De forlater klasserommet og setter seg i gravemaskinen. Mange veier kan føre til fast jobb.

VIKERSUND (Aftenposten/E24): Noen trives ikke på skolen. Det passer bedre å kjøre store maskiner i skiflyvningsbakken i Vikersund. Veien til fagbrev går utenom klasserommet.

Mohammad Al-Hussein (21) (t.v.) og Øyvind Haavik (17) har forlatt klasserommet. Gravemaskiner og hjullastere passer dem bedre.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
  • Paal Audestad (foto)
Publisert: Publisert:

– Jeg har aldri vært en god venn av skolen, sier Øyvind Haavik (17) fra Vikersund.

Han gikk lei i niende klasse og falt ut av undervisningen. Skoledagene ble tilbrakt i et grupperom med en PC.

Han var på vei i feil retning. De som faller ut allerede i ungdomsskolen, stiller mye svakere i arbeidsmarkedet. Det er kort vei til trygd hos Nav.

Forsker Knut Røed ved Frischsenteret for økonomisk forskning har i mange år dukket ned i store datamengder i og utenfor arbeidsmarkedet.

– Veldig mange av dem som faller ut av arbeidsmarkedet, havner på trygdeytelser, sier Røed.

Siden 2012 er andelen uføre i alderen 18–29 år (unge uføre) mer enn doblet. Politikere, eksperter, byråkrater og helsepersonell er bekymret.

Maskin i stedet for klasserom

Haavik har landet i verdens største hoppbakke i Vikersund. Der driver entreprenørselskapet Hæhre, Buskerud videregående skole, Viken fylkeskommune, Nav og Vikersund Hoppsenter et prosjekt med ungdom som trives dårlig i klasserommet.

De trives bedre i en hjullaster, i en gravemaskin, med en hammer i hånden eller med en spade i jorden rundt hoppsenteret. Syv hoppbakker henger på rekke og rad i lia.

Storebakken breier seg i midten med det jordsvarte unnarennet. Høstsolen når ikke frem dit. Et skilt markerer verdensrekorden på 253,5 meter. I mars er det VM i skiflyvning.

Haavik kom til prosjektet for omtrent tre år siden. Første året drev han mest med snekkerarbeid og vedlikehold i bakken.

– Det var godt å få lea på seg, sier han.

Siden i fjor har han drevet med anleggsmaskiner.

Ordføreren kaller inn

Tilbake i 2015 trengte entreprenørselskapet Hæhre folk til maling og sandblåsing.

Modums daværende ordfører Terje Bråthen (Ap) og den lokale entreprenøren Albert Hæhre bestemte seg for å koble dette opp mot unge som slet på skolen. Hoppbakkeprosjektet ble født.

– Fordelen med å være ordfører, er at du kan kalle inn til møter. Jeg kalte inn fylkeskommunen og Nav. Målet var å få til noe for dem som var i ferd med å falle utenfor i skolen, sier Bråthen.

Som sagt, så gjort. Vikersund Hoppsenter og Buskerud videregående skole i Modum kom også med på laget.

– Vi planla å starte med fem deltagere. Men det viste seg å bli mange flere, sier Bråthen.

Nå er det 16 deltagere i prosjektet. 88 har vært innom siden starten i 2015. Hele 71 av dem har gått videre til ordinært arbeid eller videre utdanning.

– I forhold til andre tiltak Nav driver, er dette et prosjekt som nesten helt sikkert fører til avsluttet utdanning og fast jobb i andre enden, sier leder av Nav Midt-Buskerud, Hilde Lysgård Knutsen.

Fagarbeidere i entreprenørselskapet Hæhre hjelper ungdom på veien mot fagbrev. Klasserommet er forlatt til fordel for bakken i Vikersund.

Mange stiller opp i prosjektet

Entreprenørselskapet Hæhre stiller med maskiner og utstyr, pluss erfarne arbeidskarer som har vært i en gravemaskin før. De er både kolleger og instruktører.

– Ungdommene blir møtt av voksne som kan faget og vil deg vel, sier gamleordfører Bråthen.

Yrkesfaglinjene ved Buskerud videregående skole i Åmot sørger for at dette er del av skolesystemet for dem dét passer best for. Noen av ungdommene er formelt sett elever der, mens andre er med gjennom Nav.

Vikersund hoppsenter stiller med materialer og en lang liste av arbeidsoppgaver. Det gjelder å holde på verdensrekorden.

– Uten dette prosjektet kunne vi ikke drevet hoppsenteret på samme måte som i dag, sier daglig leder Per Bergerud.

Han har mange år bak seg som leder i bemanningsbransjen før han begynte i hoppsenteret.

