Frp lover å kutte skjemaveldet med 15 milliarder

På fire år mener Frp de skal klare å kutte det offentlige skjemaveldet kraftig.

LOVER SKJEMAKUTT: Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen (t.h.) lover at partiet skal kutte det offentlige skjemaveldet med 15 milliarder. Her er han avbildet med partileder Siv Jensen i mai.
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

Mens vi nærmer oss innspurten i valgkampen kommer Frp med et løfte til landets bedrifter og næringsdrivende.

De lover å redusere det offentlige skjemaveldet med 25 prosent innen fire år, hvis de kommer i regjering.

Målet er at næringslivet skal bruke mindre tid på å sende inn skjemaer, rapporter og opplysninger til det offentlige. Dermed kan man heller bruke tiden på å skape reelle verdier.

Frp vil oppnå dette gjennom både å heve terskelen slik at mindre bedrifter slipper en del rapporteringskrav, ved å fjerne enkelte rapporteringskrav og gjennom at rapporteringen blir mer strømlinjeformet og effektiv.

- Dette handler også om politiske holdninger. Det er ikke alt staten trenger å ha informasjon om, sier Ketil Solvik-Olsen, finanspolitisk talsmann i partiet til E24.

Frp viser til at EU også la et lignende krav om å kutte skjemaveldet med 25 prosent på sine medlemsland i i 2007. Solvik-Olsen sier at deres mål kommer i tillegg til det regjeringen allerede har gjennomført.

- Jeg tror også Trond Giske vil forenkle, men han tilhører en politisk kultur der staten skal ha kontroll og styring på mest mulig, sier Solvik-Olsen videre.

Fortsatt mye papir

NHO har beregnet at bedriftene hvert år bruker rundt 60 milliarder kroner på å etterleve og følge opp alle rapporteringskravene til det offentlige. Det er alt fra dokumentasjon, innberetninger og opplysningskrav.

De har gjort flere utredninger på hva bedriftene bruker av tid, penger og krefter på offentlig rapportering. Ifølge NHOs undersøkelser kan bedriftene sende inn rundt 40 prosent av rapporteringene sine elektronisk, mens manuell rapportering (gjennom post eller faks) fortsatt står for rundt 55 prosent.

NHO anslår selv at rundt 75 prosent av de 60 milliardene som bedriftene bruker på skjemaer og innrapportering faller innenfor Finansdepartementets ansvarsområde. De er blant annet ansvarlig for krav til rapportering innenfor bokføring, regnskap, revisjon, samt skatter og avgifter.

Kutter man skjemaveldet med 25 prosent, tilsvarer det 15 milliarder eller rundt 31.000 årsverk, ifølge Frp.

Frps finanspolitiske talsmann levner ingen tvil om at det er lettere sagt enn gjort å kutte i byråkrati og skjemaer.

- Det er ingen tvil om at dette er vanskelig å gjennomføre.

Bortkastet tid

En av sakene som har provosert Solvik-Olsen er nyheten om at norske leger bare bruker rundt 40 prosent av tiden sin på pasienter, mye takket være gamle IT-systemer og rapporteringskrav. Han mener det er et kroneksempel på hvor politikerne må ta grep.

Han mener vi har nok av kloke hoder her i landet til å skape IT-systemer for det offentlige som gjør hverdagen for bedrifter og folk flest langt lettere.

- Når man ser hva for eksempel oljebransjen får til på teknologi, så er det ingen tvil om at vi har gode hoder her i landet. Det handler bare om å sette disse sammen, sier han.

Han mener fornyingsministeren spiller en nøkkelrolle i effektiviseringsarbeidet, særlig for å sikre at det offentlige har IT-systemer som snakker sammen og som er effektive å bruke.

- Man må ha en statsråd som forstår problemene og kan gripe inn tidlig, slik at man unngår at forskjellige etater og avdelinger kjøper inn forskjellige IT-systemer som ikke kommuniserer, sier Solvik-Olsen.

21 tiltak

Frp har allerede fremmet 21 tiltak i Stortinget for å redusere omfanget av offentlig rapportering.

I tillegg til lovendringer, mener partiet det er viktig at det settes av penger i hvert av departementet slik at de hele tiden kan gjennomgå kravene som settes.

Blant annet mener Frp at det skal bli mindre papirarbeid ved innførsel av varer, at mye av statistikkrapporteringen hentes fra andre skjemaer som allerede er sendt inn, at oppbevaringsplikten for regnskap reduseres fra ti til fem år og at lønnsoppgaver skal bli mindre kompliserte å fylle ut.

Solvik-Olsen påpeker at han treffer mange rundt i landet som klager over skjemabunkene til det offentlige, uten at de har konkrete forslag på hva som bør fjernes. Han har likevel et konkret eksempel på det han mener er unødvendig byråkrati.

- Jeg besøkte en husbygger i Trøndelag. Selv om de er sertifisert må de sende inn en rapport for hvert enkelt hus de setter opp. Det blir som å måtte ta kjøreprøven hver gang man skal kjøre bil, selv etter å ha tatt førerkortet, sier han.

Regjeringen lover også kutt

Regjeringen har også benyttet valgkampen til å komme med løfter til norske bedrifter.

Onsdag presenterte næringsminister Trond Giske og finansminister Sigbjørn Johnsen et nytt løfte. De vil halvere kravet om oppbevaring av regnskapsdokumenter fra ti til fem år.

Det mener regjeringen selv vil spare bedriftene for 275 millioner kroner årlig.

Regjeringen har allerede satt i gang en rekke tiltak, og nylig fjernet de revisjonsplikten for mindre bedrifter, noe som sparer næringslivet for minst tre milliarder årlig.

I tillegg foreslå regjeringen i våres endringer i aksjeloven. NHO jublet over forslaget, og mener forenklingene vil spare norske aksjeselskaper for en halv milliard hvert eneste år.

Totalt har regjeringen lovet å redusere næringslivets administrasjonskostnader med 10 milliarder innen 2015.

I en undersøkelse som nylig ble gjennomført for Næringsdepartementet, kommer det frem at den statlige nettportalen Altinn sparer bedriftene for en milliard kroner årlig. Altinn lar norske bedrifter sende inn en rekke viktige skjemaer og innrapporteringer.

Les også

Trond Giske: - Det finnes ikke noe takSigbjørn Johnsen avlyser oljepengefest neste årFrp kåret til beste «singelparti»

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. - Milliardbeløp går til spille:Reiseregningen dinskal bli lettere

  2. Synes ikke Solberg-regjeringen har gjort det enklere å drive bedrift

  3. Vil spare næringslivet for275 mill. hvert år

  4. Vil ha «én inn – to ut»-regel

  5. Næringslivet har større tillit til Altinn enn noensinne