Kan ha tjent 400 millioner på økt drivstoffavgift

Mer enn 400 millioner kroner ekstra kan staten tjene ekstra i år på at de satt opp drivstoffavgiftene med noen øre fra 1. januar i år.

BENSINSTASJON: På Statoilstasjonen på Nansenplassen i Tromsø selges bensinen mandag for 16,84 kroner per liter, mens «listeprisen» er på 15,78 kroner. Det er tidens høyeste

Tor Farstad/iTromsø
Publisert:

Av den rekorddyre bensinprisen på 15,78 kroner per liter går nemlig rundt 60 prosent eller 9,50 kroner rett i statskassen.

Til tross for at avgiftsandelen av bensinprisen allerede var svært høy, økte finansminister Siv Jensen fra Frp denne med 14 nye øre fra nyttår. Også avgiften på diesel ble økt med rundt ni øre per liter.

Økte mandag

Mandag satt Statoil opp listeprisen sinpå diesel og bensin. Aldri har denne vært høyere enn det den er akkurat nå: 15,78 kroner per liter for blyfri bensin 95.

VG har fått hjelp av bransjeorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt (NP) til å regne på hvor mye staten trekker inn ekstra etter at Høyre-Frp regjeringen satt opp avgiften på drivstoff ved nyttår.

430 millioner mer

I fjor ble det ifølge dem solgt 1,3 milliarder liter bensin og 2,8 milliarder autodiesel. Det skulle bety at nærmere 430 millioner avgiftskroner tas inn på denne posten, sammenliknet med året før, gitt at drivstoffforbruket i år blir noenlunde likt.

- Disse 430 millionene skyldes en generell prisjustering av bensinavgiften, ikke en reell økning av den, kommenterer statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i finansdepartementet.

- Men 400 millioner er mye penger?

- Ja, absolutt, det er penger.

60 prosent avgift

Dieselprisen er også høy men det er ikke noe ny rekord med 14,44 kroner per liter.

Mens prisen på en liter bensin som en tommelfingerregel inneholder hele 60 prosent avgifter, er den tilsvarende andelen for diesel rundt 50 prosent.

Mens de resterende 40 prosentene av drivstoffprisen ifølge Statoil fordeler seg som 30 prosent i kostpris, altså innkjøp av drivstoffet, og ti prosent ender opp som selskapets egen andel.

Skyldes Ukraina og dollarkurs

Til E24 sier pressetalsmann Knut Hilmar Hansen at prisoppgangen skyldes høyere oljepris og stigende dollarkurs.

Situasjonen i Ukraina og usikkerheten rundt sanksjoner mot Russland har bidratt til økte oljepriser og derav økt kostpris på bensin og diesel, sier han til næringslivsnettstedet.

Bensinstasjonene øker marginene sine

Ifølge en fersk rapport fra Konkurransetilsynet har bruttomarginen til bensinstasjonskjedene i Norge også økt betydelig i de siste årene.

- Resultatet fra undersøkelsen viser at bruttomarginen i det norske drivstoffmarkedet har økt betydelig fra 2005 til 2011. Bruttomarginen er også på et høyere nivå enn i Sverige. I 2011 var forskjellen mellom Norge og Sverige på 660 millioner norske kroner, sa konkurransedirektør Christine Meyer da rapporten ble lagt frem i mars i år.

Årsaken til at norske bensinstasjonskjeder har denne betydelige økningen i marginen er i hovedsak den nye pristoppen på torsdager.

Drivstoffpriser dyrest mandag og torsdag

- Den viktigste forklaring på økningen i marginer er at det nå er to dager der prisene er høye. Pristoppene er nå både mandager og torsdager, sier prosjektleder for rapporten Jan Petter Fedje.

På begge disse dagene ble det av Konkurransetilsynet observert at stasjonene setter pumpeprisene opp til de veiledende prisene.

Denne økningen i prisene har skjedd uten at bilistene i særlig grad fyller mindre på torsdager og fredager.

Ifølge Statoil økte de bruttomarginen på bensin 95 med 29 øre per liter fra 2006 til 2011. I samme periode økte avgiftene til staten ifølge dem med 107 øre.

- Det er snakk om bruttomargin som vi skal dekke alle våre kostnader og fortjeneste. En økning på 29 øre over fem år er ikke mye, de ekstra ørene skyldes først og fremst at vi må dekke inn økte kostnader til bygging, vedlikehold og drift av bensinstasjoner og tankanlegg, sier Statoils pressetalsmann, Knut Hansen.