Sveits får betalt for å låne penger: - Kan bli enda lavere renter i Europa
Sveits selger statsgjeld for hundrevis av millioner - med fortjeneste.
FÅR BETALT FOR GJELDEN: Sveits er i den uvanlige situasjonen at landet får betalt får den nye stasgjelden.
Onsdag var en historisk dag. Da solgte Sveits obligasjoner med 10 års løpetid med negative renter.
Sveits utstedte statsobligasjoner tilsvarende 222,4 millioner euro til en negativ rente på 0,055 prosent.
Dette betyr i praksis at landet får betalt får å låne penger.
Det er første gang noensinne at et land har solgt statsobligasjoner med så lang løpetid med negativ rente, ifølge Financial Times.
– De globale vekstutsiktene er generelt svake, sier seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til E24.
– Banker vil tape milliarder på sveitsisk valutasjokk
– Det å investere kan være forbundet med høyere risiko enn tidligere, og det er ikke mange steder hvor man i dag får positiv avkastning med lav risiko, sier hun.
Hvor høye renter på statsobligasjoner er, bestemmes av markedets vurdering av risikoen.
Seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.
Vurderes risikoen som høy, blir rentene høyere. Og omvendt.
Derfor er for eksempel amerikanske statsobligasjoner lavere renter enn italienske og spanske.
Nå satser Apple på valutalån i sveitserfranc
Flere euroland
Sveits er ikke alene om å ha negativ gjeld på statsgjelden sin.
Det siste halve året er det stadig blitt mer utbredt, særlig i landene som anses å ha relativt trygge økonomier i Europa.
I Tyskland må man kjøpe statsgjeld med en løpetid på over syv år for ikke å få negativ avkastning.
Danmark har negative renter for obligasjoner med fem års løpetid, mens Belgia har negative renter til og med seks års løpetid.
Kjøperne
– Hvorfor ønsker investorer å betale for å plassere pengene sine i statsobligasjoner?
Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.
– Dette avhenger helt av hvilken risikoprofil man ønsker på sine investeringer. Man betaler for at pengene relativt sett skal være trygge.
Statsobligasjoner er ansett for å være sikrere investeringer enn for eksempel aksjer og sparing i bank.
– Dermed kan kostnadene vurderes som mindre enn å gå inn i investeringsobjekter med større risiko, sier Due-Andresen.
Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets forteller at en av årsakene til at investorer betaler for å holde pengene sine i banken, kan være en forventning om at rentene vil falle mer fremover.
– Da kan man godta å plassere pengene med negative renter i dag, sier Bernhardsen til E24.
En annen ting kan være at finansinstitusjoner eller finansfond er bundet med regler om å kjøpe en bestemt type verdipapirer.
Boliglånet steg med 180.000 kroner etter sjokkbeskjeden fra Sveits
– Det kan for eksempel være krav til banker om å sitte på sikre, likvide papirer, eller livselskaper og pensjonskasser som har i mandatet at de skal sitte på en gitt mengde verdipapirer med en viss rating. Da blir ikke alternativene så mange, sier Bernhardsen.
Lavere renter
Nordeas makrostrateg utelukker ikke at rentene kan bli enda mer negative i Europa fremover.
Han forteller at da forventningene om at sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken ville innføre en storstilt vekstpakke tiltok, begynte rentene å falle.
– Rentene har fortsatt å falle siden, også etter at ESB startet med kjøpene i forrige måned. Jeg tror vi kan se enda lavere renter i Europa på kort sikt, sier Bernhardsen.
Valutaanalytiker om sveitserfrancen: – Veldig store bevegelser
Han tror imidlertid økonomien i eurosonen gradvis vil ta seg opp i årene fremover, noe som vil peke i retning av høyere renter enn det vi ser i dag.
– Spesielt
– Jeg tror rentene vil være lave i lang tid, men det har begynt å bli veldig lavt. Til slutt vil det realøkonomiske vinne, og vi vil få en forsiktig oppgang i rentene. Dette vil også slå inn på rentenivået i Norge, som er veldig påvirket av rentene i eurosonen, sier Bernhardsen.
Førsteamanuensis Geir Bjønnes ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI mener rentene i Sveits er så lite i negativt terreng at det i praksis er null prosent.
– Men jo lenger rentene er negative, jo mer spesielt blir det, sier Bjønnes.
Han anser det som usannsynlig at rentefallet vil fortsette stort lenger.
– Jeg tror ikke det blir så mye mer negativt enn dette, sier han.