Dette betyr statsbudsjettet for studenter

Regjeringen foreslår blant annet å øke studielånsrenten med 0,35 prosentpoeng. For en student med et gjennomsnittlig studielån, vil det gi en ekstraregning på 10.000 kroner.

FLERE ENDRINGER FOR STUDENTENE: I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å videreføre planen om opptrappingen av elleve måneders studiestøtte, bevilge penger til bygging av flere studentboliger, og øke renten på studielånet. Bildet er fra Handelshøyskolen BI i Bergen.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:

Torsdag la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

For studenter inneholdt budsjettet forslag til endringer som går både i positiv og negativ retning, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

For det første foreslås det å følge opp fjorårets plan om å trappe opp studiestøtten til elleve måneder, hvor støttetiden utvides med en uke hvert år frem til 2020.

– For neste år vil endringen gi en ekstra uke med studiestøtte, noe som tilsvarer 2,3 prosent økning, så isolert vil det ikke gjøre store utslag for studentlommeboken, sier Sandmæl.

På den andre siden la regjeringen frem et forslag om å øke studielånsrenten med 0,35 prosentpoeng.

DNBs forbrukerøkonom har regnet på hva en slik endring vil utgjøre i kroner for en student med et gjennomsnittlig stort studielån. Hun har dermed tatt utgangspunkt i at studenten var ferdig med studiene våren 2016 og har et lån på 250.000 kroner med 20 års nedbetalingstid.

Gir ekstraregning på 500 kroner i året

HAR REGNET PÅ FORSLAGENE: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Med dagens rentesats på 1,76 prosent vil total tilbakebetalingssum være 296.639 kroner. Dersom denne økes med 0,35 prosent vil tilsvarende beløp være på 306.662 kroner. Det vil altså gi studenten en ekstraregning på rundt 10.000 kroner totalt, eller 500 kroner i året, ifølge Sandmæl.

Norsk studentorganisasjon (NSO) jubler over elleve måneders studiestøtte, men mener det er feil dersom opptrappingsplanen skal finansieres med økning i studielånsrenten.

– Vi er kjempepositive til at forslaget om elleve måneders studiestøtte endelig er inne i budsjettet, og dette er noe studentene kommer til å merke forskjell på. Vi ønsker likevel ikke at det skal finansieres med en økning i renteforslaget, sier leder Marianne Andenæs i NSO.

Hun påpeker at studielånet skal være et gunstig lån for å sikre at alle kan ta utdanning.

– Med en slik endring kan vi risikere at det blir forskjeller i hvem som vil kunne ta opp lån for å studere, sier Andenæs.

Les også

Statsbudsjettet på 1-2-3

Flere studentboliger og økt frikortgrense

Alt i alt inneholder statsbudsjettet imidlertid flere positive enn negative sider for studentene, mener NSO-lederen.

Hun trekker frem regjeringens forslag om å videreføre satsingen på byggingen av flere studentboliger ved å bevilge penger til bygging av 2.220 studentboliger.

– Det er ingen tvil om at behovet for studentboliger fortsatt er stort. I høst sto over 10 000 studenter i kø hos studentsamskipnadene. Vårt krav er 3000 studentboliger. Vi utfordrer nå samarbeidspartiene til å fortsette å prioritere studentene i sine forhandlinger med regjeringen, sier Andenæs.

Sandmæl trekker frem forslaget om økt frikortgrense fra 50.000 kroner i år til 55.000 kroner neste år som positivt for studentene.

ALT I ALT POSITIV: Leder Marianne Andenæs i Norsk studentorganisasjon.

NSO/Skjalg Bøhmer Vold

– Det er vanskelig å leve av studielånet alene. Dermed er dette en god nyhet for dem som sper på med en jobb ved siden av studiene. Nå kan du tjene 55.000 skattefritt, sier forbrukerøkonomen, og viser til en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for Lånekassen, som viser at det kun er ni prosent av studentene som sier at de klarer å leve på støtten fra Lånekassen.

Reduksjon i stipendandelen for utenlandsstudenter

To siste viktige endringer er forslaget om å avvikle reisestipendet til reiser i Norge og Norden for studenter i høyere utdanning, og forslaget om å redusere stipendandelen i reisestøtten til utenlandsstudenter fra 70 til 35 prosent.

Sistnevnte endring betyr at den totale reisestøtten vil bestå av 65 prosent lån og 35 prosent stipend. Det samlede reisetilskuddet skal etter forslaget være like stort som før. Reisestøtten vil medføre en ekstraregning per år som fordeler seg slik, ifølge Sandmæl:

*For studenter i Europa (utenfor Norden): 1656 kroner

*Afrika: 6802,5 kroner

*Asia: 5682,5 kroner

*Nord- og Mellom-Amerika: 6175,5 kroner

*Sør-Amerika: 7906 kroner

*Oseania: 9009 kroner

– Endringene i reisestøtten vil bety at man sitter igjen med mer lån etter et utenlandsopphold. Vi vil at det skal være attraktivt å ta deler av studiene i utlandet, så dette er et forslag vi vil se nærmere på sammen med samarbeidspartiene, sier Andenæs i NSO.

Les også

– Vi har liksom avblåst krisen, men problemene våre vil bare øke

Les også

Siv Jensen: – Et budsjett for flere jobber

Les også

Statsbudsjettet på 1-2-3

Her kan du lese mer om