Kredittstrateg: Global rentekollaps smitter over til norske bedrifter

Minusrenter i Europa, jakt på avkastning og investorer som løper foran sentralbanken presser ned lånekostnadene – også for bedrifter i Norge, ifølge renteeksperter.

TVILER PÅ AT NORGE FÅR MINUSRENTE: Kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank.

Foto: Krister Sørbø
Publisert:

Stadig mer gjeld har fått minusrente i verdens lånemarkeder, også i den delen av markedet der bedrifter låner penger.

Rentekollapsen internasjonalt senker også lånekostnadene til norske selskaper og banker, ifølge analytikere.

– Norske bedrifter nyter egentlig godt av denne uroen ute, i alle fall finansieringsmessig, sier kredittstrateg Lars Mouland i Nordea til E24.

For en norsk bedrift med god kredittverdighet, som finansierer seg i markedet, har kostnaden for langsiktige lån falt med rundt 0,8 prosentpoeng siden årsskiftet, ifølge kredittstrategen.

– Det er et betydelig fall, sier han.

Les også

Sentralbanker endrer renteplaner: Største snuoperasjon siden 2009

E24 (+): Negative renter er så godt som det eneste redskapet sentralbankene har igjen

– Har falt mye

Grunnen er blant annet at de langsiktige markedsrentene her hjemme henger tett sammen med rentene internasjonalt, som har falt, ifølge Mouland.

I Europa kan nå stater som Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige, Danmark, Finland og Nederland låne penger i markedet i ti år til minusrente.

I Norge er den tiårige statsrenten fortsatt positiv. Den har likevel falt fra nær to prosent til 1,2 prosent siden i fjor høst.

– Lange renter i hele verden har falt veldig mye, særlig i det siste, sier Mouland.

Bedrifter betaler typisk en høyere rente enn staten, fordi risikoen er høyere. Men også denne forskjellen, som kalles kredittpåslag, har krympet for selskapene med god kredittscore, ifølge Nordea-strategen.

Lavere kredittpåslag bidrar også til at lånekostnaden går ned.

Les også: Minusrente-rekord for Oljefondet

Tror investorene vil komme ECB i forkjøpet

Årsaken er todelt, mener kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank.

– Mange investorer liker ikke negative renter. Da ser de seg om etter muligheter for å få en positiv rente. Da må du ta mer kredittrisiko. Når alle gjør det blir markedseffekten at kredittpåslagene presses sammen, sier han.

Han peker også på at Den europeiske sentralbanken (ECB) trolig vil kjøpe rentepapirer igjen, i et forsøk på å støtte økonomien.

Tiltaket, som flere sentralbanker har tatt i bruk, har fått navnet «quantitative easing», forkortet QE.

– Det andre er at folk begynner å våkne til realiteten om at ECB skal starte opp igjen QE-programmet sitt, og at de denne gangen kommer til å kjøpe mye selskapsobligasjoner, og da prises det inn allerede nå.

ECB kjøpte rentepapirer for 2.650 milliarder euro fra 2015 frem til programmet ble avsluttet i desember 2018. Nå spekulerer analytikere og investorer i at det kommer en ny runde med verdipapirkjøp.

Les også

Jyske Bank krever betaling for penger på sparekonto

– Ingen av disse tingene har egentlig med Norge å gjøre, men siden vi lever i et globalt marked, så arver vi både lavere lange renter, og lavere kredittpåslag, selv om det går bra i norsk økonomi og Norges Bank kanskje skal heve renten videre, sier Børsum.

Fordi investorene vil komme ECB i forkjøpet blir det kamp om rentepapirene, hvilket presser ned kredittpåslaget, ifølge Mouland. Han sier effekten smitter over til Norge.

– Nå kjøper ikke ECB norske obligasjoner, men det er sånn at også norske selskap kan finansiere seg i Europa.

– Og når europeiske selskaper får mye billigere finansiering, så vil norske obligasjoner med en litt høyere rente bli attraktive. Da vil det også gi større kamp om norske utstedere, sier Nordea-strategen.

Les også: Mener Norges Bank bør gjøre renteretrett

Mer gjeld med minusrente

Les også

Utlån til minusrente setter nye rekorder: – Høres absolutt veldig rart ut

På verdensbasis hadde obligasjoner med en samlet verdi på 16.700 milliarder dollar negativ rente i forrige uke. Av dette har selskapsobligasjoner verdt 1.200 milliarder minusrente, ifølge Bloomberg.

Det betyr at investorer må betale for å låne ut penger.

I Oljefondet øker andelen rentepapirer med negativ rente. En fjerdedel av fondets rentepapirer har minusrente, noe som tilsvarer papirer til en verdi på over 600 milliarder kroner.

Børsum tror ikke minusrentene vil spre seg til Norge.

– Det skal mye til for at vi får negative renter. På mange måter er det Norges Bank som bestemmer dette. Hvis de hever styringsrenten til 1,5 prosent skal det veldig mye til at vi får lange renter som er negative slik vi ser ute i Europa. Det vil være helt eksepsjonelt, sier han.

Les også

Verdens øyne rettes mot Jackson Hole for Powells renteplaner

Les også

Handelskrig og verdens resesjonsfrykt senker fastrenter i norske banker

Les også

Stadig større resesjonsrisiko: – Negativt syn på de globale vekstutsiktene

Her kan du lese mer om