Vil bruke 352 milliarder oljekroner

Regjeringen vil bruke langt mer enn det som var ventet i høst, etter en rekke ekstraordinære tiltak den siste tiden.

Årets oljepengebruk på 352 milliarder kroner er så vidt lavere enn fjorårets pengebruk, men er kraftig økt sammenlignet med regjeringens anslag fra oktober på 322 milliarder kroner.

Fjorårets oljepengebruk er justert ned til 354,4 milliarder kroner. Det er om lag 25 milliarder mindre enn et anslag fra desember.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB mener årets oljepengebruk isolert sett kan bidra til at rentene stiger raskere enn de ellers ville gjort.

– Jeg tror dette er noe mer ekspansiv pengebruk enn det Norges Bank hadde sett for seg, og slik sett tror jeg at det isolert sett vil kunne bidra til en høyere rentebane. Ikke kraftig, men noe høyere, sier Haugland til E24.

Det ferske anslaget legges frem i forbindelse med revidert budsjett.

For å unngå lekkasjer legges noen av nøkkeltallene frem på forhånd, mens det fullstendige reviderte budsjettet legges frem klokken 10.45.

På en pressekonferanse torsdag ble finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) spurt om pengebruken kan bidra til raskere renteoppgang. Han viste da til Norges Banks anslag for oljepengebruken.

– Jeg må bare forholde meg til de tallene som ligger til grunn. Når Norges Bank hadde sin pengepolitiske rapport i mars la de til grunn en pengebruk på 3 prosent, og vi har en pengebruk på 2,9 prosent, sier Vedum.

Haugland opplyser til E24 at hun tror at Norges Banks 3 prosent-estimat hadde bakgrunn i anslag for fjorårets pengebruk, som i etterkant av den pengepolitiske rapporten fra mars har blitt betydelig nedrevidert.

Kunne vært 30 milliarder høyere

Ifølge regjeringen lå oljepengebruken i utgangspunktet an til å bli på om lag 382 milliarder kroner i år, etter en rekke ekstraordinære tiltak den siste tiden, som forlenget strømstøtte og Ukraina-tiltak.

Regjeringen har imidlertid tatt grep for å kutte i budsjettet og dempe pengebruken.

«Tidligere i år er det foreslått og vedtatt ekstraordinære tiltak på nesten 60 milliarder kroner. I dette budsjettet foreslås store inndekninger. I tillegg bidrar anslagsendringer til å bedre budsjettbalansen», skriver regjeringen i en melding.

I budsjettet oppgir regjeringen at den har tatt grep for å kutte utgiftene med 17,5 milliarder kroner. Blant annet er rammene for kommunene redusert fordi de har forbigående økte skatte- og utbytteinntekter.

Statens strukturelle skatteinntekter blir også høyere enn ventet, blant annet grunnet høyere strømpris og økte skatteinntekter fra kraftselskapene. Det er lagt til grunn at staten får inn 11 milliarder mer på dette i år, mens årets strømstøtte tidligere er anslått til 22 milliarder kroner.

Oljepengebruken skal over tid begrenses til tre prosent av fondets verdi. Årets oljepengebruk tilsvarer 2,9 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året, mens regjeringen i oktober ventet å bruke 2,6 prosent av fondets verdi i år.

– Det som var noe av det viktige når vi jobbet med revidert budsjett, det var å finne inndekninger, kraftige inndekninger, sier Vedum på pressekonferansen.

(Grafen er oppdatert med ferske tall fra revidert budsjett den 12. mai 2022 kl. 13.15)

Lovet å stramme inn

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hadde på forhånd lovet å stramme inn i den offentlige pengebruken.

– Vi kommer til å stanse eller sette på vent flere statlige byggeprosjekter, for å dempe den offentlige pengebruken. Og vi vil redusere oljepengebruken i vårt forslag til revidert budsjett, sa Vedum til VG onsdag.

Pengebruken i 2022 er noe redusert fra fjorårets nivå, men ligger fortsatt skyhøyt over nivåene i årene før coronakrisen i 2020.

Regjeringen venter også 3,6 prosent vekst i fastlandsøkonomien, mens den i oktober ventet 3,8 prosent vekst, ifølge anslagene.

Økte utgifter – og inntekter

Det har vært noen dramatiske måneder siden budsjettet ble lagt frem i oktober, med energikrise i Europa og Russlands invasjon av Ukraina. Det har også kommet til en rekke utgifter som ikke var kjent i oktober:

• strømstøtten ble innført i desember er økt og forlenget, og er anslått å koste 22 milliarder kroner i år
• nye tiltak knyttet til forsvaret og Ukraina-flyktninger kan koste over 14 milliarder
• staten har lagt frem et tilbud på 10 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret, mens fjorårets tilbud var på nær én milliard

Samtidig har økonomien hentet seg inn etter coronakrisen, og arbeidsledigheten er lav. Det kan blant annet gi økte skatteinntekter og utbytter fra statens selskaper.

«Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur, til tross for urolige omstendigheter. Den økonomiske veksten er sterk, sysselsettingen er høy og arbeidsledigheten er lav. Bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten tiltar», skriver regjeringen i en melding torsdag morgen.

Lovet å holde igjen

Det er viktig å holde igjen på pengebruken, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da regjeringen holdt sin budsjettkonferanse i mars.

«Når det går veldig godt i norsk økonomi, må vi holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet. Hvis ikke, kan vi få en overoppheting av norsk økonomi», sa Vedum ifølge en pressemelding 14. mars.

«Det vil føre til enda høyere inflasjon med behov for enda høyere rente. Det ville økt utgiftene til folk og bedrifter i hele landet, og det må vi unngå», sa Vedum.

I 2020 og 2021 var oljepengebruken på om lag 3,6 prosent av fondets verdi, som er over Stortingets selvpålagte tak på pengebruken på tre prosent over tid (handlingsregelen).

Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, var det et viktig mål for både forrige regjering og dagens regjering at pengebruken i 2022 igjen skulle være i tråd med handlingsregelen, og ligge på under tre prosent av fondets verdi.