2013: - Fra livstruende til kronisk for euroen

Eurokrise? Det er bare så 2012, mener optimistiske EU-ledere. Men også 2013 blir et år i krisehåndteringens tegn.

UTFORDRINGER: Angela Merkel tror 2012 blir et tøft år preget av en rekke reformer.
  • NTB
Publisert: Publisert:

Tidene med krise og forvirring i EU er over, erklærte en selvsikker fransk president François Hollande etter årets siste toppmøte i Unionen.

– Vi gjorde mye bra arbeid i år, og derfor kan vi være trygge på 2013, sa Hollande.

– Grexit er død, jublet den greske statsministeren Antonis Samaras.

Men 2013 kommer til å bli nok et jobbeår med mange smertefulle reformer, kontret en alltid sober Angela Merkel i Tyskland.

LES OGSÅ: Soros ber Tyskland støtte kriselandene - eller komme seg ut

Kronisk

Enorme lån må ned, det samme må arbeidsledigheten, og man må finne en eller annen måte å få tilbake veksten i Europa på.

– Eurokrisen gikk i 2012 fra en livstruende tilstand til en kronisk sykdom som kommer til å være med oss i flere år, mener Jessica Mathews i den amerikanske tankesmia Carnegie.

Utfordringen blir å opprettholde politisk vilje og økonomisk disiplin, understreker Mathews overfor nyhetsbyrået AFP.

LES OGSÅ: Merkel fortsatt populær tross eurokrise

Utfordringer

EU-lederne har mange trøblete spørsmål å ta tak i. Et viktig og omstridt tema blir et felles budsjett som eurolandene skal betale inn til – en del av et såkalt veikart for en tettere økonomisk og monetær union.

Året som kommer, må også gi avklaring på mange spørsmål knyttet til planene om en bankunion og hvordan et felles banktilsyn for eurosonen skal fungere i praksis.

Og det blir en stor utfordring for EU å takle hvordan disse tingene binder eurolandene stadig tettere sammen, mens det skapes en randsone av land utenfor valutasamarbeidet.

Krevende

2012 ble et svært krevende finansår i Europa. Hellas var nær konkurs og en uttreden fra eurosamarbeidet, og både Spania og Italia har måttet håndtere skyhøye lånekostnader. I måneder ventet man på at Spania faktisk skulle be om krisehjelp.

LES OGSÅ: Slik analyserer de eurokrisen

Men i sommer kom Den europeiske sentralbankens sjef, Mario Draghi, på banen. «Tro meg, det kommer til å være nok», sa Draghi før han så kunngjorde et program for ubegrensede støttekjøp av statsobligasjoner. Løftet alene har vært nok til å få lånekostnadene ned.

Draghi har fått tilnavnet Super-Mario, instrumentet har fått tilnavnet bazookaen, og hele innsatsen fikk avisen Financial Times til å kåre Mario Draghi til årets navn.

Lettelse

Draghi blir et navn også for 2013. For EU-lederne avsluttet året med å vedta det felleseuropeiske banktilsynet under ledelse av Draghis ESB. Det er et viktig skritt på veien mot en bankunion og felles regulering av en hardt presset banksektor i eurosonen.

Det var derfor betydelig lettelse å spore blant stats- og regjeringssjefene i EU på årets siste toppmøte. Men EU-lederne blir advart mot å juble for tidlig. Det gjenstår mye på den politiske siden for å hindre nye kriser.

– EU og eurosonen har avsluttet året med en typisk miks av minimumsresultater uten å levere fullt ut på noe som helst, sier analytikeren Carsten Brzeski i ING Bank til AFP.

LES OGSÅ: Draghi holder renten uforandret

Vekst

Hellas må vente seg bratt motbakke også i det nye året etter å ha blitt reddet fra konkurs i året som gikk. Også for Italia er det skapt ny usikkerhet etter at Silvio Berlusconi kom på banen igjen og det skal holdes raskt nyvalg.

Demonstrasjonene og uroen knyttet til harde kutt og sparetiltak kommer trolig også til å fortsette i Sør-Europa, der arbeidsledigheten ligger på rekordnivåer.

Og mangelen på vekst bekymrer.

Det virker nå å vokse fram en erkjennelse i EU-systemet om at kutt alene ikke kan redde euroen. Det kan gi nye takter i 2013 etter et år preget av ordet «austerity» – sparsomhet.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Julefreden i Brussel er reddet

  2. Hollande og Merkel strides om eurokrisen

  3. EUs finansministreenige om banktilsyn

  4. Duket for EU-kamp om bankenes vaktbikkje

  5. Høye hindre på veien mot felles bankunion