Ga boliglån-råd til Siv: – Dette styrker ikke tilsynets argumenter

Finanstilsynet har bedt Siv Jensen stramme inn på boliglån. Men tilsynets egen rapport viser to tegn på at bankene allerede har gjort dette.

– Denne undersøkelsen er et godt argument for å rydde opp i forbrukslåns-problematikken. Men jeg kan ikke se at den styrker Finanstilsynets argumenter for å strupe tilgangen på kreditt, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund til E24.

Finanstilsynet har gitt en klar anbefaling til finansminister Siv Jensen om å stramme inn dagens boliglånsforskrift.

Forskriften ble innført som del av Jensens «boligpakke» i fjor vår, men tilsynet synes ikke reglene har lyktes i å stagge veksten i boligpriser og gjeld, som siden har tiltatt i styrke.

Finansdepartementet har derfor lovet å ta stilling til om forskriften skal beholdes, eller vrakes og erstattes med strengere utlånsregler.

Mindre avdragsfrihet, færre EK-unntak

Hadde det vært opp til finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, velges det siste. Tilsynet ga i september råd om de konkrete endringene de mener bør gjøres (se egen boks).

Finanstilsynet vil blant annet innføre krav om at bankene kan gjøre færre unntak fra retningslinjene om betalingsevne og kravet om 15 prosent egenkapital ved boligkjøp.

De vil også ha mer avdragstvang, slik at færre boliglån gis med avdragsfrihet.

Men da Finanstilsynet onsdag la frem rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2016», ble samtidig argumentene om slike innstramminger svekket, mener Norges Eiendomsmeglerforbund.

Carl O. Geving viser til tallene fra tilsynet som peker mot at bankene har gjort slike innstramminger selv:

• Rapporten viser at andelen lån bankene gir med lavere egenkapital enn 15 prosent har gått ned siden 2015
• Den viser også at bankene selv har strammet inn på utlån med avdragsfrihet

Frykter innstrammings-krøll

– Det er ingenting her som indikerer at bankene har tatt helt av. De holder seg innenfor fartsgrensen, og samlet sett vitner rapporten om at bankene har strammet noe inn på egen hånd, sier Geving, som samtidig presiserer at tallene ikke er noen fasit.

Meglertoppen vedkjenner at en sterk innstramming av forskriftene kan gi nedkjøling i områdene der boligmarkedene er hetest, men han frykter flere bieffekter:

– Erfaringer fra Sverige viser at det kun vil bremse prisveksten midlertidig, før markedet skyter fart igjen. Det kan bli en sovepute for økt boligbygging, og det løser verken rentepolitikken eller misforholdet mellom tilbud og etterspørsel, mener Geving.

– Og strammer du for hardt inn, risikerer du å bremse boligproduksjonen, fordi det blir mindre attraktivt for boligutbyggere, legger han til.

– På historisk høyt nivå

Finanstilsynet gjentar ikke sine anbefalinger om strengere boliglånsregler i onsdagens rapport, men lufter like fullt sin bekymring for nordmenn som låner «opp til pipa»:

«Gjeldsbelastningen er på et historisk høyt nivå og er høy sammenliknet med andre land. Boligprisene har også vokst sterkere enn inntektene, og det siste året har forskjellen i veksttakt økt», heter det i tilsynets oppsummering.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen sier en renteøkning kan få store konsekvenser.

– Desto lengre gjeldsoppbyggingen varer og desto mer boligprisene stiger, desto større blir fallhøyden i norsk økonomi, uttaler han i rapporten.