Dette er de tre største farene for aksjemarkedet

En strengere sentralbank og politisk usikkerhet utgjør de viktigste usikkerhetsmomentene for aksjemarkedene, mener økonomer.

KAN RYSTE VERDENS BØRSER: Sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB), høyrepopulistiske partier i Europa og Donald Trump. Dette er de tre største bekymringsfaktorene for aksjemarkedene.

Foto: AFP
Publisert:

Porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand kapitalforvaltning mener at Den europeiske sentralbanken (ESB) er den største bekymringsfaktoren på kort sikt for aksjemarkedene.

– Hvis ESB skalerer ned pengetrykkingen for kjapt, så kan det skape markedsuro og fall i aksjemarkedene. Det skyldes at markedene er blitt avhengig av «dopet» fra ESB, sier Chen til E24.

Sentralbankers kjøp av rentepapirer er populært kalt pengetrykking. Målet med kjøpene av rentepapirer er å presse rentene lavere og stimulere folk og bedrifter til å låne og bruke penger slik at økonomiene kan vokse.

ESBs obligasjonskjøpsprogram har siden mars vært fastsatt på opptil 80 milliarder euro i måneden, og varer ut mars 2017, med mulighet for forlengelse om nødvendig.

ESB vil holde neste rentemøte 8. desember. Chen mener at ESB ikke vil heve styringsrentene de neste to årene.

– Det man frykter er at ESB vil varsle at sentralbanken vil redusere oppkjøpsprogrammet. Forventningen blant analytikere er at kjøpene av rentepapirer forlenges med seks til ni måneder, og samtidig at beløpet beholdes på 80 milliarder. Det er på sistnevnte punkt det er størst usikkerhet, risiko og frykt for at beløpet reduseres til 60-70 milliarder euro per måned, sier Chen.

Han understreker at dersom beløpet reduseres, kan det skape fall i aksjemarkedene og føre til at rentene stiger videre.

Dette kan gi markedsfall

Seniorstrateg i Danske Bank Wealth Management, Christian Lie, mener at dette er de tre viktigste usikkerhetsmomentene for aksjemarkedene:

  • Risikoen for at sentralbankene de neste månedene inntar en mer haukete og innstrammende retorikk, og at dette kan skape negative ringvirkninger til finansmarkedene.
  • Hva Donald Trump faktisk vil gjøre når det gjelder utenrikspolitikk og handelsavtaler.
  • Den stigende oppslutningen om populistiske partier i Europa.

Risiko nummer 1: ESB

Den første risikofaktoren som Lie trekker frem er at sentralbankene ESB, Fed og BoJ blir for «hete på grøten» i lys av mer positive vekstutsikter og signaliserer en mer offensiv pengepolitisk normalisering.

– Det kan føre til at markedsrentene tar nye byks oppover og at det demper risikoviljen blant investorene, sier Lie.

Hverken Lie eller Chen er bekymret for at Fed hever renten for tidlig. De viser begge til at markedet har priset inn at Fed vil heve renten i desember.

– Markedet har priset inn at Fed vil heve renten i desember. Det er ikke for tidlig. Arbeidsledigheten ligger under 5 prosent og spesielt etter Trump er det ventet at veksten skal øke i USAs økonomi, sier Chen.

– Det er en risiko for at sentralbankene de neste månedene inntar en mer haukete og innstrammende retorikk, og at dette kan skape negative ringvirkninger til finansmarkedene, sier Lie.

Les også

Amerikansk toppøkonom: – USA styrer mot finanskatastrofe

Risiko nummer 2: Trump

Lie mener at investorene til nå hovedsakelig har fokusert på de vekstfremmende tiltak som Trump har signalisert.

Men Trump har tidligere tatt til orde for en aggressiv holdning til utenrikspolitikk og handelsavtaler.

Blant mye annet har Trump sagt at han vil «rive i stykker» eksisterende handelsavtaler og trekke USA ut av World Trade Organisation (WTO).

– Hvis Trump blir mer aggressiv rundt utenrikspolitikk og handelsavtaler, vil det kunne være med på å dempe risikoviljen hos investorer, sier Lie.

Selv om Donald Trump representerer et betydelig usikkerhetsmoment på mange områder, tror Lie at Trump kan gi USA en vekstboost.

– Vi tror at det Trump vil gjøre vil gi et løft i amerikansk økonomi, og det vil føre til høyere inntjeningsvekst for amerikanske selskaper. Det er allerede god fremgang i økonomien, men Trumps politikk kan styrke vekstratene ytterligere fra siste halvdel av 2017, sier Lie.

Trump har lovet å investere 1.000 milliarder dollar i diverse infrastrukturprosjekter de neste årene.

Han vil også kutte selskapsskatten til 15 prosent fra 35 prosent og arbeide for mindre regulering av bankene.

Les også: Trump kan være akkurat det USAs økonomi trenger

Lie mener at tiltakene som vil påvirke finansmarkedene og økonomien raskest vil være lavere selskapsskatt og muligheten til å hente tilbake overskudd fra utlandet med redusert skattesats.

– Vi tror boligmarkedet vil fortsette å være en avgjørende vekstdriver i USA, understøttet av en sunnere banksektor som kan yte finansiering til bedrifter og husholdninger. Det er utsikter til styrket lønnsomhet og mindre regulering av amerikanske banker, sier Lie.

Lie og Chen er enige om at Trumps politikk på sikt vil gi mindre bærekraftige statsfinanser i USA.

– Den varslede politikken til Trump vil øke USAs statsgjeld, og det er negativt på lang sikt for aksjemarkedene, sier Chen.