Målet er fagbrevet

Så hva skal hoppbakkeprosjektet føre til?

Det kan for eksempel gi maskinførerbevis. Det får de etter minst 40 timer i hver av tre ulike anleggsmaskiner. Deretter kan de bli lærekandidater. Da er de i et firma og får opplæring på samme vilkår som en ordinær lærling.

Årene som lærekandidat avsluttes med en tverrfaglig kompetanseprøve som gir et kompetansebevis. Deretter kan de fortsette til fagprøven og få fagbrev. Da stiller de sterkt i dagens arbeidsmarked. Hele veien frem til fagprøve skjer uten å sette beina i et klasserom.

Den vanlige veien til fagbrev er to år på yrkesfag på videregående og to år i lære.

Jon André Thomsen ved Buskerud videregående er leder for hoppbakkeprosjektet. Han forteller at begge veiene kan føre frem til fagbrev.

– De som velger veien utenom klasserommet stiller i utgangspunktet likt med dem som har tatt fagprøven den ordinære veien, sier han.

Fra Syria til Flå

Mohammad Al-Hussein (21) kom til Norge og Flå i Hallingdal fra Syria i 2016. Han kom sammen med foreldrene, fire brødre og to søstre. Han begynte i norsk skole i 8. klasse. Deretter ble det videregående på linjen for bilmekanikere på Hønefoss.

– Men jeg likte ikke å sitte ved pulten. Det var mye teori og jeg slet med språket. Jeg ville heller ha noe i hendene, sier han.

Dermed ble det heller hoppbakken i Vikersund.

– Det er bedre å være maskinfører uten klasserom. Hver morgen gleder jeg meg til å komme hit, sier han.

Mohammad Al-Hussein (21) kom fra Syria som 16-åring. Han har gått fra teori på Hønefoss til praksis i Vikersund.

Går utenom skolen

Forsker Røed er skeptisk til at mange av tiltakene mot utstøtingen går gjennom skolen. Det blir satset på å få flere gjennom videregående. Dermed skal de kunne stille sterkere i kampen om jobbene.

– Jeg er ikke sikker på om dette alltid er den rette veien. Det er jo nettopp følelsen av å mislykkes i skolen som leder videre til vanskeligheter i arbeidsmarkedet. Kanskje vi heller burde gå utenom skolen, slik at flere fikk opplæring i tilrettelagte jobber, sier Røed.

Én av veiene utenom skolen går via Vikersund Hoppsenter.

Flere søker yrkesfag nå

Gamleordfører Bråthen begynte selv i lære da han var 15 år. Det er lenge siden, men da var det helt naturlig for en 15-åring. Så snudde det.

– Praktisk arbeid ble i mange år sett ned på. Du var nesten sett på som dum hvis du ikke tok teoretisk utdanning. Vi har mistet tre generasjoner med snekkere, jernbindere, murere og sveisere, sier Bråthen.

Prosjektleder Thomsen har selv jobbet som tømrer før han ble lærer. Han kjenner seg delvis igjen i Bråthens beskrivelse. Men han mener det har snudd til fordel for yrkesfag.

– Det er mye bedre nå. Karaktersnittet hos søkerne til yrkesfag har steget. Vi har så mange søkere at ikke alle får plass. Rådgiverne i ungdomsskolen informerer mye bedre enn før om yrkesfag, sier Thomsen.

Les også

Arbeidsledigheten faller videre til 2,2 prosent i oktober

Les også

Støre med læreplassgaranti til alle under 30

Låser inne mobilen

Så hva ville skjedd med Haavik uten hoppbakken?

– Jeg ville vel fortsatt sittet på grupperommet, eller kanskje jeg ville blitt en del av de tallene du snakket om, sier han. «Tallene» er statistikken for unge uføre, som Aftenposten har fortalt ham om.

Når arbeidsdagen klokken 15 nærmer seg slutten, får han tilbake mobilen. Alle må låse inn telefonene mellom klokken 8 og 15.

– Det hadde vært kjekt å ha den når det er mye venting, men stort sett går det greit uten, sier han.

Les også

Flere unge blir uføre

Les også

Regjeringen foreslår AAP-kutt: 60.000 mindre til de unge

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Yrkesfag
  2. Fagbrev
  3. Nav
  4. Trygd

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Flere unge menn faller utenfor. De fleste har noe til felles.

  2. Nav-sjefen: – Krisen er over

  3. Arbeidsledigheten faller videre til 2,2 prosent i oktober

  4. Arbeidsledigheten faller til det laveste siden februar 2020

  5. En 36-åring er tiltalt for grov hvitvasking av midler