hans, sier Fuglestad.

NAV har satt ned innsatsgruppe

I et brev datert søndag 27. oktober, skriver velferdsdirektør Sigrun Vågeng at NAV har sett det nødvendig å sette ned en innsatsgruppe for å gå igjennom sakene.

Gruppen består av 20 til 30 ansatte, som skal se på alle sakene på området tilbake til 2012. NAV skal behandle sakene de finner på nytt.

I januar 2019 bestemte NAV at de skulle tillate utbetalinger til mottakere som oppholder seg kortvarig i utlandet. Deretter gikk de igjennom sakene med langvarig opphold.

NAV konkluderte med at det ikke var riktig å nekte utbetalinger, uavhengig av hvor lenge personen var i et annet EU- eller EØS-land. Så lenge de fortsatt er formelt bosatt i Norge.

«Arbeids- og velferdsetaten har gitt avslag, stanset og tilbakekrevet ytelser på bakgrunn av bestemmelsene i folketrygdloven og dette har vært en for snever vurdering.»

NAV skriver at omfanget av denne endringen vil bli svært omfattende.

«Vi ser at konsekvensen for enkeltmennesker som er berørt av dette kan være stor og dette arbeidet vil bli høyt prioritert» skriver Vågeng.