Regjeringen får kjeft for Nav-utredning: – Dette er å holde arbeidsledige for narr

Åtte måneder har gått siden Stortinget ba regjeringen utrede omstridte Nav-endringer som vil la arbeidsledige ta utdanning mens de mottar dagpenger.

Nå er Norges ingeniør og teknologiorganisasjon (NITO) lei av ventingen og tar bladet fra munnen.

– Dette er å holde de arbeidsledige for narr, sier NITO-president Trond Markussen til E24.

– Jeg er svært skuffet over regjeringen. Nå har det gått over 240 dager siden vedtaket i Stortinget ble gjort, fortsetter han.

Flere dager vil det bli. Arbeids- og sosialdepartementet opplyser til E24 at utredningen «vil bli gjort rede for» til neste års statsbudsjett, som legges frem 8. oktober.

Les også: (+) Halve Norge «naver». Er det så ille?

– Nav skal ikke være en lånekasse

Statssekretær Christl Kvam (H) sier det er viktig for regjeringen å sikre kompetansepåfyll til dagpengemottagere, men påpeker at dette forslaget innebærer radikale endringer som kan få uønskede konsekvenser om det går for raskt i svingene.

– Nav skal ikke være en lånekasse nummer to, fastslår statssekretæren.

I dag er den klare hovedregelen at arbeidsledige ikke kan ta utdanning uten å miste retten til dagpenger.

Arbeiderpartiet serverte Stortinget sitt forslag om å endre dette i fjor.

Ifølge partiet vil en oppmykning av dagpenge-kravene være viktig for å gi arbeidsledige bedre incentiver for å omskolere seg – for eksempel vekk fra oljenæringen – eller bare få kompetanse-boosten de trenger for å gjøre comeback i næringen de har mistet jobben fra.

Forslaget medfører at du som arbeidsledig skal kunne beholde dagpenger også når du tar utdanning med studiepoeng.

Hauglie: Vanskelige vurderinger

Etter å ha sikret stortingsflertallet, insisterte Aps Arild Grande på at regjeringen må komme i gang med arbeidet «umiddelbart», slik at endringen kan «tre i kraft så fort som mulig».

I april måtte arbeidsminister Anniken Hauglie svare for tidsbruken. Hauglie fremholdt da at utredningen «krever grundige vurderinger», siden dagpengemottagere i utgangspunktet skal være aktive jobbsøkere som er parat til å ta «ethvert arbeid» – etablerte krav som er trøblete å kombinere med en generell adgang til å ta studier.

Arbeidsdepartementet «vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte så snart det lar seg gjøre», opplyste Hauglie i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap).

Måneder senere er budskapet det samme.

– Vi jobber fortsatt med anmodningsvedtaket og vil komme tilbake til hvordan dette skal følges opp i budsjettproposisjonen for 2019, skriver statssekretær Kvam (H).

– Fryktelig lang tid

– Hva synes du om svaret, Markussen?

– Vi kommer til å lese statsbudsjettet med stor spenning, men det er veldig synd at det skal ta så fryktelig lang tid. Norge har ikke råd til å la ingeniører gå ledige, sier NITO-presidenten.

– Utviklingen i ledigheten har kanskje heller ikke vært det beste signalet om at regjeringen må forte seg?

– Det stemmer at ledigheten har gått ned den siste tiden, men det er fortsatt én gruppe som ramler mellom to stoler og blir langtidsledige, og det er ingeniører.

– Vet dere hvor mange dette tiltaket faktisk vil være nødvendig for?

– Vi sitter ikke på full oversikt, men Nav sier selv at det er 700 ledige ingeniører i Rogaland. Vi vet også at mange av våre medlemmer har søkt ny jobb, men fått nei fordi de ikke har kompetansen som etterspørres.

– Verden står ikke stille i oljenæringen

– At mange mistet oljejobben var jo bakteppet for at forslaget ble lansert. Men nå har oljeprisen steget, investeringene går opp og bransjen trenger folk igjen?

– Ja, men faglig har det skjedd store endringer. Verden står ikke stille, særlig ikke i oljenæringen, som er langt fremme teknologisk. For dem som har vært uten jobb en god stund, er det ikke så enkelt å komme tilbake. Mange trenger ny kompetanse først, sier NITO-presidenten.

Kvam i Arbeidsdepartementet forsikrer at den siste tidens ledighetsnedgang ikke betyr at regjeringen har lagt seg på latsiden.

– Når det skapes stadig flere arbeidsplasser, har vi en historisk sjanse til å inkludere de svært mange som står utenfor arbeidslivet og som er arbeidsledige. Kompetansepåfyll og etterutdanning er viktig i den sammenhengen, fremholder hun.

– Vi gjennomførte allerede i 2016 flere tiltak som gjør det lettere å få kompetansepåfyll mens man går på dagpenger. Det var spesielt viktig at vi gjorde det under oljeprissjokket, da mange plutselig sto uten arbeid, skriver Kvam, men presiserer:

– Det betyr ikke at det er fritt fram for å studere på dagpenger.

Les også: I fjor ble over 1.000 personer dømt for stønadsjuks. Dine Penger har møtt én av dem. (for abonnenter)