Olsen øker renten og setter prisveksten midt i blinken. Så slutter han.

Pandemi, stengt uteliv og rådyr strøm rikker ikke sentralbanksjef Øystein Olsen. Han setter opp renten for å styre prisveksten eksakt i målet. Vakrere avslutning kunne han ikke få.

Snart slutter Øystein Olsen i Norges Bank og kommer kanskje på veggen. Han avslutter med å sette opp renten midt i pandemien.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert: Publisert:

Sentralbanksjef Øystein Olsen har vurdert pandemiens rolle i norsk økonomi mot 2024.

– Vi må heve blikket og se det store bildet. Da legger vi til grunn at det går over og at veksten i økonomien tar seg opp utover vinteren og våren, sa han på pressekonferansen etter rentemøtet torsdag. Det var hans siste. I februar slutter han.

På Bankplassen utenfor Norges Banks bygg hadde til og med statuen av skuespiller Johannes Brun (1832–1890) fått påsatt munnbind. Pandemien er tilbake.

Rett bak Brun stenger Engebret Café etter fredagens lunsj. Restaurant Statholdergaarden rett ved Norges Bank har allerede stengt. Ansatte i utelivet marsjerer ut i permisjon i tusentall. På Stortinget forhandler regjeringen og SV om milliarder i strømstøtte til vanlige folk og andre folk før kulda setter inn.

Men dette og mer til er ikke nok. Olsen følger sin plan:

  • Han setter opp styringsrenten fra 0,25 prosent til 0,50 prosent.
  • Renteplanen til 2024 er bare ørlite justert. Styringsrenten skal opp til omtrent 1,75 prosent ved utgangen av 2024.

Så hvorfor legger Olsen sten til byrden for et plaget folk? Svar: Han skal utføre sitt oppdrag fra Finansdepartementet og er redd for at prisveksten blir for høy.

Skuespiller Brun står på Bankplassen og ser over på Norges Bank. Munnbindet hans gjør ikke inntrykk på sentralbanksjefen.

Sikter mot 2 prosent

Norges Bank har fått i oppdrag av Finansdepartementet å bruke renten til å holde den årlige prisveksten nær 2 prosent over tid.

– Det er en primæroppgave for en sentralbank å motvirke at lønns- og prisveksten skyter fart på en måte som utfordrer målsettingen i inflasjonsstyringen, sier Olsen.

I pressemeldingen blir dette utdypet. Bankens rentekomité «var (...) opptatt av at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt kan gi høyere lønns- og prisvekst her hjemme enn anslått.»

Frykter spiral med pris-lønn-pris

Midlertidig høye strømpriser ser Norges Bank bort fra. Men sammen med dyrere import kan det føre til høyere lønnsvekst som i neste omgang slår over i alle priser. Dit vil ikke Norges Bank.

Lav og stabil prisvekst er etter gjeldende lære det beste bidraget Norges Bank og rentesettingen kan gi til det økonomiske livet. Det gir forutsigbarhet og stabilitet til bedrifter og folk.

Det optimistiske budskapet

Renteøkningen er dårlig nytt for dem som har vent seg til at det er gratis å låne penger. Men Olsens budskap er optimistisk når det gjelder dagens store bekymring, nemlig pandemien.

Norges Bank tror tiltakene mot pandemien blir trappet ned i løpet av vinteren. I neste kvartal tar veksten en kort pause. Deretter fortsetter Norge på det gode sporet med sterk forbruksvekst, vekst i kjøpekraften og fall i ledigheten. Olsen kaller nest kvartal en «dump i aktiviteten». Men usikkerheten er stor.

Spådommen om pandemien har ikke økonomene i Norges Bank sugd av eget bryst. Helsemyndigheten legger grunnlaget.

– I forhold til utsiktene til pandemien, vaksinasjonsgrad og de helsemessige utsiktene baserer vi oss på de signalene vi har fanget opp fra myndighetenes side, sier Olsen.

Avvikler tiltak

Men så må Norges Bank oversette utsiktene for pandemien til økonomiske anslag.

– Da overtar vi som ekspertise. Summa summarum er det mest sannsynlige, gitt vaksinasjonsgrad og alle tiltakene som er satt i verk, at det er grunnlag for å avvikle de strenge tiltakene utover vinteren, sier Olsen.

Inntil den siste smittebølgen hadde norsk økonomi mer enn hentet inn nedturen i 2020. Olsen mener utgangspunktet etter den siste smittebølgen er mye bedre enn i fjor. Da var ledigheten over 12 prosent på det verste. I år spår Norges Bank at den ligger rundt 3 prosent.

Olsens tre mål

Selv om prisveksten er Norges Banks primære mål, er det to andre mål som Olsen også skal tenke på. Rentesettingen skal hjelpe til med sysselsettingen og den bør være slik at folk ikke låner for mye.

Med Norges Banks siste prognoser til 2024 drar både målet for prisveksten og de to andre målene i retning av økt rente.

Oppfyller alle tre

Tidligere har banken balansert mellom hensynet til å dempe den høye gjeldsveksten (høyere rente) og hensynet til å styrke sysselsettingen i pandemien (lavere rente).

Olsen svarer «ja!» på om alle tre målene nå drar i samme retning. Men han minner samtidig om den store usikkerheten som pandemien legger rundt svaret hans. Det kan gå verre enn han spår.

Les også

Se siste nytt om rentebeslutningen

Les også

Norges Bank hever renten tross omikron-uro

Olsens avslutning

Olsen slutter i februar. Han, eller rettere sagt prognosene hans, sørger for en drømmeavslutning.

Ikke bare kan han med sitt ene virkemiddel, styringsrenten, bidra til å oppfylle alle de tre målene samtidig. Prognosene viser at den underliggende prisveksten blir eksakt på målet med 2,0 prosent både i 2023 og 2024. Da er avgiftsendringer, strømpriser og bensinpriser holdt utenfor.

Men i 2024 blir også den samlede prisveksten 2,0 prosent, målt med konsumprisindeksen.

Vakrere avslutning kan ikke en sentralbanksjef få.

Les også

– Norges Bank innser at rentevåpenet kanskje ikke er det riktige våpenet

Les også

Dette betyr renteøkningen for deg

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Norges Bank
  3. Øystein Olsen
  4. Strøm

Flere artikler

  1. Norges Bank hever renten tross omikron-uro

  2. Norges Bank holder renten i ro, varsler heving i mars

  3. Sentralbanksjefen ramser opp alt han ikke kan gjøre noe med

  4. Norges Bank hever renten

  5. Økonomer ser på alternative tall før rentemøtet: Følger innleggelser og mobilitet