DNB NORS BALTISKE MARERITT: Latvia krever at DnB Nor ettergir lån
Det brygger opp til kamp om tapslånene i Baltikum. DnB Nor-kursen raser.
Latvias statsminister Valdis Dombrovskis setter hardt mot hardt overfor nordiske banker med utlån i det kriserammede landet.
Nå vil statsministeren at bankene skal ettergi minst ti prosent av lånene til statsborgere som kvalifiserer til statens krisepakke for låntagere i trøbbel.
- Dette statsfinansierte låneprogrammet vi åpner for folk i økonomiske vanskeligheter må få støtte fra internasjonale långivere som EU og det internasjonale pengefondet (IMF). Selvfølgelig trenger vi også en god porsjon solidaritet fra bankene her. Låneprogrammet vil først starte etter at bankene realiserer tap på ihvertfall 10 prosent av lånene, sier Dombrovskis på statlig radio onsdag morgen.
Les også:
DnB Nor og Nordea
Latvias største utlånere er de nordiske bankene Swedbank, Svenska Enskilda Banken (SEB), Nordea og DnB Nor
OSE
DNBNOR
.
DnB Nor-aksjen stuper 3,5 prosent på nyheten.
Følg DnB Nor-kursen minutt for minutt på E24 Børs
23 milliarder på spill
DnB Nord har 23 milliarder kroner i utlån i Latvia, og 57 milliarder i utlån i Baltikum. Totale utlån i DnB Nord er 88 milliarder. Lånene utenfor Baltikum er i Polen, Danmark og Finland. DnB Nor eier 51 prosent av DnB Nord.
DnB Nor har selv sagt at de regner med tap på 3-4 milliarder kroner av utlånsporteføljen på 88 milliarder i DnB Nord i 2009, og guidet for at det blir større tap i 2010.
Analytikere mener banken undervurderer hvor store tapene blir.
- Selv har jeg noe høyere tapsavsetninger i år, rundt 4,5 milliarder kroner. Samlet vil tapene derfor antagelig overskride 10 milliarder i DnB Nord i 2009 og 2010, så dette er ikke ubetydelig beløp for DnB Nor, sa analysesjef Bengt Kirkøen i meglerhuset Fondsfinans til E24 i begynnelsen av juni.
Les mer:
Vil gi statsgarantier
Planene statsministeren prøver å få gjennom går ut på at staten skal gi garantier til låntagere som har problemer med å betjene sine lån.
Latvias finansdepartement jobber for tiden med planen som ble diskutert i Latvias parlament på tirsdag.
Finansdepartementet har regnet ut at minst 40,4 millioner lats (rundt 525 millioner kroner) trengs årlig for at programmet skal gjennomføres.
Statsministeren sier onsdag at de vil finansiere låneprogrammet fra statsbudsjettet for 2010, men han sier intet om hvordan de skal skaffe pengene.
Les også:
Hardest rammet av finanskrisen
Latvia opplever nå noe av de samme som Island opplevde i fjor høst. Latvia er nå kanskje det europeiske landet som er hardest rammet av finanskrisen. BNP i det baltiske landet skal falle med 13 prosent fra 2008 til 2009, etter fall også i fjor, spår EU-kommisjonen.
I midten av juni ble det meldt at faren for devaluering er over, for en stakket stund.
- Den latviske koalisjonsregjeringen er enig om et forslag, der Latvia kutter i statsbudsjettet med 500 millioner lat. Latvias parlament skal ta stilling til kuttforslagene fra regjeringen fredag denne uken, og onsdag neste uke. Når budsjettet godkjennes, kommer IMF og EU til å utbetale neste del av lånet på 1,2 milliarder euro, sa analytiker Elisabet Kopelman i SEB til E24.
Dermed er risikoen for devaluering på kort sikt mye mindre, fordi Latvia vil klare å forsvare valutakursen.
Fredag 10. juli klokken 08.00 kommer DnB Nor med andrekvartalsresultatet.
E24 følger resultatet og den etterfølgende presentasjonen.
Les også:
