Stor tvungen sparing og høy ledighet. 2020 blir et unntaksår i privatøkonomien.

SSB spår at det private forbruket vil synke med nesten 10 prosent i år. Ledigheten vil holde seg høy i mange år fremover.

Forsker Thomas von Brasch i SSB la fredag frem nye prognoser for norsk økonomi til 2023.

Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:,

Norsk industri går noen vanskelig år i møte. Det betyr magre lønnsoppgjør for alle nordmenn.

Oljeprisen har sunket ned mot 20 dollar pr. fat. Utlandet er enda hardere rammet av koronakrisen enn Norge, målt i antall døde og strenge tiltak. Den åpne norske økonomien blir dobbelt hardt rammet.

– Svak lønnsomhet i industrien vil gi lave lønnstillegg både i år og neste år. Det vil spre seg til andre næringer og offentlig sektor, sier forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB la fredag frem nye prognoser for norsk økonomi til 2023. I prognosene har SSB lagt til grunn at de mest inngripende smitteverntiltakene gradvis blir fjernet i løpet av andre halvår i år. Men usikkerheten er stor.

Les også

SSB tror norsk lavkonjunktur vil vare i flere år: – Det er bråstopp

Les også

Økonomene er splittet før oppdaterte virustiltak: – Vi har ikke penger til å fortsette i to år

Mindre å rutte med neste år

Vårens lønnsoppgjør er utsatt til høsten. SSB spår små tillegg både i år og neste år.

Lønnstillegg minus prisvekst gir vekst i kjøpekraften, målt ved veksten i reallønnen. Svingende priser på strøm og bensin gir svingende samlet prisvekst:

  • I år blir prisveksten lav på grunn av svært billig strøm og relativt lav bensinpris. Derfor blir det vekst i reallønnen til tross for små tillegg til høsten.
  • Neste år regner SSB med svært lave lønnstillegg i kjølvannet av et dårlig industriår. Til gjengjeld blir trolig prisveksten høy fordi strømprisen og bensinprisen hever seg fra lave nivåer til normale nivåer. Resultat: Fall i reallønnen og redusert kjøpekraft.

Lite å hente i høstens oppgjør

SSB spår at vårens utsatte lønnsoppgjør gir en vekst i årslønnen på bare 2 prosent i år.

– En stor del lønnsveksten i år vil komme gjennom overhenget fra i fjor. Bidraget fra høstens lønnsoppgjør blir beskjedent, sier von Brasch.

Overhenget er bidrag på årets lønnsvekst som kommer ved at fjorårets tillegg gjelder for hele året i år. Overhenget er anslått til i overkant av 1 prosent.

Les også

IMFs spåmann for Norge innrømmer å ha tatt for hardt i

Ledighet på minst 5 prosent til 2023

Å miste jobben er den mest dramatiske økonomiske konsekvensen av koronakrisen. SSB spår at ledigheten stiger fra 3,7 prosent i fjor til godt over 6 prosent neste år. Det betyr rundt 175.000 ledige som et gjennomsnitt for året.

Dette er den høyeste ledigheten siden bankkrisen og andre kriser for rundt 30 år siden.

SSB lager tall til 2023 og spår ledighet over på 5 prosent eller mer alle disse årene. Det er svært høyt etter norske forhold. Men sammenlignet med andre land er det ikke spesielt høyt.

– Ledigheten holder seg høy, selv om veksten i økonomien kommer i gang igjen. Mange av de som mister jobben nå, vil ha problemer med å komme tilbake, sier von Brasch.

Fortsatt gratis lån

Alle med jobb kan glede seg over at det fortsatt blir bortimot gratis å låne penger.

Prisen på lån kan måles ved realrenten etter skatt. Den tar hensyn til prisveksten og effekten av rentefradraget.

I år blir realrenten etter skatt positiv på grunn av lav prisvekst. Men når prisveksten kommer opp igjen blir realrenten etter skatt negativ eller svært nær null i årene fremover.

Norges Bank satte ned styringsrenten til rekordlave 0,25 prosent gjennom to kutt i mars.

– Vi regner med at den blir liggende omtrent der i årene fremover, sier von Brasch.

Les også

IMF venter dramatisk coronasmell for verdensøkonomien: – Blir sannsynligvis den verste resesjonen siden depresjonen

160 mrd. blir borte i år

Ingen størrelser illustrerer effekten av koronakrisen bedre enn privat forbruk.

SSB anslår et fall på knapt 10 prosent i år. Det tilsvarer at etterspørsel for rundt 160 milliarder kroner faller bort. Selv om noe av bortfallet vil rette seg mot utlandet, så er resultatet tomme butikker, restauranter og hoteller, blant annet.

Folk sitter inne uten å bruke penger.

Det stor fallet i forbruket i år kommer ikke fordi inntektene har gått ned. Rause ordninger fra staten sikrere at husholdningene disponible realinntekt stiger både i år og neste år.

– Vi tror derfor at forbruket neste år vil stige omtrent like mye som det faller i år, sier von Brasch.

Stabil inntekt og sterkt redusert forbruk betyr kraftig økt sparing. SSBs anslag er at husholdningene sparer 16 prosent av inntekten sine i år.

– Dette er en historisk høy sparerate. I stor grad er sparingen påtvunget ved at mye av økonomien er stengt, sier von Brasch.

Ikke boligkrakk

SSB tror ikke på noe krakk i boligmarkedet. Prisene vil synke i år og neste år, før de igjen stiger de to påfølgende årene.

– Usikkerhet og økt ledighet drar i retning av lavere boligpriser. Men historisk lav rente drar boligprisene i motsatt retning. Når økonomien bedrer seg, vil den lave renten dominere, slik at boligprisene igjen stiger, sier von Brasch.

Her kan du lese mer om

  1. Koronaviruset
  2. Økonomi
  3. Lønnsoppgjør
  4. Privatøkonomi
  5. Statistisk sentralbyrå
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. 2013–2023 blir et tapt tiår for norske lønnstagere. Kan få null vekst i kjøpekraften.

  2. SSB ser lysere på utsiktene, venter renteoppgang neste år

  3. SSB ser litt lysere på utsiktene, men spår fortsatt dyp coronakrise

  4. Annonsørinnhold

  5. Fellesforbundet avviser NHOs «null, null, null»

  6. Betalt innhold

    I år har nordmenn spart som aldri før. Sanner spår historisk forbruksfest neste år.