Dette skjer denne uken: Sjeføkonom forventer raskere nedgang i prisveksten

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets tror vi får bekreftelse fra innkjøpssjefene på at prisveksten går raskere ned enn det mange tror.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets
Publisert:

– PMIene fra rike land fra både USA, Storbritannia og resten av Europa peker nedover så det holder. Hvis vi ikke hadde andre ting å se på ville vi trodd at Europa var i resesjon og at USA ikke var langt unna, sier han.

Purchasing Managers Index (PMI), på norsk kalt innkjøpssjefindeksen, er en temperaturmåler for økonomien basert på undersøkelser ute i bedriftene. Innkjøpssjefene forteller hvordan det står til, og svarene blir gjort om til tall. Verdier over 50 betyr høyere temperatur og mer aktivitet. Verdier under 50 betyr kjøligere tider.

På onsdag kommer det PMI tall fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, EU og USA.

– PMIene i industrien ligger nede på 46-tallet og tjenestenæringen ligger nede på 48. Også er det veldig dårlig tall på ordreinngangen, som virkelig gir grunn til bekymring. Jeg tror det skal holde hardt hvis ikke europeisk PMI skal gå videre ned, sier han.

Sjeføkonomen sier videre at det er viktig å følge med på PMI-tallene fordi de former sentralbankenes syn på hva de burde gjøre fremover.

– Jeg tror i og for seg at inflasjonen vil gå ned raskere enn mange tror og at vi får bekreftelse på det fra PMIene som spør om prisutviklingen og leveransetider. Vi ser nå at råvarepriser faller og fraktrater snart har stupt tilbake til der de var før pandemien. Det skyldes ikke at pandemien er over, men at effekten av stimulanser er over. Nå ser vi effekter av innstramminger i pengepolitikken. Etterspørselen har kommet ned, særlig på varesiden.

– Råvare og fraktelementet av prisøkningen er i ferd med å gi seg, sier Andreassen.

Les også

Økonom om priskrisen: – Det store flertallet har et forbruksproblem

Fed-referat

I starten av November hevet den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve renten med 0,75 prosentpoeng til et renteintervall på 3,75–4 prosent. På onsdag kommer referatet fra dette møtet. Der blir det kjent hva medlemmene i Fed sitt styre mener.

– Mye er sagt, og det er kommet mange meldinger fra medlemmene av feds styre. Derfor skal det mye til for at referatet endrer inntrykket som Powell og medlemmene allerede har gitt.

Andreassen sier at det Fed konsentrerer seg om nå er å gjøre noe med arbeidsmarkedet, men at det er noe de ikke ønsker å kommunisere aktivt.

– Lønnsinflasjonen har skutt i været i USA. Det skyldes en mangel på arbeidskraft som vi ikke har sett på i hvert fall 40 år. Det sentralbanken holder på med er å bremse etterspørselen etter varer og tjenester så mye at bedriftene ikke etterspør arbeidskraft, sier han.

Les også

Nordmenn ruster seg for tøffere tider – laveste fremtidstro på 30 år

Rentemøte i Sverige

På torsdag kommer det rentebeskjed fra Riksbanken, den svenske sentralbanken. Økonomene og markedet forventer en renteøkning på 0,75 prosentpoeng. Andreassen sier at Riksbanken har sjeldnere møter enn Norges Bank, og at de derfor må ta i hardere.

– Problemet for svenskene er at økonomien har klart seg veldig bra til nå. Veksten i tredje kvartal var veldig bra, akkurat som i Norge. Men så ser vi at barometeret er mye svakere, ledigheten kan ha begynt å stige noe, og boligmarkedet har gått mye surere enn i Norge.

Andreassen sier at rentemarkedene i Europa, de siste ukene, har justert ned forventningene til hvor høyt renten skal gå.

– I Norge har renteforventningene kommet en god del ned fra toppen. Det er fordi vi ser at renteøkningene har effekt. Sentralbankene har ikke tenkt å drepe økonomien. Det de hadde var for lave renter, men det betyr ikke at de skal til himmels, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no