Dette påvirker pumpeprisen

Innkjøpsprisen, avgiftene og bruttoavansen er de tre hovedfaktorene som bestemmer hva det står på skiltet over bensinpumpene.

Innkjøpsprisen til bensinstasjonene er styrt av tilbuds- og etterspørselsforhold på verdensmarkedet og varierer mye, ifølge bransjeforeningen Drivkraft Norge.

I hovedsak er pumpeprisene delt opp i tre komponenter: Innkjøpsprisen, avgiftene og bruttoavanse.

I tillegg kommer et vell av kjente og ukjente faktorer, blant annet forhold i transportsektoren, valutakursene og drivstofflagrene, påpeker flere eksperter.

Mange faktorer

En tommelfingerregel om drivstoffprisene er at cirka 60 prosent kommer fra skatter og avgifter, mens 30 prosent blir påvirket av oljeprisen og valutakurs, altså råstoffprisen. Til slutt går rundt 10 prosent til drift og fortjeneste for bensinselskap, forklarer energianalytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Med andre ord, har du en dobling i oljeprisen så skal ikke bensinprisen nødvendigvis doble seg, forklarer han.

– Videre vil skatter og avgifter avta med økende råoljepris, da veiavgift og CO2-avgift ligger fast, mens det kun er momsen som øker med økende bensinpris, sier Guldbrandsøy.

Men det er mer som påvirker pumpeprisen.

– Det kan være hvor store lagre du har, om det er flaskehalser i transporten, alt dette vil påvirke prisene, sier analytikeren.

Om bensinlagrene er lave, blir det «stress i systemet», kaller han det.

– Med én gang det er stress på systemet, så vil det mye raskere forplante seg til bensinprisene og dieselprisene.

Dersom produktlagrene er høye, tar det på en annen side en god del lengre tid før det slår ut på pumpeprisen.

Kan bli etterspørselsrespons

I Norge er det skatter og avgifter som er største delen. Men over tid hvis oljeprisen er høy over lang tid, vil den kunne bidra betydelig til at bensinprisene går opp, forklarer Guldbrandsøy.

– Nå er vi i så vanskelig situasjon at det er klart den kan gå høyt. Hvis du får betydelig bortfall, og en oljepris over 200 dollar som vedvarer, så vil en kunne se veldig høye drivstoffpriser, sier han.

Går det derimot for høyt, vil det komme en såkalt etterspørselsrespons – altså at forbrukerne velger andre alternativer enn det rekorddyre drivstoffet.

– Om det koster 20 eller 22 kroner har det kanskje ikke så mye å si. Men når det er snakk om 20 kroner eller 30 kroner så blir det betydelig.

Tror det er mye mentalt

Professor Dag Harald Claes ved institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo har forsket på oljepolitikk i flere år.

Han mener det er tradere og deres analyser og vurderinger, heller enn faktiske endringer i oljehandelen, som fører til prisstigningen.

– Ser man på den siste uken av amerikansk import av olje fra Russland, er den på null. I og med at USA ikke har importert noe fra Russland, burde det heller ikke få noen markedsutslag at de går ut og sier at de stanser importen, mener Claes.

Han sier markedet er utrolig følsomt for nyheter og uttalelser.

– Oljeprisen hoppet rett etter Bidens tale, så en effekt får det jo?

– Får man inn en nyhet som kan skape uro, reagerer markedet med en gang. Men når man får sett litt på tallene, tenkt seg om og sett på hva det egentlig får å si, går prisen litt tilbake igjen, sier professoren.

Claes tror amerikanerne vil øke oljeproduksjonen når prisene er såpass høye.

– Aldri tidligere opplevd

Det at de norske drivstoffprisene ikke endrer seg like kraftig som råoljeprisen – og til tider har en prisutvikling forskjellig fra råolje - kan i all hovedsak forklares med følgende faktorer, ifølge SSB:

• Stor andel avgifter i de norske pumpeprisene
• Utviklingen i internasjonale drivstoffpriser
• Valutakurser

Kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen i Circle K sier at det fortsatt er et meget stramt drivstoffmarked internasjonalt som følge av det som skjer i Europa, med lave lagre av bensin og diesel, og økt etterspørsel som presser prisene opp.

I all hovedsak skyldes rekordnivåene stor etterspørsel etter drivstoff i det internasjonale markedet, høye kostnader på biodrivstoff og oljepris, forklarer han.

– Økningen vi nå ser i de internasjonale prisene på drivstoff målt i norske kroner har vi aldri tidligere opplevd i Norge, sier han.

Bensin- og dieselprisene henger naturligvis sammen med oljeprisen, ettersom det er oljeprodukter laget av råolje.

– Men ikke bare det – slik mange tror. De henger også sammen med de tilgjengelige lagrene av bensin og diesel internasjonalt, og av valutakursene, i og med at vi kjøper drivstoffet i de internasjonale markedene, og handler i dollar.

Pumpeprisen på bensin og diesel påvirkes også av innkjøpsprisene på biodrivstoff, da dette blandes inn i bensinen og dieselen som selges i det norske markedet, forklarer han.