Kortbruken økte med 15 prosent under julehandelen. Fysiske butikker fortsatt overlegent mest populære.
Mange spådde rekordvekst i netthandel på grunn av koronaen. Men det var fortsatt langt mer populært å handle til jul i butikk.
Fysisk handel var fortsatt mest populært blant DNBs kunder. Anne-Birgith Mørkved gjorde unna mye av julehandelen tidlig.
– Jeg er delvis permittert, så jeg har ikke hatt så mye mer penger å handle for i år. Men jeg har til gjengjeld hatt litt mer tid, sier Anne-Birgith Mørkved.
36-åringen begynte juleshoppingen tidligere enn vanlig i år.
– Med alle restriksjonene visste jeg at jeg måtte starte litt tidligere, både med gaver og forberedelser, sier Mørkved.
Økning i forbruk
Nordmenn økte kortforbruket med 15 prosent under fjorårets julehandel, sammenlignet med i fjor. Det viser ferske tall fra landets største bank, DNB.
Det overrasker leder for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.
– I mars hadde vi ikke trodd at vi skulle bruke mer penger på julehandelen i 2020, enn i 2019. Det viser at mange nordmenn har hatt mer å rutte med, sier Spiten.
Fysisk handel fortsatt mest populært
Smittevernregler og begrensninger på antall personer i butikkene gjorde at mange spådde rekordstor netthandel før jul. DNBs tall antyder at flere enn tidligere bestilte julegavene hjemmefra.
– Netthandel økte med 53 prosent i november og desember, sammenlignet med i fjor, sier Spiten.
Likevel var det fortsatt langt mer populært å handle i butikk.
– Fysisk handel utgjør fortsatt 85 prosent av total kortbruk. Vi hadde trodd at netthandelen skulle utgjøre en større andel. Den fysiske handelen står fortsatt veldig sterkt i Norge, sier Spiten.
Det er et bilde som Anne-Birgith Mørkved kjenner seg igjen i. Hun handlet ikke én av årets julegaver på nett.
– Jeg har handlet alt i butikk lokalt her i Halden, sier Mørkved.
Hun legger til at hun har vært opptatt av å spre handlingen utover uken.
– Jeg har vært bevisst på å unngå å handle på de travleste tidspunktene. Hadde jeg eller mannen min blitt syk, så hadde det gått hardt utover familieøkonomien, sier Mørkved.
Leder for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.
De eldste er mindre bekymret
Blant DNBs kunder er det bare personer i risikogruppen for koronaviruset (60–79 år) som har økt sine korttransaksjoner i fysisk butikk.
De yngste (18-29 år) har i motsetning redusert antall fysiske transaksjoner mest.
Spiten peker også på at de yngste har hatt den minste økningen i den totale summen de har brukt på julehandel.
– De eldre har større stabilitet i økonomien og mer forutsigbar inntekt. Våre tall tyder på at engstelsen for økonomien fortsatt er til stede i de yngste aldersgruppene, sier Spiten.
Mørkved droppet netthandel til fordel for lokale butikker i Halden.
Tidligere ute med handelen
Det ser også ut til at mange, i likhet med Mørkved, fulgte myndighetenes anmodninger om å starte fjorårets julehandel tidlig.
DNBs kunder handlet i større grad julegaver i november i 2020, sammenlignet med året før.
Handelen var også jevnere fordelt utover uken enn tidligere. Nedgangen i korttransaksjoner på de tradisjonelle handledagene, fredag og lørdag, var på over 20 prosent.
Kvinner brukte mest
Kvinner dro kortet litt oftere enn menn – men forskjellen var bare på et par prosent, viser DNBs tall.
Menn brukte dessuten i snitt litt mer for hver transaksjon: 452 kroner mot 413 kroner.
I én aldersgruppe brukte riktignok kvinnene langt mer enn gjennomsnittet:
Mens hver kunde i snitt brukte 20.079 kroner på julehandelen, var summen for kvinner mellom 40–49 år på hele 24 200 kroner.
Økonomisk rådgiver: – Positivt tegn
Siviløkonom og økonomisk rådgiver Siw Slevigen er ikke overrasket over at kvinner i alderen 40–49 har brukt mest penger.
– Det er kanskje et uttrykk for at likestillingen ikke er helt inne i hjemmet når det kommer til familieøkonomi, sier hun.
Økonomirådgiver Siw Slevigen er glad for at gapet mellom kvinner og menns kortforbruk i julen ikke er større.
Likevel er hun positivt overrasket over at kvinners totale kortforbruk bare er et par prosent høyere enn mennenes.
– Det er et positivt tegn at selv om kortbruken øker med 15 prosent, så øker ikke differansen mellom kvinner og menns forbruk like mye. Det antyder at vi går i riktig retning, sier Slevigen.
Færre, men dyrere kjøp
Ikke fullt så overraskende lå tjenestekonsumet gjennom årets julehandel 27 prosent under fjoråret. I stedet har vi brukt mer på varer.
Og selv om antall transaksjoner har falt når smitten har blusset opp, har snittbeløpet pr. transaksjon økt.
Også dette mønsteret er tydelig i julen, ifølge DNB.
«Årets handlekurv er dermed betydelig dyrere og/eller større enn i fjor», heter det i rapporten.
