Unormal økonomi også neste år: – Kanskje kan vi leve som før fra 2022

Etter et år med sjokkvekst i arbeidsledigheten, rekordfall i økonomien, historisk rentefall, hamstring i butikkene og bonanza i boligmarkedet, ser økonomene forsiktig optimistisk på det nye året. Men veien tilbake kan bli tung og ramme svært ulikt.

SPESIELT ÅR: 2020 går inn i historiebøkene som et særdeles vanskelig år, men det kommende året vil trolig også preges av pandemien.
  • Camilla Knudsen
Publisert: Publisert:

Ni måneder etter coronakrisen traff Norge er økonomien langt fra friskmeldt, selv om de verste dommedagsprofetiene ikke har slått til.

– Perioden med mindre aktivitet gjør at vi har tapt verdiskaping som vi ikke klarer å hente inn igjen. Hvor mye er usikkert, men vi vil trolig ikke komme helt tilbake på vekstbanen vi hadde før krisen, sier DNB Markets-økonom Oddmund Berg til E24.

I oktober var det sjette måned på rad med vekst i fastlandsøkonomien (utenom olje og gass), men aktiviteten var fortsatt 1,5 prosent lavere enn før nedstengingen i mars, ifølge SSB. Tredje kvartal endte med en rekordhøy vekst på 5,2 prosent, etter det historisk bratte fallet på 6,0 prosent i andre kvartal.

DNB Markets venter at fastlandsøkonomien vil falle 3,4 prosent i år og stige fire prosent neste år.

– Gitt at vi får løsnet opp på restriksjonene i første kvartal, så er det duket for et ganske sterkt aktivitetsoppsving, sier Berg.

– Hvordan vil 2021 da se ut for folk flest?

– Aldri har vel begrepet folk flest passet dårligere enn nå. Det blir veldig store forskjeller, for folk rammes veldig ulikt både i negativ og positiv forstand. Det er store sprik i utsikter for jobb og lønnsutvikling mellom sektorer, noe som også er betegnende for hele coronakrisen, sier Berg.

Oddmund Berg, makroøkonom i DNB Markets.

Venter at ledigheten flater ut på høyere nivå

Arbeidsledigheten steg bratt til en topp på over ti prosent i begynnelsen av april. Inkludert delvis ledige og folk på tiltak registrerte Nav på det meste 433.000 ledige, tilsvarende drøye 15 prosent av arbeidsstyrken. Antallet helt ledige er nå kommet ned på 106.941 (3,8 prosent) mot 60.736 (2,2 prosent) i desember i fjor.

DNB-økonomen påpeker at ledigheten ikke har steget så mye etter den nye runden med nedstengning som den gjorde i mars. Mye er forskjellig denne gangen, blant annet permitteringsordningene.

– Det at den bare steg et par tidels prosent før den flatet ut og falt, tyder på at arbeidsmarkedet er i bedring. Selv om vi venter fallende ledighet i 2021 og fremover, så er det naturlig å tro at det vil flate ut på en noe høyere nivå enn før krisen, da ledigheten var svært lav. Vi kommer ikke ned på det nivået i 2021 i hvert fall, sier Berg.

Selv om coronaledigheten har rammet bredt, har den i særlig grad rammet innvandrere og lavtlønte, ifølge en rapport fra Nav.

Nav frykter at økningen i langtidsledige fører til varig frafall fra arbeidslivet, og at flere husholdninger kommer i økonomiske vansker fremover.

Prisvekst spiser opp lønnsøkning

For dem som har beholdt jobben, ligger det an til en lønnsvekst på rundt to prosent, ifølge SSB og Norges Bank, men samtidig anslås prisveksten å bli høyere.

– Lønnsveksten blir sannsynligvis spist opp av prisveksten neste år, slik at det ligger an til en flat utvikling, sier Berg.

– Det er uansett en realitet at store deler av arbeidsmarkedet ikke kommer til å ha gode forhandlingskort neste år. Mange er nok glade for at de fortsatt har jobb, og det er viktigere enn lønnsvekst, tilføyer han.

Den rekordlave renten fører likevel til at de fleste har mer å rutte med, i hvert fall de som har boliglån.

Norges Bank har kuttet renten med halvannet prosentpoeng gjennom krisens første halvår til rekordlave null prosent. I desember fremskyndet sentralbanken imidlertid første renteheving til første del av 2022.

Stadig flere venter nå at vaksineringen vil gi et skikkelig oppsving som betyr tidligere heving, kanskje allerede fra midten av 2021, som SSB tror.

Les også

Les også: SSB venter renteheving neste år

– Vi tror ikke på renteheving før i mars 2022, men vaksineløpet har økt sannsynligheten for at den kan komme noe tidligere, sier DNBs Berg.

Årsaken til det, er den store usikkerheten knyttet til akkurat når samfunnet åpner opp igjen, og hvor godt skikket økonomien da er til å stå på egne ben, samt konsekvensene av vaksineringen.

Norges Bank har vært tydelig på at det skal være bedring i realøkonomien før de hever renten, og Berg tror det tar tid før man kan være sikker på det. Her vil utviklingen i arbeidsledighet, sysselsetting og BNP (økonomisk vekst) være viktige indikatorer, men også bedriftenes investeringsvilje.

Les på E24+

Les også: (+) Et blikk på verdensøkonomien: Dystre realiteter demper håpene for 2021

Boom i privat forbruk

Selv om hamstring og oppussingsiver under krisen har holdt varehandelen godt oppe, har det ikke fullt ut kompensert for pengebruken som normalt går til tjenester og reiser. Det har ført til en «tvungen» sparing. Spareraten har nesten doblet seg fra året før til i underkant av 15 prosent i 2020.

