Regjeringen varsler store endringer i personskatten
Statssekretær Jon Gunnar Pedersen i Finansdepartementet varsler store endringer i personskatten - men vet foreløpig ikke hva endringene blir.
Snart kommer regjeringens forslag til nye skatter for næringslivet. Det kommer til å tvinge frem store forandringer også for personskatten, varsler statssekretær Jon Gunnar Pedersen (Høyre) i Finansdepartementet i et intervju med E24.
Landene rundt Norge konkurrerer i disse dager om å kutte bedriftsskattene mest mulig.
Det har regjeringen svart på med å nedsette et utvalg, under ledelse av SSB-sjef Hans Henrik Scheel, som skal utrede mulige endringer i bedriftsskatten i Norge.
- Alt tyder på at det Scheel-utvalget vil foreslå antagelig også vil føre til store endringer på personskattesiden, sier statssekretær Jon Gunner Pedersen i Finansdepartementet til E24.
- Med de nivåene vi ser på bedriftsbeskatningen i landene rundt oss, og med den måten det norske skattesystemet er innrettet på, så er det vanskelig å se store omlegginger av bedriftsbeskatningen uten at vi også må gjøre noe med personbeskatningen, fortsetter han.
- Må dere rett og slett lage en ny skattereform?
- Vi må reformere skattesystemet, sier statssekretæren, som ikke ønsker å bruke ordet skattereform.
Han er tilbakeholden med detaljer om hvilke endringer Finansdepartementet ser for seg at kan bli aktuelle. Men Pedersen bekrefter at det kan komme på tale med forandringer i skattesatsene, også før en reformering av skattesystemet står for tur:
- Er systemet fredet inntil da?
- Ja, vi planlegger ikke noen store systemendringer frem til da. Men det betyr ikke at vi ikke kommer til å gjøre noe med satsene.
Frp varsler reduksjon av formuesskatten
«Freder» formuesskatten
I slutten av juni sa Hans Andreas Limi, Frps skattepolitiske talsmann, til Dagens Næringsliv at Frp vil senke atsen på formuesskatt ned fra 1,0 prosent til 0,8 prosent i neste statsbudsjett. I tillegg skal bunnfradraget dobles.
Men ifølge Høyre-mannen Pedersen, som er en av finansminister Siv Jensens (Frp) nærmeste rådgivere, er formuesskatten nettopp en av skattene regjeringen så langt ikke vil fjerne.
- Grunnen til at vi ikke ønsker å fjerne formuesskatten helt ennå er at vi ikke har funnet ut hvordan vi i et skattesystem som skal gjelde fem millioner nordmenn, skal treffe de 3.000-4.000 øverste og beskatte dem på en rettferdig måte.
De mellom tre og fire tusen rikeste av oss, beskriver Pedersen slik:
- Dette er folk som har veldig stor formue og liten skattbar inntekt og som åpenbart bør bidra til fellesskapet på en eller annen måte.
Men hvordan det bør gjøres etter Høyre-Frp-regjeringens syn, er ennå uklart.
- Mange veier inn
- Det finnes flere alternative veier inn, men hvilke av dem vi kan bruke avhenger også av hvordan vi reformerer skattesystemet etter Scheel-utvalget, sier Pedersen.
- Formuesskatten er først og fremst en skatt på pensjonister. De som snakker om høyere formuesskatt snakker i realiteten om økning i pensjonistskatten, mener Pedersen.
Et økende antall pensjonister som i gjennomsnitt har større trygderettigheter enn eldre pensjonister, er den viktigste forklaringen på økningen i statens utgifter.
Samtidig beskattes pensjonsinntekter noe lavere enn lønnsinntekter.
- Kan det være argumenter for å skjerpe pensjonistskatten?
- Det synes jeg ikke. Pensjonistene har for det første liten mulighet til å påvirke sin egen inntekt. Det har de fleste andre i befolkningen. For det andre har pensjonistene allerede betalt mye i skatt gjennom livet. At de også skal skatte ekstra av pengene de ikke har brukt opp, det er det noe grunnleggende urettferdig i. Andre som har hatt samme inntekt før, men som har brukt opp alle pengene, slipper jo formuesskatten, sier Pedersen.