Lie forventer at amerikansk pengepolitikk vil fortsette å være stimulerende.

Han tror Den amerikanske sentralbanken (Fed) kommer til å heve styringsrenten to ganger i 2017, og at det sammen med en ekspansiv finanspolitikk vil bidra til en fortsatt sterk dollar.

– Vi vil kunne se en god økning i amerikansk økonomi før Fed strammer til renteskruen så mye at pengepolitikken virker vekstdempende, sier Lie.

Risiko nummer 3: Populisme i Europa

– I løpet av 12 måneder kan vi få regjeringsskifte i land som står for 75 prosent av BNP i eurosonen, sier Lie til E24.

Han legger til:

– Det er for tidlig å male fanden på veggen, men skulle vi få regjeringsskifter som overrasker markedene og som i stor grad går i mer EU-kritisk og nasjonalistisk retning, vil dette kunne øke investorenes usikkerhet rundt EU og eurosamarbeidet, sier Lie.

Han mener at risikopremiene på aksjer og obligasjoner vil kunne løftes med kursfall og markedsuro som konsekvens.

– Dette er likevel ikke vårt hovedscenario. At Angela Merkel stiller til gjenvalg kan være en kilde til videre stabilitet i tysk politikk, og vi tror det er sannsynlig at et «nei» ved folkeavstemningen i Italia kan føre til en revidering av valglovene, som igjen kan stikke kjepper i hjulene for at den EU-kritiske Femstjerne-bevegelsen kommer i regjeringsposisjon, sier Lie.

Både Lie og Chen mener at økende proteksjonisme ikke er positivt for verdensøkonomien, men forventer ikke at disse faktorene vil påvirke finansmarkedene på kort sikt.

Chen mener at de kommende valgene i Europa ikke vil endre spillereglene med samme kraft som brexit og presidentvalget i USA.

– Populisme gir økt isolasjon, men jeg tror ikke valgene i Europa neste år er så store gamechangere som brexit og presidentvalget i USA, sier Chen.

Positive forventninger til europeisk økonomi

Selv om den politiske usikkerheten vil vedvare i Europa, tror Lie likevel det økonomiske bildet kommer til å bedres.

– Finanspolitikken vil være mindre innstrammende og høyere markedsrenter er bra for bankenes lønnsomhet, som igjen kan føre til at den positive kredittimpulsen fortsetter, sier Lie.

Han tror Den europeiske sentralbank (ESB) vil holde styringsrenten på rekordlavt nivå også neste år, og at dette vil underbygge en svak euro mot dollaren.

Euroen har allerede svekket seg rundt 6 prosent mot dollaren siden august.

– Dette vil komme eurolandene til gode gjennom styrket konkurransekraft. Eksport utgjør hele 45 prosent av BNP i eurosonen, sier Lie.

Han viser samtidig til at et godt vekstmoment reflekteres blant annet i høyeste industriaktivitet og forbrukertillit i eurosonen på nesten ett år.

Økt tro på aktiviteten i verdensøkonomien

Danske Bank har valgt å øke andelen aksjer i sine fondsporteføljer til overvekt.

Danske Bank går fra nøytral posisjon til forsiktig overvekt av aksjer i sine fondsporteføljer. Men fortsatt er aksjeovervekten kun 25 prosent av maksimal ramme.

Bakgrunnen er at banken har økt tro på at aktiviteten i verdensøkonomien vil stige i første halvdel av 2017, og at dette vil reflekteres i høyere forventet selskapsinntjening.

Lie viser til at den viktigste langsiktige driveren for avkastning i aksjemarkedet er inntjeningen hos børsnoterte selskaper sammen med endringer i verdsettelse.

– Vi forventer noe høyere vekst i verdensøkonomien. Grunnlaget for endringen i fondsporteføljene er at vi ser mange ledende indikatorer peke i riktig retning, samt at vi tror den økonomiske aktiviteten globalt vil stige synkront for første gang på lenge, sier Lie.

Som et øyeblikksbilde på hvordan økonomiske nøkkeltall særlig i Europa har vært mer positive enn det analytikere har forventet, viser Lie til overraskelsesindeksen «Economic Surprise Index», som er utarbeidet av den amerikanske investeringsbanken Citigroup.

OVERRASKER: Overraskelsesindeksen «Economic Surprise Index» viser hvordan makrostørrelser faktisk blir, sett i forhold til hva forventningene fra prognosemakerne var i forkant. En positiv indeksverdi betyr at faktiske tall blir bedre enn forventet, og en negativ indeksverdi betyr at faktiske tall blir svakere enn forventet. Dersom indeksen har verdi null, stemmer forventningene med det faktiske utfallet.

Foto: Citigroup

Han viser samtidig til at økt global vekst vil bidra til høyere inflasjon og rentenivåer, som i en periode vil være negativt for deler av rentemarkedet. Da vil investorer bli fristet til å øke investeringene i aksjemarkedet på bekostning av obligasjoner.

– I forlengelsen av det betyr det at investorene kan gå fra å være sentralbankorienterte til å fokusere på det som er fundamentale driver for økonomien, nemlig global vekst, sier Lie.

– Hva skal til for at dere vekter dere opp ytterligere i aksjer?

– Vi må få tydeligere bekreftet at de vekstfremmende sidene ved Trumps politikk ser ut til å kunne realiseres. At momentet fortsetter i Europa og at kinesiske myndigheter fortsetter å prioritere vekst, sier Lie.

Les også

Merkel stiller til gjenvalg

Les også

Frykter handelskrig mellom USA og Kina

Les også

Trump vil stemple Kina som «valutamanipulator»: Slik kan Kina slå kraftig tilbake