Her tjener menn en månedslønn mer enn kvinner

Menn ansatt i departementene tjener rundt en månedslønn mer enn kvinnene ansatt på samme sted.

LØNNSLEDER: Her, i Finansdepartementet, er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner størst, og det samlede lønnsnivået høyest

Foto: FRODE HANSEN
Publisert:

VG har fått innsyn i lønnsdata for samtlige ansatte i alle departementene. De har et omfattende avtaleverk og personalpolitikk som skal sikre lik lønn mellom kjønnene og halvparten menn og kvinner i ledelsen.

Likevel:

VGs analyser viser at det er et betydelig lønnsgap mellom menn og kvinner på det som er en av Norges mest likestilte arbeidsplasser.

Menn tjener 40 000 kroner mer enn kvinnene når man regner alle heltidsansatte, og ser på median årslønn for hvert kjønn.

40 000 kroner er gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinnelige ansatte i Norge i fjor, ifølge SSB.

Les også: Regjeringen vil øke bruttoskatt på lønn og pensjon med 10,5 milliarder

ARBEIDSGIVER: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) styrer departementet som har arbeidsgiveransvar i staten.

Foto: Trond Solberg

Mæland ber om gjennomgang

Konfrontert med VGs analyser, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H), som styrer arbeidsgiveransvaret i staten, at hun nå vil ta saken opp med lederne for samtlige departement for å forsikre seg om at det blir tatt tilstrekkelige grep for å sikre likelønn.

Tallene avslører også at menn i hovedsak tjener mer enn kvinner i alle departementer. Størst er forskjellene i Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet, hvor de mannlige ansatte tjener over 100 000 kroner mer enn de kvinnelige, regnet med median.

I begge disse departementene er over halvparten av de ansatte menn.

Men også i departementet hvor det er størst andel kvinnelige ansatte; Helse- og omsorgsdepartementet, er det store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner.

Forklarer effektene

Forskjellene mellom departementene er større enn forventet, sier Bård Jordfald, forsker hos Fafo.

FORSKER: Bård Jordfald i Fafo

Foto: Fafo

– En forklaring kan være at kvinner og menn er å finne i ulike stillinger i de forskjellige departementene. Dersom menn dominerer i lederstillinger eller i høyere stillinger, mens kvinner dominerer i lavere saksbehandlerstillinger, kan en slik effekt oppstå. Det som er interessant er at departementene er nokså likt organisatorisk bygd opp – og man kunne derfor forvente mindre forskjeller mellom dem, sier Jordfald til VG.

Menn er i flertall i stillingene med høyest lønn: Av de ansatte i departementene som har årslønn over en million kroner, er 35 prosent kvinner, ifølge lønnsdata departementene har gitt VG innsyn i.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) styrer departementet som har arbeidsgiveransvar i staten.

– Med VGs tall er det nå helt naturlig at vi følger opp dette med våre ledere i departementene, slik at dette blir sett nøye på, og vi er helt sikre på at det ikke er skjevheter der, sier Mæland til VG.

TJENER MEST I DEPARTEMENTENE: Regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo. Her fra da bladet Kapital kåret henne til den 17. mektigste kvinnen i Norge.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Hun viser til at det nå er flere kvinner enn menn som er ledere i staten samlet.

– Jeg tror at mye av forklaringen på disse forskjellene er at det frem til nylig var flere menn med høy ansiennitet, og dermed høyere lønn, i lederstillinger i departementene. Men det er nå i ferd med å endre seg ved at det blir flere kvinnelige ledere, sier Mæland.

Kvinne tjener mest

Statsministerens kontor (SMK) har regjeringens høyest lønnede administrative ansatt – og det er en kvinne.

Regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo har en årslønn på 1,85 millioner kroner, ifølge lønnsdata fra SMK.

Rett under henne styres hvert departement av en departementsråd. Departementsrådene kan få en årslønn på opptil to millioner kroner, og får lønnen fastsatt i forhandlinger med sin statsråd. En sammenligning av departementssjefene viser at menn med denne stillingstittelen har en årslønn som er nær 70 000 kroner høyere enn kvinnene, regnet med median, altså å ta den midterste lønnen til de mannlige departementsrådene og sammenligne den med den midterste verdien for de kvinnelige departementsrådene.

FORSKER: Kjersti Misje Østbakken, forsker ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Foto: Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo

Forhandlinger øker forskjellene

Kjersti Misje Østbakken, forsker ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo, forklarer effekten individuelle forhandlinger har på lønn for menn og kvinner:

– I virksomheter der lønningene forhandles individuelt, så er også forskjellene størst mellom kvinner og menn. Vi mistenker vel at det skjer ting i de individuelle forhandlingene, sier Østbakken VG.

– Så kvinner er dårligere til å forhandle lønn enn menn?

– Det er vanskelig å si, det er litt motstridende funn i forskningen på akkurat dette området. Noen hevder at dette er et stort problem, men jeg kjenner ikke til forskning som entydig støtte det, sier Østbakken.

Lønn er markedsverdi

Menn og kvinner skal gis de samme mulighetene for karriere og lønnsutvikling, sier personaldirektør i Staten, Gisle Norheim.

– Men det er fortsatt større andel menn i de høyere lønnede stillingene, sier Norheim til VG.

PERSONALDIREKTØR I STATEN: Gisle Norheim.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Han sier det er to måter å få høyere lønn på som ansatt i departementene: Når man starter i stillingen, og i lokale forhandlinger med organisasjonene.

– Hver enkelt ansatt sin lønn er et uttrykk blant annet for vedkommendes markedsverdi, sier Norheim.

Forhandler nå

Lokale lønnsforhandlinger i hvert enkelt departement pågår nå og utover i oktober, får VG opplyst.

FAGFORENINGSLEDER: Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Foto: Berg-Rusten, Ole / NTB scanpix

– Det ser ut til at det er systematiske forskjeller ved at menn er ansatt i høyere lønnede stillinger. Staten burde gå foran og virkelig jobbe for jevn lønnsfordeling. Vi kan ikke ha systematiske forskjeller der, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne, til VG.

Når man ser på lønnsutviklingen til alle kvinner og menn samlet, ser man at det først er ved rundt 50 år at de store forskjellene oppstår.

Både Mæland og Sollien mener null i forskjell både er ønskelig og mulig.

– Det er ingen grunn til at det skal være forskjeller, sier lederen i Akademikerne.

– Det skal være lik lønn for likt arbeid og halvparten menn og kvinner i lederstillinger. Kun slik får vi de beste fra hele samfunnet, og ikke bare halve, sier Mæland.

Her kan du lese mer om