Regjeringsutvalg vil øke boligskatten – Sanner nekter

Regjeringens eget ekspertutvalg anbefaler økt boligskatt for å styrke Norges økonomi etter coronakrisen. Det er uaktuelt, fastslår finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Nei, vi vil ikke øke boligbeskatningen i Norge, sier Sanner til E24.

Finansministeren lukker dermed døren for skattegrepet han blir anbefalt av «Norge mot 2025», utvalget regjeringen satte ned da coronaviruset lammet norsk økonomi i fjor vår.

Utvalget består av eksperter som har vurdert grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd i Norge etter at pandemien slipper taket.

For å få norsk økonomi tilbake på rett kjøl, mener ekspertene det er lurt at skattesystemet tilrettelegger for at «ledige ressurser kanaliseres dit avkastningen og verdiskapingen er høyest».

– Bør tas i bruk

Det skriver utvalget i sin rapport med innspill til perspektivmeldingen som regjeringen la frem fredag.

På side 47 i rapporten gir ekspertutvalget konkrete anbefalinger til «forbedringer» i skattesystemet, som de mener kan «styrke norsk økonomi på vei ut av krisen».

«Nye og gode skattegrunnlag bør tas i bruk. Norsk økonomi har flere skattegrunnlag som kan utvides. Det gjelder blant annet beskatning av bolig, eiendom og grunnrente», skriver ekspertutvalget.

Sanner svarer kontant «nei» når E24 spør om han og regjeringen er åpen for å øke boligskatten slik utvalget tar til orde for.

– Det er en stor egenverdi at folk flest kan eie og bo i sin egen bolig, sier finansministeren.

Sjeføkonom: – Veldig uheldig

– Samtidig har vi økt verdsettelsesrabatten på sekundærbolig for å bidra til å vri investeringer fra eiendom til arbeidsplasser, fortsetter Sanner.

Men sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen mener dette ikke er nok. Hun er blant ekspertene i det regjeringsnedsatte utvalget.

– Når dagens skattesystem kombineres med historisk lave renter, blir både primærboliger, små sekundærboliger og hytter skattemessig svært gunstige objekter å plassere pengene i, sier Holvik til E24.

Problemet er at for mye kapital sprøytes inn i eiendom fremfor investeringer som faktisk fremmer verdiskaping i Norge, sier økonomen.

– Og det er veldig uheldig. Vi bør ikke ha et skattesystem som gjør boliger til investeringsobjekter, sier Holvik.

– Ikke produktivt

– Blir du skuffet når Sanner nå sier det er uaktuelt for regjeringen å øke boligbeskatningen?

– Jeg forstår jo at han sier det før en valgkamp, svarer sjeføkonomen, som understreker at hun kun uttaler seg på egne vegne, og ikke hele ekspertutvalget.

– Men skal vi få en bærekraftig velferdsstat må vi se på hvordan de offentlige utgiftene kan reduseres fremover, hvilke finansieringskilder vi har, og hvordan kapitalen best kan settes i produktivt arbeid.

– Og bolig er ikke produktivt?

– Nei, det er det ikke.

Solberg-regjeringen har også tidligere vist klar motstand mot skjerpet boligbeskatningen, dog ikke uten unntak.

Tvinges til eiendomsskatte-kutt

I juni i fjor varslet regjeringen skatteøkning på boliger verdt over 15 millioner kroner, gjennom redusert verdsettelsesrabatt i formuesskatten.

– Det vil gjøre det mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser, sa barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) – som dermed ga et lignende argument som regjeringens ekspertutvalg nå gir for å øke boligbeskatningen generelt.

Frp sørget imidlertid for at den såkalte «luksusbolig-skatten» ble lagt i grus under budsjettforhandlingene i desember.

I flere kommuner har boligeiere tvert imot fått lavere skatteregning under Solberg-regjeringen, som følge av Frps gjennomslag for å senke den maksimale skattesatsen på eiendom.

I år tvinger regjeringen 101 norske kommuner til å senke sine eiendomsskattesatser i tråd med den nye maksgrensen på fire promille.

Enkelte kommuner beregner inntil 20 prosents fall i inntektene fra eiendomsskatt.