DNB Markets venter rentetopp på 1,25 prosent i 2022

Meglerhuset tror høstens renteoppgang vil dempe boligkjøpslysten, og at boligprisveksten dermed tar en pause i siste halvdel av 2021.

NYE PROGNOSER: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets presenterer nye prognoser for økonomien. Bildet er fra tidligere i sommer.
Publisert:

DNB Markets spår en «ruglete vei ut av krisen» når verdens sentralbanker går ut av krisemodus, ifølge en fersk rapport om de økonomiske utsiktene.

Her hjemme venter DNB Markets at renten heves i september og desember i år, samt tre ganger neste år til en topp på 1,25 prosent.

«Da fremstår trolig de økonomiske utsiktene moderate nok til at Norges Bank lar renta bli værende her», skriver DNB Markets.

Norges Bank kuttet renten med 1,5 prosentpoeng til rekordlave null prosent i løpet av pandemiens første måneder i fjor.

I august ga sentralbanksjef Øystein Olsen klar beskjed om at renten skal opp i september.

I sentralbankens rapport fra juni ligger det også an til heving i desember, og to til tre ganger neste år. Prognosen videre lød på en oppgang til «i overkant av 1,50 prosent» i løpet av 2024.

Renteoppgang kan dempe kjøpelyst

Boligmarkedet har kjølt seg ned den siste tiden etter den sterke veksten i pandemien.

DNB Markets tror at høstens renteoppgang vil dempe kjøpelysten i boligmarkedet.

«Vi legger derfor til grunn at boligprisveksten tar en pause i andre halvår av 2021, før vi får moderat vekst gjennom resten av prognoseperioden», skriver DNB-økonomene.

Dette gir en vekst for 2021 på 8,5 prosent og 1,7 prosent i 2022, før veksten tiltar til litt over 2 prosent i 2023 og 2024.

«Gitt god inntektsutvikling og bedring i arbeidsmarkedet, samt at økonomien generelt er i god forfatning, ser vi ikke for oss at prisnivået i boligmarkedet skal justeres kraftig ned.»

DNB Markets anslår at fastlandsøkonomien vil vokse med 3,8 prosent i 2021 og 3,5 prosent i 2022, før vi får noe lavere vekst i 2023 og 2024, på 1,5 prosent.

Les også

Boligprisfall overrasker: – Avkjølingen er her nå

Ser ytterligere ledighetsfall

Nye nedstengninger i januar ga en oppgang i den registrerte ledigheten til 4,4 prosent, men i løpet av vårens gjenåpning har ledigheten falt til 2,8 prosent, ifølge den siste ukestatistikken fra Nav. Til sammenligning var det 10,6 prosent ledige på det verste i mars i fjor.

«Med videre aktivitetsoppgang i andre halvår tror vi det er duket for at ledigheten vil fortsette å falle utover høsten, om enn i et langt roligere tempo enn vi så første halvår», skriver DNB Markets, som anslår at ledigheten kommer ned i 2,7 prosent i desember 2021, og videre til 2,5 prosent i 2022 og 2,4 prosent i 2023 og 2024.

Urolige børser negativt for kronen

Høyere renter vil normalt gi en sterkere valuta når andre land holder sine renter uendret. Hverken USA eller EU er ventet å heve renten med det første.

Kronen, som er en relativt liten valuta, er imidlertid svært avhengig av det som skjer ellers i markedene og verdensøkonomien.

«Tidvis urolige børser vil være negativt både for norske og svenske kroner, men vår hjemlige valuta vil samtidig hente noe styrke i at Norges Bank hever renta tidlig og raskt i forhold til sine kollegaer», heter det i DNB-rapporten.

Om ett år venter meglerhuset at euroen vil koste 10,20 norske kroner, mot dagens kurs på 10,39.

«Strekker vi tidshorisonten lenger ut, tilsier omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi derimot at krona skal drifte svakere heller enn sterkere.»

DNB Markets venter en oljepris på 70 dollar per fat i fjerde kvartal, og en snittpris på 66 dollar i 2022 og 73 dollar i 2023. I skrivende stund ligger oljeprisen på 71,5 dollar.

Les på E24+

Ikke frykt inflasjonen – ennå

Mindre euforisk børsutvikling

DNB Markets påpeker at aksjemarkedene er høyt priset, særlig i USA, og at kredittpåslagene for høyrisikogjeld lave.

I tiden fremover vil likviditetstilførselen bli mindre i takt med at sentralbankene strammer inn. Det vil sannsynligvis føre med seg høyere renter, høyere kredittpåslag og en «mindre euforisk børsutvikling i året som kommer».

DNB tror renteoppgangen vil realiseres i rykk og napp, og begrenses av at markedene trolig blir «mer ruglete idet sentralbankene går ut av krisemodus».

Spørsmålet er om markedene tåler at Fed går i bresjen for å avvikle
stimulansene, ikke minst dersom sentralbanken blir tvunget til å gå tøffere til verks, for eksempel som følge av altfor høy inflasjon.

«I en slik situasjon kan verdsettelsen av risikofylte aktiva korrigere kraftig», skriver DNB Markets.

Meglerhuset påpeker at mye tyder på at en annonsering av Feds nedtrapping av støttekjøp, såkalt tapering, er rett rundt hjørnet.

«Vi ser nå for oss en oppstart i fjerde kvartal i år, og at nedtrappingen fullføres i løpet av 8 måneder.»

Les også

Handelsbanken tror Norges Bank må roe seg: Venter to rentehopp neste år

Publisert: