Dyr strøm? Lars Hoem har ikke betalt for en eneste kilowattime i år

Frister det å stikke fra strømregningen? Slik lever de som har koblet seg av strømnettet.

Lars Hoem eier og driver Øvre Langørjan gård på Byneset utenfor Trondheim. Han er selvforsynt med strøm fra egen vindmølle, solceller, hydrogenproduksjon og batterier.
  • Rakel Haugen Strand - Aftenposten
  • Glen Musk
Publisert: Publisert:

Bonde Lars Hoem slipper å bekymre seg over når på døgnet det er billigst å koke kaffe eller hvor mye en dusj koster. 1. januar 2021 tok han nemlig sine to gårder, 60 storfe og 120 griser av nettet.

– Er det ekstra deilig å være frakoblet strømnettet nå når strømprisene er så høye?

– Ja, jeg skal ikke klage på det, humrer Hoem.

Ved hjelp av en 30-meter høy vindmølle, flere hundre kvadratmeter med solcellepaneler, et batteri og hydrogen, produserer han sin egen strøm. Nok til å leve normalt og drive kjøtt- og melkeproduksjon.

Fascinert av danske vindmøller

Hoem er med i EU-prosjektet Remote. Prosjektet bidrar med midler til testing av hydrogenbaserte teknologier. Målet er å finne gode energiløsninger for steder som ligger avsides til.

Hoems gårder på Byneset utenfor Trondheim er en av tre testarenaer i Europa. De to andre er lagt til et fjellområde i Hellas og en landsby på Kanariøyene. Forskningsinstituttet Sintef og energiselskapet TrønderEnergi er med som norske partnere.

Prosjektet skulle egentlig ha foregått på øygruppen Froan i Trøndelag, men et fuglereservat gjorde det utfordrende å få satt opp vindmøller og solceller, forteller Hoem.

– Noen i TrønderEnergi kom på at jeg har en vindmølle, og så tok de kontakt.

Bonden skaffet seg nemlig en egen vindmølle i 2015. Arbeidet med søknad og endelig godkjennelse fra kommunen tok seks år.

Hoem sa ja til å stille vindmøllen sin til disposisjon. Deretter ble det installert 450 kvadratmeter med solcellepaneler og et batteri på gården. Det balanserer spenningen på nettet og lagrer strøm.

Et elektrolyseanlegg produserer hydrogen for å lagre energi som produseres av sol og vind. En brenselcelle omdanner hydrogenet til strøm. Slik kan overskuddsenergi fra sol og vind lagres og brukes i perioder med lite sol og vind, ifølge Sintef.

Og løsningen er helt utslippsfri.

– Det lages grønt hydrogen ved hjelp av vann. Det er ikke noe utslipp, forteller Hoem.

Les på E24+

Tre ting får skylden for rekorddyr strøm

Oppfordrer andre til å produsere egen energi

Tross få utfordringer med å være frakoblet strømnettet, er Hoem tydelig på at han ikke anbefaler andre å gjøre det samme.

– Det er ikke aktuelt å leve off-grid i Norge. Det er for dyrt. Dette er et forskningsprosjekt ment for øyer og fjellandsbyer, hvor de bruker dieselaggregat og hvor man er frakoblet nett.

Han mener det finnes bedre alternativer.

– Man bør heller være tilkoblet nett og produsere egen strøm, og så bruker du nettet som et slags batteri.

Hoem skal kjøpe solcellene når prosjektet avsluttes neste år. Da skal han koble seg tilbake på strømnettet.

– Da skal jeg produsere energi fra sol og vind, være påkoblet nettet og selge strøm når jeg har for mye. I perioder med lite sol og vind vil jeg kjøpe fra nettet, sier han.

Lars Hoem fikk ideen om vindmølle på 1990-tallet, da han eksporterte fisk med lastebil gjennom Europa.

Strømbrudd ga aha-opplevelse

På Facebook-gruppen «Solceller og alternativ Energi» har flere den siste tiden diskutert alternative kilder til strøm. Odd Geir Brateng er én av dem. Han vurderer å skaffe seg solceller, aggregat og vindturbin hjemme.

I en SMS til Aftenposten/E24 skriver han følgende: «Jeg ønsker ikke å være fullstendig frakoblet nødvendigvis, men heller det å være i størst mulig grad selvforsynt.»

Å være selvforsynt handler for ham i stor grad om beredskap. Brateng og samboeren innså nemlig hvor avhengige de er av strøm tidligere i høst, da en storm førte til et lengre strømbrudd.

«Men det er selvfølgelig et stort pluss hvis strømregningene kunne reduseres betydelig også, da de ekstreme prisene vi ser nå antagelig bare er starten på hva som blir den nye normalen», skriver han.

Norges mest miljøvennlige hus?

Espen og Tove Seierstad bor på Vestvågøy i Lofoten, i et hus som hverken er tilkoblet strøm-, vann- eller avløpsnett. At huset ble bygget slik skjedde egentlig ved en tilfeldighet.

– Da vi begynte å planlegge huset hadde ikke Lofotkraft noen ordning for kunder som ønsket å produsere og selge strøm. Vi ønsket å ha solceller og vindmøller som strømforsyning, forteller Espen Seierstad.

Løsningen ble solceller, en vindmølle og batterier i hagen. Et svensk selskap leverte hele pakken til 150.000 kroner i daværende priser. Huset sto klart i 2015.

Ekteparet i Lofoten har egen brønn og et biotoalett. Avfallet komposteres og urinen brukes til gjødsel.

Bruker 162 timer på å hugge ved

Familien bruker ved til oppvarming, matlaging og klesvask.

– Vi har en vedkomfyr på kjøkkenet og peis. Oppvarmet vann går til en varmtvannstank og en akkumulator, som fordeler det rundt i huset ved hjelp av vannbåren varme.

Seierstad anslår at de bruker mer enn ett månedsverk hvert år på hugge ved. Det tilsvarer ca. 162 timer med vedhugst.

– Vi kunne kjøpt ved, men da ville vi hatt en kostnad som tilsvarer vanlige folks strømutgifter.

– Hvilke råd vil dere gi andre som ønsker å koble seg av strømnettet?

– Det kommer ny teknologi hele tiden, så å sette seg inn i teknologien er viktig.

– Men jeg anbefaler ikke andre å leve off-grid, bortsett fra at det er gøy nå når det er høye strømpriser, og artig de gangene strømmen går hos naboene og vi har lys, legger han til.

Orknøyene har 500 privateide vindmøller. En av dem kan gi en lærer milliongevinst.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strøm
  2. Fornybar energi
  3. Vindkraft
  4. EU
  5. Sintef

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    10 alternative måter du kan lage din egen strøm og varme

  2. Betalt innhold

    I år skulle John Ravlo og naboene lage 200.000 kWh på taket

  3. Betalt innhold

    Den virkelige testen for Tesla

  4. Fornybarvekst tross vindbrems i 2021: – Fremtiden har aldri sett lysere ut

  5. Solcelleanlegg på Hydro kan spare inn 500.000 kroner årlig