Kina vil hjelpe Putin med 160 milliarder
Verdens nest største økonomi lover å sikre kapital til sin kriserammede europeiske nabo.
I løpet av de siste tre månedene har Kina lånt 2,8 milliarder dollar til Argentina og fire milliarder dollar til Venezuela i såkalte valutabytter.
Nå vil verdens nest største økonomi gjøre lignende for kriserammede Russland, skriver Bloomberg.
Valutabytter er rett og slett bytte av gjeld eller verdier i en valuta med en annen, mellom to selskaper eller i dette tilfellet, land.
Kina er villig til å bytte yuan til en verdi av 24 milliarder dollar, eller 159,64 milliarder kroner, for samme beløp i rubler for å styrke Russlands valutareserver.
Forrige uke falt den russiske valutaen 32 prosent, noe som førte til at sentralbanken økte styringsrenten fra 10,5 til 17 prosent.
Mandag styrket imidlertid valutaen seg igjen etter nyheten om Kinas tilbud ble kjent.
Likevel – over de tre siste månedene har dollaren styrket seg om lag 50 prosent mot rubelen.
Energisikkerhet
Russland har vært utestengt fra verdens finansmarkeder i lengre tid som følge av sanksjoner fra EU og USA. Dette har ført til at det har vært vanskelig for landets selskaper å sikre seg den kapitalen som skal til for videre investering.
Analytikerne Bloomberg har vært i kontakt med, spekulerer i om sikringen av fortsatt investering i landenes energisektorer kan være årsaken til låneavtalene.
– De landene det er snakk om, er Kinas langvarige venner og handelspartnere, men en annen årsak til at Kina velger å hjelpe til, kan være at de ønsker å sikre seg energireserver i fremtiden, sier sjefinvestor Morten Bugge i danske Global Evolution til Bloomberg.
Slik skal Kina hjelpe russerne med rubelen
Totalt har den kinesiske sentralbanken signert 28 slike valutabytta-avtaler gjennom tidene.
Tidligere i år meldte Kina at de ønsker å ta opp kampen med den amerikanske dollaren, og heller gjøre yuan til verdens mest brukte valuta.
Slike bytteavtaler kan sette fart i dette målet, skriver Bloomberg.
En talsperson for Russlands president Vladimir Putin meldte i forrige uke at Russland hadde takket nei til et valutabytte.
Landet har imidlertid vært tause etter at Kina offisielt gikk ut med nyheten om tilbudet mandag.
Usikkerhet
Til tross for signeringen av flere handelsavtaler og store låneavtaler de siste månedene er fortsatt mange skeptiske til hvordan det faktisk står til med Kinas økonomi.
Økningene i landes skyggebankvirksomhet gjør at mange frykter at kinesiske selskaper er svært gjeldtyngede og dermed kan gå konkurs om lavkonjunkturen i verden fortsetter.
– Jeg er mye mer bekymret for Kina enn for noe annet land i Asia. Landet har fortsatt altfor høy gjeldsvekst, og det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til landets vekst, sa sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til E24 i november.
Samme måned var også Kinas president Xi Jinping ute og forsikret om at landet er stabilt, og lovet at det ville bli gjennomført økonomiske reformer også i Kina.
Les også:
