Bistandsstrategien får kritikk

Utenriksdepartementet har ikke god nok dokumentasjon på at Verdensbankens fond er en effektiv måte å gi bistand på, mener Riksrevisjonen. Ifølge en ny rapport går betydelige kostnader med til administrasjon og drift.

Norge gir bistand til flere land gjennom Verdensbankens fond, inkludert til utdanning i Haiti.
Publisert:

Riksrevisjonen har sett på hva Utenriksdepartementets og Norad har gjort for å sikre at støtten Norge gir gjennom Verdensbankens fond «bidrar til å nå norske utviklingspolitiske mål på en effektiv måte.»

Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, er underlagt Utenriksdepartementet og forvalter en stor andel av de norske bistandsmidlene.

Rapporten ble fremlagt klokken 12.00 tirsdag. Konklusjonen er at flere ulike deler arbeidet er kritikkverdig.

Utenriksdepartementet og Norad i liten grad har vurdert eller regnet på hva det koster å bruke fond som kanal, ifølge Riksrevisjonens undersøkelser.

– En betydelig del av bistanden går til administrasjon og drift. Konsekvensen er mindre bistand til de som trenger det, skriver Riksrevisjonen.

Rapporten peker også på at flere av fondene ikke kan vise til resultater på bakken og at støtten når menneskene den er ment for. Her trekkes klimainvesteringsfondet SREP spesielt frem.

Riksrevisjonen skriver at deres undersøkelser viser støtte som gis gjennom
Verdensbankens fond ikke nødvendigvis bidrar til å nå norske utviklingspolitiske mål på en effektiv måte.

– Norsk bistand skal bidra til å redusere fattigdom, men mange land med mellomstor inntekt får støtte, skriver Riksrevisjonen.

Mangelen på en overordnet strategi trekkes også frem som kritikkverdig, noe Riksrevisjonen mener kan gjøre at ressursene brukes mindre effektivt.

Ønsker tettere oppfølging

Verdensbanken er den største mottageren av norsk øremerket bistand, ifølge rapporten. I fjor kom det inn over 5,3 milliarder kroner i norsk støtte til organisasjonen, og over 4 milliarder var øremerket støtte som hovedsakelig gikk til fond, ifølge Riksrevisjonen.

Andelen av norsk bistand som går internasjonale organisasjoner har økt de siste årene, og var oppe i 59 prosent i 2020. Det er særlig denne øremerkede støtten som har økt, ifølge rapporten.

Riksrevisjonen anbefaler Utenriksdepartementet blant annet å følge opp hvilke kostnader fondene har tettere, og jobbe for at fond som får støtte av Norge i større grad kan vise at bistanden hjelper de den er ment for.

De ber også departementet få på plass «en mer langsiktig og helhetlig strategi for norsk støtte til Verdensbankens fond».

Utviklingsministeren: – Lite utvalg

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) skriver i et svar til rapporten at funnene er viktige for Utenriksdepartementet, og for fremtidig forvaltning av fond.

Samtidig reagerer hun på at Riksrevisjonen kun har gjort dybdeundersøkelser av fire fond. Det er ifølge Tvinnereim et lite utvalg, og hun stiller derfor spørsmål ved om grunnlaget er representativt nok.

Utviklingsministeren påpeker at støtte til myndighetene i utviklingsland er inkludert som administrative kostnader i rapporten, noe Tvinnereim mener til dels er misvisende.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp)

Tvinnereim skriver også at «grunnlaget for deltagelse i fond ligger i en grundig planleggingsfase og etablering av resultatrammeverk», men påpeker samtidig at det som regel vil være rom for forbedringer.

Til kritikken om mangel på en helhetlig strategi svarer Tvinnereim at regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at de skal gå gjennom bruken av fond, og at det vil skje på en egnet måte. Utviklingsministeren påpeker også at en tidligere varselet gjennomgang er utsatt på grunn av coronapandemien.

Publisert:
Gå til e24.no