Fafo-forskere frykter velferdsbombe

Den norske velferdsstaten kan bli påført store utgifter dersom ikke østeuropeiske arbeidere blir bedre integrert, fastslår en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

KAN BLI DYRT: Rettighetene til østeuropeiske arbeidere som har kommet til Norge, kan bli tung å bære for Nav og resten av velferdsstaten.
Publisert: Publisert:

Rapporten «Innvandrerne som skulle klare seg selv – når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati» legges fram tirsdag.

– Fleksibilisering i arbeidslivet og sosial dumping vil over tid kunne velte store kostnader over på velferdsstaten. Det er den korte versjonen, sier Fafo-forsker Jon Horgen Friberg til Klassekampen.

Sammen med kollegene Olav Elgvin og Anne Britt Djuve peker han i rapporten på at de titusenvis av arbeidsinnvandrerne som har kommet til Norge fra Øst-Europa gjennom EØS, har større risiko for å falle ut av arbeidslivet enn andre. Og på sikt kan mange bli avhengige av norske velferdsordninger.

Norge har ingen integreringspolitikk for EØS-innvandrere, og Nav har heller ikke lov til å gi dem norskopplæring som del av arbeidsmarkedstiltakene.

– Foreløpig har vi ikke en stor marginalisert befolkning av velferdsavhengige arbeidsinnvandrere. Det vi har er vedvarende høy arbeidsløshet, og mange i Nav er bekymret for at dette er første skritt på vei til mer permanent utstøting, sier Friberg.

De som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere, har i begynnelsen ikke tilgang til velferdsordninger som dagpenger eller pensjon. Men etter å ha jobbet over lengre tid i Norge, opparbeider de seg rettigheter. Dermed stiger antall østeuropeiske arbeidsinnvandrere som har krav på ytelser, kraftig.

Det er spesielt den store andelen østeuropeiske arbeidsinnvandrere som rekrutteres gjennom bemanningsbyråer, som vurderes å ha spesielt høy risiko for ledighet.

Les også:

Publisert:
Gå til e24.no