Denne skattenøtten må høyresiden knekke
De borgerlige partiene vil trolig få store problemer med å fjerne formueskatten hvis de vil unngå å gi store skattelettelser til de rikeste i Norge.
Å gjøre noe med den omstridte formueskatten har i lang tid stått på ønskelisten til de borgerlige. Nå har debatten om formueskatten blusset opp igjen.
Høyre, Frp og Venstre vil fjerne hele skatten på sikt, mens KrF vil fjerne den på såkalt arbeidende kapital.
Statsminister Jens Stoltenberg og de rødgrønne har i lang tid banket inn parolen om at en fjerning av skatten vil gi skattelettelser til de rikeste her i landet.
Etter nok en heftig skattedebatt i fjor høst lovet både Høyre og Frp at de skulle finne en løsning for å unngå store skattelettelser til de rikeste.
For å få til dette står de borgerlige igjen med følgende alternativer for å fjerne formueskatten hvis de vil unngå såkalte «nullskatteytere»:
- Sikre at all kapitalinntekt skattlegges (fjerne skjermingsfradraget og eventuelt muligheten til å ta ut innskutt egenkapital skattefritt)
- Innføre «luksusskatt» (høyere skatt på bolig, eiendom, bil og båt)
- Gjennomføre en større skattereform (som vil kreve et bredt politisk flertall og ta lang tid å gjennomføre)
Vil ikke ha mer eiendomsskatt
Stein-Erik Hagen lanserte nylig et forslag om en slik «luksusskatt». Det vil innebære en fjerning av formueskatten men en kraftigere skattlegging av hus, hytter, biler og båter over en viss grense.
Hverken Høyre, Venstre eller Frp vil ha en økning i boligbeskatningen og dermed er dette forslaget trolig uaktuelt.
- Jeg er ikke interessert i mer eiendomskatt, for det bare flytter skattebyrden fra de med store formuer til alle de som eier bolig, sa Høyre-leder Erna Solberg i et intervju med E24 før jul.
Les intervjuet: Erna: - Vi skal ikke la oss skremme av Aps kampanjer
Hans Olav Syversen, finanspolitisk talsmann i KrF, åpner for dette spesielt for å unngå boligbobler og overinvestering i eiendom.
- Jeg tror det kan være fornuftig å vurdere å øke boligbeskatningen, for eksempel på bolig nr. 2 og 3 og større luksusboliger, sier han til E24.
Beregningene Finansdepartementet har gjort viser at staten går glipp av store summer ved å bytte ut formueskatt med økt en «luksusskatt».
- Dette vil være langt unna å oppveie de uheldige fordelingseffektene man får ved å fjerne formueskatten særlig når det gjelder finansinvesteringer, sier statssekretær Roger Schjerva (SV) i Finansdepartementet til E24.
Han påpeker også at de 10 prosent rikeste i Norge eier 80 prosent av aksjeformuen, og at disse dermed vil slippe unna beskatning på denne formuen.
- Et bankinnskudd arbeider også
En løsning som har blitt lansert av flere, blant dem KrF og Senterpartiet, er å avskaffe formueskatten for arbeidende kapital. Altså driftsmidler som traktorer, maskiner og lignende kapitaltyper.
- En slik skattelette vil være viktig for verdiskaping og nyskaping, samtidig som vi unngår at mange velstående mennesker blir nullskatteytere, sier Syversen i KrF.
Ifølge Roger Schjerva i Finansdepartementet blir det nesten umulig å skille dette skattemessig. Han kaller det et «urealistisk forslag».
- Et bankinnskudd står jo ikke stille på konto, det arbeider jo også på sin måte, sier Schjerva og frykter at et slikt system vil åpne for mange smutthull og tilpasningsmuligheter.
Les også: 852 betaler 22,7 prosent av formuesskatten
- I Sverige prøvde de dette, men det viste seg vanskelig å få til i praksis. De fjernet hele formueskatten til slutt, legger han til.
Syversen i KrF sier det alltid vil være utfordringer knyttet til endringer av skattesystemet og sier at de vil utrede forslaget.
Statssekretæren i Finansdepartementet mener litt av poenget med formueskatten forsvinner hvis man tar bort skatten på arbeidende kapital.
- Det er der fordelingseffekten hovedsaklig ligger. Uten arbeidende kapital sitter man igjen med eldre som eier bolig, sier han.
KrF får heller ingen støtte fra sine sentrumsvenner i Venstre. Partiet mener et skille med arbeidende kapital vil skape så mye merarbeid og byråkrati at vinningen går opp i spinningen.
- Sverige har prøvd dette
En annen måte å unngå store skattelettelser er å sikre at alt utbytte og kapitalinntekt blir beskattet.
Per i dag tillater nemlig skjermingsfradraget at man kan ta ut et visst utbytte skattefritt hvert år.
I tillegg sitter mange av de rike på store verdier som kan tas ut skattefritt fra bedriftene deres.
Før utbytteskatten ble introdusert ble det nemlig tatt ut milliardbeløp i utbytte som deretter ble satt tilbake i selskapene som innskutt egenkapital. Å ta ut disse pengene igjen skattlegges ikke per dags dato.
Både muligheten for å ta ut innskutt egenkapital skattefritt og skjermingsfradraget må derfor fjernes hvis man ønsker at alle betaler skatt til enhver tid.
