NHO-sjefen gjør medlemsbedriftene en bjørnetjeneste

Ole Erik Almlid gjør medlemsbedriftene i NHO en bjørnetjeneste når han går ut mot formuesskatten og maner til et lavere skattenivå.

  • Hannah Gitmark
    Nestleder i Tankesmien Agenda
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

NHO-sjefen klarer ikke lenger å sitte stille i båten. Til E24 sier han at både formuesskatten bør kuttes og skattetrykket generelt bør ned hvis næringslivet skal klare å skape nye jobber og løse klimakrisen. Kutt i formuesskatten smaker sikkert godt for eierne som NHO representerer – men bare på kort sikt.

På lang sikt er det ikke formuesskatten som står i veien for at norsk næringsliv er omstillingsdyktig og lønnsomt, det er de økende forskjellene og tilliten til at byrdene er rettferdig fordelt som er den reelle trusselen for næringslivet og velferdsstaten.

Almlid vil ikke bare redusere formuesskatten. Han vil at du og jeg skal betale for det, ved å samtidig øke beskatningen av bolig. Det er mange gode argumenter for økt skatt på eiendom og bolig. Men det bør i så fall skje som en større omlegging av det norske skattesystemet, der skatten på inntekt samtidig settes vesentlig ned. Det bør imidlertid ikke skje som en byttehandel mot lavere formuesskatt.

En slik omlegging av skattesystemet innebærer at middelklassen skal betale for skattelette til de aller rikeste. Det er en grunn til at mange av de rikeste er for å «veksle inn» formuesskatt mot eiendomsskatt. Bolig er det dominerende formuesobjektet hos norske husholdninger, men ikke blant de rikeste.

De eier i hovedsak aksjer. NHOs forslag kan føre til at mange av landets rikeste ikke bidrar til fellesskapet i det hele tatt. Det er et stort skritt vekk fra prinsippet som har ligget til grunn for skattesystemet vårt siden 1800-tallet: de som har mest skal også bidra mest.

Det er ikke noe nytt at NHO vil redusere skattene, og den særskilte omsorgen for dem som har mest i landet vårt er heller ikke ukjent. Øverst på NHOs kravliste til dem som vil styre landet, troner alltid kutt i formuesskatten, til tross for at ingen har klart å vise noen sammenheng mellom kutt her og økt verdiskaping. Tvert imot viser flere studier at formuesskatten bidrar til omfordeling uten å gå på bekostning av arbeidsplasser eller bidra til effektivitetstap i økonomien.

NHOs ønske om å la norske boligeiere ta regninga for norske kapitalisters ønske om lavere skatt, er spesielt frekt når vi vet hva de ellers krever av staten. For om lag et år siden lanserte arbeidsgiverorganisasjonen et stort veikart der med en rekke «ambisjoner» og «innsatsområder» de mener kreves for å bygge en bærekraftig framtid.

For å få til det vil næringslivet ha staten på lag og som støtte, gjennom å fremskynde offentlig etterspørsel, stimulere til ny etterspørsel og ved å investere i humankapitalen. Det koster selvsagt penger. Da er det både frekt og lite strategisk å samtidig gå til kamp for at de aller rikeste i samfunnet vårt skal bidra mindre til fellesskapet.

Det er dessuten enda mer forstemmende med tanke på den situasjonen vi befinner oss i. Koronakrisen førte landet vårt inn i den største økonomiske nedgangstiden siden andre verdenskrig. Når det likevel har gått bedre enn fryktet, skyldes det blant annet at norsk næringsliv er reddet gjennom koronakrisen av våre felles investeringer.

Vi som samfunn stiller opp for bedrifter i krise, fordi de er en del av fellesskapet: våre jobber, skatteinntekter og velferd avhenger av dem. Men på akkurat samme vis er de helt avhengige av fellesskapet. Internasjonale rangeringer plasserer Norge høyt blant land det er attraktivt å drive forretning i, tross et relativt høyt skattenivå.

En viktig grunn til det er våre felles investeringer i kompetanse, infrastruktur og i sosiale sikkerhetsnett som gjør omstilling, og slik vi nå ser, overlevelse i en krisesituasjon, mulig. Man skulle tro norsk næringsliv stod klare til å gi tilbake til fellesskapet når krisen er over.

Et samfunn med små forskjeller der alle bidrar er ikke bare til fordel for de som har minst i samfunnet vårt. Store forskjeller kan bidra til at støtten til proteksjonistiske og populistiske alternativer, som tilbyr enkle på svar på problemene mange ser, øker. Det skaper også uro og bidrar til å bryte ned tillit mellom mennesker.

Store forskjeller kan også skade økonomisk vekst på mange måter, for eksempel ved at de beste talentene ikke kommer opp og frem, ved at færre bidrar til en produktiv økonomi og ved at kjøpekraften i deler av befolkningen svekkes. Jeg tror de færreste vil ønske å leve i et slikt samfunn. Men det er heller ikke spesielt attraktivt å drive næringsvirksomhet der.

For å innse dette må man ha kapitalens langsiktige interesser framfor enkelteieres kortsiktige ønske om mer til seg selv i fokus. Det bør man kunne forvente at en arbeidsgiverorganisasjon som NHO har.

Istedenfor å stå på barrikadene for lavere formuesskatt bør de heller fokusere på å bidra til et forutsigbart, bærekraftig og bredest mulig skatteregime som sikrer næringsliv og arbeidstakere gode vilkår i årene framover og gjennom en langt bredere tilnærming til hva som skaper et attraktivt samfunn – både for folk og næringsliv.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Formuesskatt
  2. Næringsliv
  3. NHO
  4. Eiendomsskatt
  5. Ole Erik Almlid

Flere artikler

  1. SV avviser NHO-sjefens skattekrav: – Næringslivet må bidra

  2. NHO-sjefen kaster seg inn i skattedebatten: Krever garantier mot skatteøkning

  3. Boligtopper hardt ut mot skatteforslag: – NHO foreslår å flytte penger fra folk flest til bedriftseiere

  4. Oda-gründer ut mot Witzøes oppgjør med formuesskatten: – Etisk lite gjennomtenkt

  5. Rødt-kandidat: – Bare flytt, Witzøe!