«Tidenes skattekutt»
Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik omtalte i en kronikk tidligere denne uken regjeringens samlede skattekutt denne våren - på over åtte milliarder kroner - som «tidenes skattekutt».
Pedersen er enig i at. kuttene i et enkelt år er historisk store, men sier at det må sees i sammenheng med at økonomien er mye større enn i tidligere runder med skattelettelser.
Og selv om Nesvik kaller kuttene «tidenes», så er det allerede klart at ikke alle fikk ta del i lettelsene.
Regjeringens opplegg, som senere ble revidert noe, innebar at 15 prosent av norske skattytere i år fikk økt skatt, mens 20 prosent fikk uendret skatt, selv med 8 milliarder i totale lettelser.
De som falt utenfor, gjelder utelukkende de med inntekter under 350.000 kroner.
- Det er noen som ikke får, men det store flertall ligger i gruppen som får. Halvparten av befolkningen har inntekter mellom 350.000 og en million og de får halvparten av lettelsene i personbeskatningen. De fleste alminnelige lønnstagere er i den gruppen, sier Pedersen.
Han understreker at de som fikk skjerpet skatten, ikke fikk skjerpet skatten mye.
Kun to prosent av skattebetalerne får mer enn 2.000 kroner i skatteskjerpelse i år.
Det at ikke alle fikk nyte direkte godt av skattekuttene var en medvirkende årsak til at regjeringen også reduserte andre skatter og avgifter, ifølge Pedersen.
Avgiftskutt
Han ramser opp reversering av økningen i bilavgiften, og reversering av ny boligskatt som Stoltenberg-regjeringen foreslo. Og så kommer økningen sparebeløpet i BSU, samt reversering av forslaget om å fjerne fradragsmuligheten for store sykdomsutgifter.
Endringer i tax-free ordningen og fjerningen av båtmotoravgiften som kom i revidert nasjonalbudsjett, hører også med på listen over goder som alle får ta del i, selv om de kanskje ikke fikk direkte skattelette, ifølge statssekretæren.
I tillegg peker statssekretæren på flere andre tiltak, der han mener fjerningen av arveavgiften er den viktigste:
- Hvis de har arvet, kjøpt båtmotor, spart til bolig, hatt sykdomsutgifter, kjøpt tax-free og brukt strøm, så kommer de bedre ut enn de ville gjort med Stoltenberg-regjeringens opplegg, sier Pedersen.
Lavest inntekt kom dårligst ut
Ifølge regjeringens egne beregninger var det de med mellom 250.000 og 350.000 kroner i brutto årsinntekt som kom dårligst ut av «tidenes skattelette».
- Er det de med bruttoinntekter opp til 350.000 kroner som i størst grad kjøper nye biler, båtmotorer og sparer i BSU?
- Det er helt sikkert en del som gjør alle de tre tingene og noen som gjør én av dem, sier Pedersen.
Han peker på at de som betaler lite eller ingen skatt, nødvendigvis ikke vil få noe særlig når skattene kuttes.
- Vi ønsker å nå ut til flest mulig med skattelettelser, men vi er nok mest opptatt av hvordan skattesystemet virker på andre områder enn fordeling. Fordeling er et viktig spørsmål, men skattesystemet er ikke det viktigste redskapet for fordeling. Det er det inntektsoppgjørene og overføringene over statsbudsjettet som er.
- Vil de 35 prosentene som ikke fikk være med i år, få være med neste gang dere skal kutte i skattene?
- Det kan hende at de allerede er med, sier Pedersen.
Presset av Krf og Venstre
Høyre-Frp-regjeringen ble nemlig tvunget av Stortinget til å ikke fjerne skatteklasse 2-ordningen, slik både Høyre, Frp og den avgåtte Stoltenberg-regjeringen ønsket.
Hadde regjeringens opprinnelige opplegg gått gjennom, ville det ført til skatteskjerpelse for langt flere.
Men i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre kom skatteklasse 2 inn igjen, selv om fradragsbeløpet ble mindre enn før.
Departementet har imidlertid ikke foretatt nye beregninger av hvor mange som får økt sin skatt som følge av Stortingets endringer - så anslaget står på 15 prosent.
Les også:
