Økonomer: Stramt budsjett kan gi færre rentehevinger

Nordea og Danske Bank tror regjeringens reduserte oljepengebruk kan få betydning for rentesettingen til Norges Bank, mens Handelsbanken mener innstrammingen er for liten til å spille noen rolle.

Regjeringen legger opp til å bruke færre oljekroner i statsbudsjettet neste år enn det Norges Bank hadde lagt til grunn i sine prognoser.

Det kan bety et mindre behov for høyere renter, påpeker sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea.

Han skriver i et notat at førsteinntrykket er at budsjettet «på marginen reduserer behovet for ytterligere hevinger».

Bruce tar et forbehold om at detaljene i budsjettet ikke er kunngjort enda, blant annet tallene for veksten i offentlig pengebruk. Disse tallene kommer klokken 10.

«Mildt innstrammende»

Analytiker Kristoffer Lomholt i Danske Bank skriver på Twitter at budsjettet er «mildt innstrammende».

Regjeringen foreslår en justert oljepengebruk på 243,6 milliarder kroner neste år, noe som er 2,6 milliarder kroner mindre enn i år (2020-kroner, målt etter det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet).

Budsjettimpulsen faller fra 0,5 prosent i år til −0,2 prosent neste år, noe som betyr at regjeringen går fra å gi litt gass i norsk økonomi til å bremse litt.

Lomholt viser til at Norges Bank hadde ventet en budsjettimpuls på pluss 0,1 prosent, og skriver at budsjettforslaget på marginen er negativt for Danske Bank sin prognose om en renteøkning til neste år.

Tror ikke renteutsiktene påvirkes

I Handelsbanken tror derimot økonomene ikke at budsjettinnstrammingen vil spille noen rolle for sentralbanken.

– Forskjellen er uansett for liten til å rokke ved renteutsiktene. Vi tror fortsatt Norges Bank vil holde renten i ro på 1,50 prosent i overskuelig fremtid, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i en morgenrapport.

Norges Bank satt opp styringsrenten fra 1,25 til 1,50 prosent i september.