Kypros trenger 17 mrd. euro til to krisepakker

- Vi skal bestemme oss, men uten å forhaste oss, sier Tysklands finansminister.

VALGTE NY PRESIDENT: Kypriotene valgte i slutten av februar konservative Nicos Anastasiades som ny president. Han erstattet kommunisten Demetris Christofias, som ikke hadde noen høy stjerne hos EU-toppene.
  • Jo Andre Aakvik
Publisert: Publisert:

Når de 17 finansministrene i euroområdet møtes mandag, står ikke bare en, men to mulige krisepakker til Kypros øverst på dagsorden.

EUs østligste medlem er i akutt pengenød, og har bedt unionen og Det internasjonale pengefondet om økonomisk hjelp.

Totalt trenger Kypros opptil 17 milliarder euro i støtte; 8 til 10 milliarder euro for å redde landets banker, og 7 milliarder euro for å betale statsgjeld og dekke løpende utgifter.

Det er ventet at Kypros vil gå tom for penger innen utgangen av mars.

Kypros har i dag en statsgjeld på rundt 90 prosent av landets årlige verdiskapning, men det kan øke til rundt 130 prosent dersom landet får nye lån fra EU.

En statsgjeld på 130 prosent av bruttonasjonalprodukt er ansett for ikke å være bærekraftig.

Ikke fornøyd

EU skulle først ta stilling til økonomisk bistand i slutten av januar, men utsatte da beslutningen.

Les også: Utsetter krisepakke til Kypros i nye to måneder

Tyskland var blant de som sist gang ville utsette krisepakkene. Tyskerne hadde to ankepunkt - det ene var en påstått manglende vilje til å rydde opp i bankvesenet, som etter tyskernes mening brukes en «hvitvaskingssentral» for russisk kapital.

Videre mente tyskerne i januar at den sittende presidenten Demetris Christofias heller ikke hadde vist vilje til ta fatt i den økonomiske krisen.

I valget i slutten av februar ble Christofias byttet ut med den konservative Nicos Anastasiades, som dog måtte gjennom to valgomganger før han tok over som landets statssjef.

- Et vanskelig problem

Fortsatt kan det synes som om Tyskland er bremsen for økonomisk krisehjelp til Kypros.

I helgen uttalte den tyske finansministeren Wolfgang Schauble at situasjonen på Kyrpos «...er et vanskelig problem».

- Kypriotiske banker er alt for store i forhold til landets økonomi. Dette kan ikke fortsette. Og det er her problemet må løses, sa Schauble til Tagesspiegel på søndag.

- Eurogruppen skal ta stilling til dette, men uten å forhaste oss, sa Schauble.

Løsning i mars

I forkant av dagens møte, sier administrativ leder av eurogruppen Thomas Wieser til Reuters at han håper eurogruppen skal bli enige om en løsning for Kypros innen utgangen av mars.

Han innrømmer likevel at det er stor uenighet innad i gruppen.

Advarer mot konkurs

I helgen advarte også EUs finanskommisær Olle Rehn mot konsekvensene av sendrektighet overfor Kypros.

Dersom landet ikke får krisehjelp fra EU, vil det føre til mislighold av statsgjeld - eller konkurs om man vil kalle det det.

Det vil i neste omgang føre til at Kypros må forlate eurosamarbeidet, sier Rehn til Der Spiegel.

Les også: Rehn advarer mot at Kypros forlater euroen

Tapte på Hellas

Krisen på Kypros er i stor grad relatert krisen i Hellas, som landet har tette forhold til.

Da grekerne misligholdte sin statsgjeld i fjor, tapte mange kypriotiske banker store summer.

Les også: Kypros mangler penger til statsansattes julelønn

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Utsetter krisepakketil Kypros i minst to måneder

  2. EU forbereder krisepakke til Kypros

  3. Krisemøte utsatt på Kypros

  4. Kypros stemmer overbankskatt søndag

  5. Skjebnedag for Kypros