Regjeringen vil bruke mer oljepenger

Regjeringen øker oljepengebruken med 5,1 milliarder kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Totalt brukes 2,6 prosent av kapitalen i oljefondet.

Det melder NTB om innholdet i revidert nasjonalbudsjett som legges frem senere tirsdag formiddag.

Selv om oljepengebruken økes, utgjør bruken mindre i prosent av kapitalen i oljefondet.

Det har trolig sammenheng med at vinterens kraftige svekkelse i kronekursen førte til at verdien av oljefondets investeringer i utenlandsk valuta økte kraftig.

To oljepengetall

I budsjettet er det to regnskapstall som forteller hvor mye oljepenger som brukes.

Det ene er oljekorrigert underskudd og det andre er strukturelt oljekorrigert underskudd.

Den politiske diskusjonen om oljepengebruken er knyttet til det strukturelle oljekorrigerte underskudd som er beregnet basert på normal økonomisk vekst.

Det oljekorrigerte underskuddet forteller imidlertid hva oljepengebruken blir med den faktiske økonomiske veksten og ettersom den økonomiske veksten i 2015 er lavere enn det regjeringen la opp til under behandlingen av statsbudsjettet i fjor er det naturlig at det oljekorrigerte underskuddet øker.

- Tekniske endringer?

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror ikke det er snakk om ekstraordinære tiltak for stimulanse av norsk økonomi som ligger bak den økte pengebruken.

– Det tviler jeg på. Først og fremst tror jeg det er tekniske endringer som ligger bak den økte pengebruken.

Han får gehør hos sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets.

– Rent matematisk er det sånn at når inntektssiden blir lavere, og hvis regjeringen ikke ønsker å kutte utgiftene, må de bruke mer oljepenger. Men, det betyr også noe fundamentalt. Regjeringen ønsker å slå tilbake den negative impulsen som kommer fra lavere skatteinntekter i oljenæringen.

Sjeføkonomen mener at den økte oljepengebruken er fornuftig, såfremt den ikke brukes ene og alene for å redde oljenæringen.

– Den er i en omstilling som trengs. Å øke oljepengebruken mener jeg er fornuftig og riktig, fordi det ikke bare er pengepolitikken som skal brukes, men også finanspolitikken, for å utjevne konjunkturene.

Unormal økning

Ifølge NTB er det det strukturelle underskuddet som er økte med 5,1 milliarder kroner til 168,8 milliarder.

Ifølge regnskapet for statsbudsjettet for 2014 var det i fjor et sturkturelt, oljekorrigert underskudd på 146,7 milliorder kroner.

I den blåblå regjeringens to første år er det altså brukt oljepenger for over 300 milliarder kroner.

Det strukturelle underskuddet påvirkes i større grad av politiske beslutninger og i mindre grad av tilfeldige endringer i løpende skatteinngang.

Normalt blir ikke budsjettbalansen vesentlig endret i revidert nasjonalbudsjett.

I fjor ble oljepengebruken til sammenligning kun økt med 1,9 milliarder kroner.

Finansdepartementet offentliggjør revidert nasjonalbudsjett klokken 10.45 og finansminister Siv Jensen har sin pressekonferanse om budsjettet klokken 11.00

Dette er lekket

Som mindretallsregjering er Høyre og Frp avhengig av støtte fra KrF og Venstre for å få gjennomslag for sitt reviderte budsjett.

5,1 nye oljemilliarder: Regjeringen legger opp til å øke oljepengebruken med 5,1 milliarder i revidert. Det vil ikke utgjøre mer enn 2,6 prosent av Oljefondet, som har steget kraftig i verdi på kronesvekkelsen

«Redningspakke» til kommunene: Kommunene ber om hjelp etter svikt i skatteinntekter som resultat av nedgang i oljesektoren. Siv Jensen (Frp) sa på Frps landsmøte at kommunene skal få kompensasjon og tapet er estimert til 1,9 milliarder. Nå får kommunene 1,1 milliarder som kompensasjon

Syriakonflikten og flyktninghjelp : Erna Solberg (H) sa i sin redegjørelse til Stortinget om situasjonen i Syria og Middelhavet at de vil legge frem forslag for en økning i antall kvoteflyktninger med særlige medisinske behov fra 20 til 60. Støtten til Syria og nabolandene skal også økes med 250 millioner til totalt 1 milliard. Det er også ventes økt støtte til flyktningsituasjonen i Middelhavet.

Barnefattigdom: Regjeringen la onsdag i forrige uke frem sin strategi for å bekjempe barnefattigdom Med 64 vedtak ligger det an til en økning på 106 millioner kroner til dette i revidert budsjett.

Fortgang hos UDI: Justisminister Anders Anundsen (Frp) har sagt at Utlendingsdirektoratet (UDI) vil få 11,3 millioner med ekstrabevilgninger til saksbehandling.

Økt beredskap: Anundsen (Frp) har også lovet politiet 38,8 millioner til beredskap grunnet det økte trusselbildet.

Dyrepoliti: Regjeringen har besluttet å gi 3 millioner til et forsøksprosjekt med dyrepoliti i Sør-Trøndelag.

Øvelser i Heimevernet (HV): Midler bevilges til øvelser i Finmark, opplyste Siv Jensen (Frp) på partiets landsmøte.

Skredsikring: 40 millioner skal avsettes til skredsikring av E 39 i Romarheimsdalen, Nordhordland. Veien var stengt flere ganger i vinter grunnet snøskred.

Mindre skatt for uføre: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) vil minske skattebyrden til 10–15 000 uføre ved å redusere grensen for nedgang i overgangsordningen. Norske lønninger basert på utenlandske

Rokeringer for skatt og vei: Regjeringen vil skille Vegtilsynet fra Statens vegvesen og gi det mer uavhengighet, mens skattedirektoratet foreslår at 288 kommunale skattekontor skal sammenslås til 27 regionale kontor for en innsparelse av 526 årsverk og 370 millioner kroner.

Reform i jernbanen:Regjeringen har blitt enige med KrF og Venstre om en jernbanereform som skal sørge for at alt ansvaret for infrastrukturen samles i Jernbaneverket, mens et nytt direktoratet får totalansvaret for norsk jernbane. NSB vil trolig møte konkurranse i fremtiden.

Belønning av kommuner i vekst: Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) vil fremme en egen ferjeavløsningsordning og andre skattegrep som skal fremme kommuner i vekst.

Permittering i revers:Innstrammingen i permitteringsreglene er forventet å bli reversert i det nye budsjettet.

Poser på is: Den omstridte poseavgiften ble ikke innført tidligere i år og det er forventet at denne skrinlegges fullstendig. Pengene hentes heller inn gjennom å øke elavgiften.