Kortbruken økte med 15 prosent under julehandelen. Fysiske butikker fortsatt overlegent mest populære.

Mange spådde rekordvekst i netthandel på grunn av koronaen. Men det var fortsatt langt mer populært å handle til jul i butikk.

Fysisk handel var fortsatt mest populært blant DNBs kunder. Anne-Birgith Mørkved gjorde unna mye av julehandelen tidlig.

Morten Uglum
  • Hanne Christiansen - Aftenposten
Publisert: Publisert:

– Jeg er delvis permittert, så jeg har ikke hatt så mye mer penger å handle for i år. Men jeg har til gjengjeld hatt litt mer tid, sier Anne-Birgith Mørkved.

36-åringen begynte juleshoppingen tidligere enn vanlig i år.

– Med alle restriksjonene visste jeg at jeg måtte starte litt tidligere, både med gaver og forberedelser, sier Mørkved.

Økning i forbruk

Nordmenn økte kortforbruket med 15 prosent under fjorårets julehandel, sammenlignet med i fjor. Det viser ferske tall fra landets største bank, DNB.

Det overrasker leder for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.

– I mars hadde vi ikke trodd at vi skulle bruke mer penger på julehandelen i 2020, enn i 2019. Det viser at mange nordmenn har hatt mer å rutte med, sier Spiten.

Fysisk handel fortsatt mest populært

Smittevernregler og begrensninger på antall personer i butikkene gjorde at mange spådde rekordstor netthandel før jul. DNBs tall antyder at flere enn tidligere bestilte julegavene hjemmefra.

– Netthandel økte med 53 prosent i november og desember, sammenlignet med i fjor, sier Spiten.

Likevel var det fortsatt langt mer populært å handle i butikk.

– Fysisk handel utgjør fortsatt 85 prosent av total kortbruk. Vi hadde trodd at netthandelen skulle utgjøre en større andel. Den fysiske handelen står fortsatt veldig sterkt i Norge, sier Spiten.

Det er et bilde som Anne-Birgith Mørkved kjenner seg igjen i. Hun handlet ikke én av årets julegaver på nett.

– Jeg har handlet alt i butikk lokalt her i Halden, sier Mørkved.

Hun legger til at hun har vært opptatt av å spre handlingen utover uken.

– Jeg har vært bevisst på å unngå å handle på de travleste tidspunktene. Hadde jeg eller mannen min blitt syk, så hadde det gått hardt utover familieøkonomien, sier Mørkved.

Leder for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.

Stig B. Fiksdal

De eldste er mindre bekymret

Blant DNBs kunder er det bare personer i risikogruppen for koronaviruset (60–79 år) som har økt sine korttransaksjoner i fysisk butikk.

De yngste (18-29 år) har i motsetning redusert antall fysiske transaksjoner mest.

Spiten peker også på at de yngste har hatt den minste økningen i den totale summen de har brukt på julehandel.

– De eldre har større stabilitet i økonomien og mer forutsigbar inntekt. Våre tall tyder på at engstelsen for økonomien fortsatt er til stede i de yngste aldersgruppene, sier Spiten.

Mørkved droppet netthandel til fordel for lokale butikker i Halden.

Morten Uglum

Tidligere ute med handelen

Det ser også ut til at mange, i likhet med Mørkved, fulgte myndighetenes anmodninger om å starte fjorårets julehandel tidlig.

DNBs kunder handlet i større grad julegaver i november i 2020, sammenlignet med året før.

Handelen var også jevnere fordelt utover uken enn tidligere. Nedgangen i korttransaksjoner på de tradisjonelle handledagene, fredag og lørdag, var på over 20 prosent.

Kvinner brukte mest

Kvinner dro kortet litt oftere enn menn – men forskjellen var bare på et par prosent, viser DNBs tall.

Menn brukte dessuten i snitt litt mer for hver transaksjon: 452 kroner mot 413 kroner.

I én aldersgruppe brukte riktignok kvinnene langt mer enn gjennomsnittet:

Mens hver kunde i snitt brukte 20.079 kroner på julehandelen, var summen for kvinner mellom 40–49 år på hele 24 200 kroner.

Økonomisk rådgiver: – Positivt tegn

Siviløkonom og økonomisk rådgiver Siw Slevigen er ikke overrasket over at kvinner i alderen 40–49 har brukt mest penger.

– Det er kanskje et uttrykk for at likestillingen ikke er helt inne i hjemmet når det kommer til familieøkonomi, sier hun.

Økonomirådgiver Siw Slevigen er glad for at gapet mellom kvinner og menns kortforbruk i julen ikke er større.

Karina Lange

Likevel er hun positivt overrasket over at kvinners totale kortforbruk bare er et par prosent høyere enn mennenes.

– Det er et positivt tegn at selv om kortbruken øker med 15 prosent, så øker ikke differansen mellom kvinner og menns forbruk like mye. Det antyder at vi går i riktig retning, sier Slevigen.

Færre, men dyrere kjøp

Ikke fullt så overraskende lå tjenestekonsumet gjennom årets julehandel 27 prosent under fjoråret. I stedet har vi brukt mer på varer.

Og selv om antall transaksjoner har falt når smitten har blusset opp, har snittbeløpet pr. transaksjon økt.

Også dette mønsteret er tydelig i julen, ifølge DNB.

«Årets handlekurv er dermed betydelig dyrere og/eller større enn i fjor», heter det i rapporten.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Netthandel
  2. Julehandel
  3. Handel
  4. DNB

Flere artikler

  1. Mens Hans Wagner (35) har vært permittert har han fått øynene opp for strikking

  2. DNB venter mindre handel før jul

  3. Betalt innhold

    – Det kjennes ikke som desember. Man skal svette litt før jul.

  4. Betalt innhold

    Kvinnene strømmer til Oslo Børs

  5. Betalt innhold

    Slik sørger koronagründerne for at kundene slipper inn i stengte butikker