Disse ble lønnsvinnere i fjor

Varehandel og finans ble lønnsvinnere i fjor, mens ansatte i offentlig sektor var blant lønnstaperne, ifølge ferske beregninger.

Finansansatte var blant fjorårets lønnsvinnere, ifølge foreløpige tall.
Publisert:

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har fredag lagt frem sine foreløpige tall for lønnsveksten i fjor.

Dagens tall viser at de ansatte i stat og kommune ble fjorårets lønnstapere, med en årslønnsvekst på henholdsvis 2,8 og 2,7 prosent. Med en prisøkning på 3,5 prosent, gir det en betydelig reallønnsnedgang for veldig mange.

På den andre siden ble ansatte innenfor varehandel og finans blant fjorårets vinnere med en lønnsvekst på henholdsvis 4,75 og 4 prosent.

Slik beregner utvalget årslønnsveksten i de ulike forhandlingsområdene:

  • NHO-bedrifter i industrien i alt: 3 prosent
  • Industriarbeidere: 2,75 prosent
  • Industrifunksjonærer: 3,25 prosent
  • Virke-bedrifter i varehandel: 4,75 prosent
  • Finanstjenester: 4 prosent
  • Statsansatte: 2,8 prosent
  • Kommuneansatte: 2,7 prosent
  • Spekter-bedrifter utenom helseforetak 2,9 prosent
  • Helseforetakene 3,5 prosent
Les også

Ser betydelig lavere inflasjon som grunnlag for lønnsoppgjøret

Bonus ga lønnsvekst for varehandel

Bonusutbetalinger er blant årsakene til lønnsveksten for de butikkansatte.

Ifølge TBU bidro bonusene til å trekke opp årslønnsveksten med 1,4 prosentpoeng for varehandelansatte i fjor. Til sammenligning bidro slike bonuser til å dra opp lønnsveksten med 0,9 prosent i 2020.

– Pandemien satte et stort preg på varehandelen også i 2021. De ansatte stod i første rekke og har opplevd stort arbeidspress. Dette har virksomhetene sett og anerkjent gjennom bonusutbetalinger, sier direktør for samfunnspåvirkning i Virke, Stian Sigurdsen.

– Ser vi bort fra de ekstraordinære bonusene, tillegg for kvelds- og helgearbeid , samt færre unge ansatte ville lønnsveksten vært i tråd med frontfagsrammen, legger han til.

I tillegg var det færre yngre ansatte innenfor varehandel i fjor, noe som bidro til å trekke veksten opp med rundt 0,2 prosentpoeng, ifølge TBU.

– Det bildet vi ser fra 2013 og fram til i dag er et bilde på en bransje i omstilling. Netthandel, selvbetjening og automatisering har ført til nye og høyere kompetansekrav. Et resultat av dette er at andelen unge lønnsmottakere under 25 år er mer enn halvert. Dette har trukket lønnsveksten opp, sier Sigurdsen.

Les også

Offentlig sektor ble lønnstapere: – Uansvarlig om utviklingen får fortsette

Finansansatte blant vinnerne

Ansatte innenfor finanstjenester hadde en lønnsvekst på fire prosent i fjor, ifølge utvalget.

– Denne lønnsstatistikken omfatter grupper utenfor vårt forhandlingsområde og er i tillegg påvirket av kompetanseskiftet i næringen, sier sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet.

Forbundet vil nå analysere bakgrunnen for lønnstallene, sier han.

– Vi vet at mange lokale lønnsoppgjør ble gjennomført veldig sent i 2020 og noe av den lønnsveksten kan ha havnet i statistikken for 2021.

– I tillegg kommer effekter knyttet til pandemien som har rammet næringslivet skjevt. Det gjør sammenlikningen på tvers av forhandlingsområder til en mer krevende øvelse, sier Eide.

Lønnsoverheng for helseansatte

Lønnstillegg kommer på ulike tidspunkter gjennom året. Det betyr at lønnsnivået på vei inn i et nytt år gjerne er høyere enn gjennomsnittsnivået fra året før. Forskjellen kalles lønnsoverheng.

I TBUs foreløpige oversikt er lønnsoverhenget til 2022 størst blant helseforetakene på 2,0 prosent.

Utvalget presiserer at deler av oppgjøret fra 2020 for helseansatte er ubetalt og registrert i 2021, og bemerker også at det har vært særskilte lønnsmessige tiltak knyttet til pandemien.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om