Syv år siden forrige renteheving: Slik så Norge ut da

Sist Norges Bank hevet renten var i mai 2011. Også den gang så det lysere ut for norsk og internasjonal økonomi, men hevingen ble fort reversert.

SKAL HEVE: Til venstre er Øystein Olsen i 2011, forrige gang Norges Bank hevet renten. Til høyre er Olsen i 2018, og nå planlegger han sin andre heving i sin tid som sentralbanksjef.

Foto: Eivind Griffith Brænde / Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix
Publisert:

I mai 2011 satte den ferske sentralbanksjefen Øystein Olsen opp renten til 2,25 prosent.

Det var den gang ett år og en uke siden forrige gang Norges Bank hevet renten.

Den 20. september 2018 vil Olsen sette opp renten igjen, men denne gang er det gått hele syv år siden sist.

I 2011 kom Norge ut av finanskrisen og opplevde solid oljeprisoppgang og fornyet vekst, noe som bidro til hevingen. Også i 2018 kommer hevingen i kjølvannet av fornyet vekst og oljeprisoppgang.

Men hevingen i 2011 kom etter at Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken hadde satt opp sine renter, noe som ikke er tilfelle denne gang.

Veksten og kronekursen var også råsterk i 2011 sammenlignet med dagens nivåer, mens prisveksten var lavere enn den er i dag.

– Oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste, sa Olsen da han hevet renten til 2,25 prosent i mai 2011.

Les saken fra 2011: Setter opp renten til 2,25 prosent

Tilbake til start

Syv år senere skal Olsen heve renten for andre gang i sin tid som sentralbanksjef. Renten har ligget på rekordlave 0,5 prosent i over to år.

Oljeprisen og veksten i norsk økonomi er igjen på vei opp etter en nedtur, selv om kronekursen er svært mye svakere enn for syv år siden.

– Den gang var vi kommet ut av finanskrisen, og pilene begynte å peke oppover, sier Nordea Markets-analytiker Erik Bruce til E24.

I mai 2011 spådde Bruce korrekt at renten skulle opp. «Norges Bank greier ikke å vente lenger» het Bruces kommentar hos E24.

– Det var litt det samme den gangen som nå, at økonomien var friskmeldt etter en svak periode, og man trodde at inflasjonen skulle tilta med bedre vekst i økonomien, sier Bruce.

– Er det større eller mindre grunn til å heve renten nå?

– Med de prognosene man hadde for økonomien da var det god grunn til å heve. Men det var en feil vurdering av utviklingen, sier Bruce.

– Kan undervurdere risikoen

Hevingen skjedde nemlig like før eurokrisen senere samme år, som etter hvert førte til at Olsen kuttet rentene betraktelig.

– Det er selvfølgelig en risiko denne gangen også, at man kan undervurdere risikoen for en internasjonal nedtur, eller effekten en heving får på kronekursen, sier Bruce.

– Men med dagens bilde er det gode grunner til å heve. Oljeprisen skal øke etter et fall, boligmarkedet er stabilisert og lønnsveksten er på vei oppover, sier han.

Ventet fem prosent rente

I 2011 hadde sentralbanken advart mot at lave renter kunne skape ubalanser i boligmarkedet og dermed i resten økonomien, og varslet at renten skulle opp mot mer normale nivåer i løpet av få år.

– Du hadde prognoser for ganske markante renteendringer fremover. Man trodde at styringsrenten skulle opp fra rundt to til rundt fem prosent, sier Bruce.

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) advarte i 2011 mot at det lave rentenivået skyldtes finanskrisen, og at det ikke kunne vare.

– Det er derfor viktig at norske husholdninger ikke legger dagens lave rentenivå til grunn ved opptak av lån til kjøp av hus eller bil, sa Johnsen etter rentehevingen i 2011.

Les også

Setter opp renten til 2,25 prosent

Så kom eurokrisen

Men det ble altså ingen normalisering av rentene i 2011. Verden gikk en annen vei enn det Øystein Olsen og fagfolkene i Norges Bank hadde sett for seg.

Bare syv måneder etter rentehevingen i mai 2011 kuttet Olsen renten med 0,5 poeng, etter at eurokrisen hadde forsterket faren for resesjon i Europa.

Les saken fra 2011: - Norges Banks storkutt stopper rentehopp fra bankene

Deretter kuttet han med nye 0,25 poeng på neste rentemøte, før renten ble liggende uendret på 1,5 prosent i en lang periode.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets

Foto: Frode Hansen VG

Les saken fra 2011: - Renteplanene til Norges Bank er verdiløse

– Blir det varig denne gangen?

– Jeg tror ikke på noen ny nedgangskonjunktur med det første. Dermed kan Norges Bank sette opp rentene i en tid fremover. De neste to-tre årene ser jeg ikke for meg at Norges Bank stopper opp, sier Bruce.

Videre vekst i USA og eurosonen kan gi lønnsvekst og press i økonomien, slik at inflasjonen øker og rentene stiger enda mer, tror han.

Men det finnes også trusler, som at amerikansk økonomi kan få en nedtur , noe som vil kunne dra ned veksten ellers i verden.

– Det er klart, da blir bildet for Norge også annerledes. Da får vi en annen oljepris og andre renter ute. Men rentenivået i verden rundt oss er fremdeles så lavt at det er stimulerende. Jeg ser ikke noen grunn til at økonomiene skal bremse opp nå, sier Bruce.

VENTET OPPGANG: Dette er Norges Banks anslag på styringsrenten i pengepolitisk rapport fra mars 2011. Banken ventet rente på opp mot fem prosent i 2014. I stedet falt renten.

Foto: Norges Bank