Veldedige organisasjoner sitter på store pengebinger

Ideelle organisasjoner har store pengebinger og samler inn flere hundre millioner i året. Handikapforbundet mener innsamling koster mer enn det smaker.

Innsamling utgjør en stor andel av veldedige organisasjoners inntekter. Illustrasjonsbilde fra TV-aksjonen.

Terje Bendiksby / NTB
  • Fredrik Kampevoll – Aftenposten
Publisert:

174 millioner kroner i banken og verdipapirer skaper debatt om innsamling i Blindeforbundet. Medlemmer frykter at det skapes et bilde av ressurssvake personer for at forbundet skal få inn mer penger. Flere har meldt seg ut i protest.

Medlem Arne Eriksen uttalte til Aftenposten/E24 at innsamlinger påvirker hvordan blinde og svaksynte oppfattes.

Arne Eriksen er en av dem som kritiserer Blindeforbundets innsamlingsarbeid.

Espedal, Jan Tomas

– Terskelen for å ansette dem blir mye høyere hvis Blindeforbundet fremstiller blinde og svaksynte som hjelpeløse.

Gjennom innsamlingene forteller de om ressursen blinde og svaksynte er, sier generalsekretær Per Inge Bjerknes. Innsamlingene er viktig for forbundets økonomi, og pengene de har på bok gir trygghet, legger han til.

Sammenlignet med tre andre ideelle organisasjoner, er Blindeforbundets pengebinge og inntekter fra innsamling i midtsjiktet:

Verdipapirfond vil si aksjer og obligasjoner, som lett kan løses inn i kontanter. Obligasjoner vil si at du eier andres gjeld. Du får da penger fra rentene.

– Koster mer enn det smaker

Handikapforbundet har valgt en annen vei enn Blindeforbundet. Innsamling, gaver og testamenter utgjorde 3 prosent av inntektene deres i fjor.

– Vi har gode støttespillere til saken, men vi jobber lite med tradisjonell innsamling. Erfaringene våre er at det koster mer enn det smaker.

Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Norges Handikapforbund.

Norges Handikapforbund

Det sier Sunniva Ørstavik, som er generalsekretær i Norges Handikapforbund.

Mangel på likestilling og omfattende diskriminering er hovedårsaken til funksjonshemmedes utenforskap, mener Ørstavik.

– Vi er derfor svært opptatt av å ikke selge budskap som fremstiller funksjonshemmede som svake, syke og hjelpetrengende. Det preger også hvordan vi jobber med å skaffe midler til vår virksomhet.

Handikapforbundet hadde 174 millioner kroner i banken og verdipapirer i fjor. De hadde også et underskudd 6,6 millioner kroner, viser regnskapet.

– NHF har en utfordrende økonomisk situasjon etter at vi mistet nærmere 15 millioner i overskudd fra Tippemidlene.

Les også

Frykter at medlemmer ydmykes for at Blindeforbundet skal tjene mer

1,5 mrd. på bok

I den andre enden av skalaen er Kreftforeningen. De har nesten 1,5 milliarder i banken eller verdipapirer.

– Om lag 1 milliard av disse er midler som allerede er bevilget eller avsatt til spesifikke poster, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei.

Reelt sett har de dermed cirka 500 millioner i reservekapital, sier han. Det tilsvarer ett år med normal drift for oss.

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei, sier at reservene er viktig for å sikre dem om inntektene skulle falle.

TERJE PEDERSEN / NTB

– Det er også viktig at alle våre medlemmer, givere og samarbeidspartnere er trygge på at vi kan følge opp forpliktelsene våre innen kreftforskning og kreftomsorg – også dersom vi ikke skulle få like mange gaver et år, legger han til.

To av tre kroner Kreftforeningen fikk inn i fjor kom fra innsamling, gaver og testamenter.

– Hvilke utfordringer ser dere ved å drive interessepolitikk når givere er så viktig for økonomien deres?

– Vi er en interesseorganisasjon, og alle som støtter Kreftforeningen økonomisk, støtter vårt formål. I det ligger et løfte om at vi bidrar til politiske gjennomslag for kreftsaken.

81 millioner, altså én av fem kroner Kreftforeningen samlet inn i fjor, gikk til å dekke kostnadene fra innsamling.

– Hvis du gir ti kroner til Kreftforeningen, så går åtte kroner direkte til kreftsaken. Dette er høyt i Norge, og vi er stolte over å være blant de beste i klassen. Men det ingen hemmelighet at det koster penger å samle inn penger – alt fra å sende brev i posten til å produsere bøsser.

Peker på sikkerhet

Redd Barna hadde 634 millioner kroner i bankinnskudd og verdipapirer ved utgangen av 2020. Bankinnskuddene besto i hovedsak av forskudd fra givere som Norad, UD, EU og lignende, sier økonomidirektør Vegard Thorsen.

– Forskuddene ble distribuert ut i Redd Barnas internasjonale programarbeid på nyåret. Vår langsiktige likviditet utgjorde 273 millioner ved årets slutt. Størrelsen er i henhold til våre retningslinjer.

Disse pengene brukes som sikkerhet til å drifte organisasjonens arbeid for barn, forteller han.

– Redd Barna har retningslinjer på at vi over tid ikke skal ha større finansielle reserver enn det som er nødvendig for å kunne sikre driften.

Redd Barna har penger nok til å drifte fire måneder i Norge og to måneder for det internasjonale arbeidet, sier økonomidirektør Vegard Thorsen.

Redd Barna

Opplever sterk konkurranse

Rundt én av fire kroner Redd Barna fikk inn i fjor kom fra innsamling, gaver og testamenter.

– Gaveinntekter er den økonomiske bærebjelken i arbeidet vårt for barn, og vi er avhengige av gavemidler for å kunne drive. Vi mener at dagens tall er tilfredsstillende, men vi er også nødt til å klare å øke gaveinntektene i fremtiden dersom vi skal klare å nå ut til flere barn gjennom arbeidet vårt, sier Thorsen.

Rundt 20 prosent av innsamlingsinntektene de hadde i fjor ble spist av kostnadene.

– Vi jobber for at vårt innsamlingsarbeid skal være så effektivt som mulig, slik at mest mulig går til formålet. Vi har hatt en stadig mer kostnadseffektiv innsamling, og dette er vi er fornøyde med.

– Hvordan opplever dere konkurransen fra andre interesseorganisasjoner om innsamling?

– Det er sterk konkurranse om innsamlingsmidlene. Men vi har også tro på at det er mulig å øke innsamlingsinntektene for organisasjonene samlet sett gjennom god informasjon om hva pengene går til, og hvordan man kan bidra.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kreftforeningen
  2. Redd Barna

Flere artikler

  1. Frykter at medlemmer ydmykes for at Blindeforbundet skal tjene mer

  2. Norge innfører ytterligere tiltak mot Hviterussland

  3. NHO: Bedriftene forventer gode tider i sommer

  4. Bærekraft dreier seg om mer enn klima

  5. Betalt innhold

    Livet etter pandemien