- De rødgrønne har også vurdert å fjerne skjermingsfradraget grundig, men kom til at det var for mange uheldige virkninger for økonomien, sier Roger Schjerva.
Høyre spurte nemlig Finansdepartementet i oktober 2012 om konsekvensene av å fjerne skjermingsfradraget.
Beregningene til departementet viste da at staten ville gå på et nettotap på rundt 14 milliarder kroner i året hvis man tok bort formueskatten og skjermingsfradraget.
- Vi har ikke hørt noe mer fra Høyre om dette siden de sendte inn spørsmålet, sier statssekretæren i Finansdepartementet.
Hvis Høyre ikke ønsker å fjerne skjermingsfradraget må det trolig en større skattereform til for å få til en fjerning av formueskatten.
Det er lite trolig ettersom det har vært bred politisk enighet om de endringene som ble gjort i skattesystemet under Bondevik II-regjeringen og i starten av de rødgrønnes periode.
- I andre land som Sverige har man jo for eksempel en progressiv kapitalbeskatning, men dette åpner for mye skattetilpassing, sier Schjerva.
I Sverige har man hverken formueskatt eller skjermingsfradrag men en høyere kapitalskatt enn de 28 prosentene man har i Norge.
- Å øke eiendomsskatten eller innføre progressiv kapitalbeskatning er ikke noe Venstre vurderer, sier nestleder Terje Breivik til E24.
Roger Schjerva sier at han og regjeringen ikke har noe «religiøst forhold» til formueskatten, men at de ennå ikke har sett noen klare veier utenom.
- En reform kan bli et stort og unyttig arbeid fordi den lett kan gi mer aggressiv skatteplanlegging og innlåsing av kapital i bedriftene enn det formueskatten gjør, sier Schjerva.
Omstridt skatt
Selv om formueskatten står for mindre enn 1,3 prosent av statens årlige skatteinntekter engasjerer den kraftig.
Ketil Solvik-Olsen, Frps finanspolitiske talsmann, mener debatten om formueskatten er på helt feil spor.
Han spør retorisk om det virkelig er kritikkverdig at partiet ikke har en ferdig løsning på hvordan skatten skal bort.
- Til det vil det være behov for utredninger og analyser, sier han til E24.
- Jeg konstaterer at heller ikke Arbeiderpartiet sier nøyaktig hva de vil gjøre med formueskatten i kommende fireårsperiode, legger han til.
Solvik-Olsen sier at Frp har en gradvis tilnærming til å fjerne formueskatten, og at de vil tette smutthull for å hindre permanente, rike nullskateytere.
- Dette handler om norske arbeidsplasser og verdiskapingen, mens Jens Stoltenberg gjør det ene og alene til en debatt om nullskatteytere. Stoltenberg er i så måte en råpopulist siden Finansdepartementet har sagt at det vil være sjelden at rike folk blir nullskatteytere, sier han.
I Frps budsjettforslag for 2013 ville ytterligere 100.000 nordmenn sluppet skatten, på grunn av et økt bunnfradrag.
Venstre mener også en økning av bunnfradraget er veien å gå.
- Venstre vil redusere skatten gjennom gradvis økning av bunnfradraget og gjenninnføring av skatterabatt på aksjer, sier partiets nestleder som ønsker å fjerne skatten helt på sikt.
- Formueskatten er en betydelig belastning for næringslivet. Ikke minst i urolige tider er det viktig at bedriftene kan bygge opp egenkapital uten å bli straffet for det, legger han til.
Nestleder Breivik sier at de ikke har vurdert ulike modeller for å unngå såkalte nullskatteytere siden de vil fjerne skatte uansett, men det er åpne for en modell der man får skattefratrekk i lønnsinntekten for formuesverdi over et høyt bunnfradrag.
Rammer skjevt
Gjennom formueskatten må du betale langt mer i skatt hvis du investerer i aksjer enn i eiendom. Mens børsnoterte aksjer verdsettes til 100 prosent, verdsettes eiendom til mellom 25 og 50 prosent. I tillegg gir gjeld fullt fradrag.
Dermed får eiendomsinvestorer en kjemperabatt på formueskatten. Låner du opp halvparten av boliginvesteringen blir formueskatten borte på verdiene.
Selv om fjerning av skatten har vært en fanesak for høyresiden har flere rødgrønne sympatisører innrømmet at formueskatten har problematiske sider.
Både næringsminister Trond Giske og LO-leder Roar Flåthen har uttrykt bekymring for hvordan den rammer norsk næringsliv.
Under Bondevik II-regjeringen ble man fortalt at formueskatten skulle bort samtidig som man innførte skatt på utbytte. Utbytteskatten kom, men daværende finansminister Per Kristian Foss (H) fjernet aldri formueskatten.
Fra Høyre, Venstre og KrF forlot regjeringskontorene i 2005 til i dag har de årlige inntektene fra formueskatten nesten doblet seg fra rundt syv til 15 milliarder i året.
Høyre ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere enkeltaspekter rundt en reduksjon av formueskatten. Partiet sier videre at saken skal behandles i et programforslag under landsmøtet til våren. Det er ventet at partiet vil lansere et opplegg for en reduksjon av formueskatten innen den tid.
Les også