– Vi tror på et boom i forbruket som følge av at mer blir tilgjengelig. Vi tror folk vil bruke mer penger når det blir mulig, men spørsmålet er hvor mulig det blir, og når, sier Berg.

DNB Markets har et anslag på 6,9 prosent vekst i privat forbruk i 2021, etter et fall på rundt 8 prosent i år. Det innebærer en stor reduksjon i spareraten.

– Neste år blir heller ikke et normalt år. Det er fortsatt restriksjoner og det er mye usikkerhet knyttet til vaksineringen. Vi får nok et år som er preget av at vi er på vei tilbake og store deler av året ikke kjører for full maskin.

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken.

– Leve som før fra 2022

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken ser optimistisk på det nye året.

– Første kvartal blir kanskje fortsatt litt dempet, men det har vi på mange måter vent oss til. Fra våren og sommeren blir det trolig opptur, håper hun.

Handelsbankens prognose for fastlandsøkonomien lyder på et fall på 3,5 prosent i år og en oppgang på 3,6 prosent neste år.

– Jeg ser for meg en vedvarende bedring gjennom hele 2021, slik at vi kanskje kan leve som før når vi kommer til 2022.

Sjeføkonomen tar forbehold om at det kan komme skjær i sjøen, for eksempel vanskeligheter i forbindelse med vaksineringen. Da vil det også ta lengre tid å få økonomien på rett kjøl.

– Det vi håper er at det vil bli en klar bedring fra i år. Vi ser for oss å få en god gjeninnhenting fra andre halvår i år, men når den vil starte avhenger av når vi kan fjerne restriksjonene.

– Jeg tror vi vil se rask oppgang så snart folk får anledning til å leve mer normalt igjen. Når folk endelige får lov til gå tilbake til en mer normal hverdag, har vi også sett at de gjør det med glede.

– Hvordan vil folk flest merke det som skjer i økonomien neste år?

– Vi vil merke det på er at vi kan begynne å benytte oss av kjærkomne tilbud som for eksempel å gå på restaurant igjen, mens internasjonale reiserestriksjoner trolig vil være på plass i hele 2021.

Les på E24+

Les også: (+) 2021 kan bli en utbyttefest for investorene

Friskmelding i løpet av neste år

– Vi tro økonomien kan friskmeldes i løpet av neste år, gitt at vaksinen er så effektiv som de sier, dermed ser vi for oss en sterkere oppgangskonjunktur enn vi torde å håpe på tidligere.

Handelsbanken tror likevel ikke på renteheving før i begynnelsen av 2022.

– Det skal godt gjøres å klare det i år. Hvis første kvartal blir dempet som vi tror, og vi bruker andre og tredje kvartal til å komme på fote igjen, så er det for tidlig å heve før i starten av neste år, sier hun.

Due-Andresen medgir at det er en viss fare for permanente skader etter pandemien, og er blant annet spent på om alle går tilbake til gamle vaner, eller om hjemmekontor og reisemønster vil endre seg mer varig og føre til tap for en del bedrifter.

– Vi venter at det er tregheter, men ikke nødvendigvis permanente skader. Det du uansett sitter igjen med, er et tap av verdiskaping som vi ikke nødvendigvis klarer å hente inn med det første.

Les også

Les også: Meglertall tyder på mer boligprisvekst: – Enda mer engstelig for 2021

Avtagende boligprisvekst neste år

Boligprisene har utviklet seg overraskende sterkt gjennom coronakrisen. I november var det også høyere prisvekst enn normalt på denne tiden av året, med en sesongjustert prisoppgang på 0,8 prosent. Sammenlignet med samme måned i fjor er boligprisene 7,8 prosent høyere.

DNB Markets venter en boligprisvekst på 8,0 prosent neste år, men det er drevet av et solid overheng på grunn av den sterke veksten i inneværende år. Et overheng betyr at vi selv med flat prisutvikling i 2021 vil ende opp med priser som i gjennomsnitt vil være ganske mye høyere enn gjennomsnittet for 2020.

– Vi tror at den høye boligprisveksten vil komme litt ned og at veksttakten sannsynligvis avtar gjennom 2021 og da blir det også en mindre bekymring for Norges Bank, sier Berg.

Handelsbanken regner med en boligprisvekst rett i underkant av syv prosent, på linje med Norges Banks prognose på 6,7 prosent i 2021, etter 4,4 prosent vekst i år.

Sentralbanken legger til grunn at boliglånsrentene går ytterligere noe ned på sikt, selv om ikke styringsrenten kuttes videre, blant annet som følge av refinansiering av eksisterende boliglån til en lavere rente. Snittrenten på boliglån i sentralbankens prognose bunner ut på 1,82 prosent til høsten neste år, før den gradvis snur opp igjen.

Les på E24+

Les også: (+) Da alt stoppet opp, måtte Szilvia begynne på null igjen. Slik har hun klart seg.

Nav-rapport: Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2020
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Norges Bank
  3. DNB Markets
  4. Handelsbanken
  5. Boligpriser
  6. SSB
  7. Nav

Flere artikler

  1. Flere banker spår tidligere rentehopp. Særlig én ting vil avgjøre når lånet blir dyrere.

  2. Tror Norges Bank blir første sentralbank til å sette opp renten

  3. Danske Bank venter norsk renteheving i september

  4. NHO-bedriftene frykter mangel på folk og økte innkjøpspriser

  5. Økonomer om varslet renteheving: – Det er lysere tider i møte