Dette tjener de best betalte topplederne i statlige selskaper

Regjeringen vil skyhøye lederlønninger i statseide selskaper til livs.

Fredag legger næringsminister Jan Christian Vestre frem ny eierskapsmelding – meldingen som gjør rede for hva regjeringen vil med bedriftene de er hel- og deleiere i.

I forkant er det varslet strengere krav til alle former for avlønning av ledelsen.

– Det blir betydelig høyere forventninger til moderasjon. Og da snakker vi om samlet godtgjørelse: Lønn, bonuser og annen godtgjørelse. Vi har sagt at vi ønsker å dempe lønnsveksten og bidra til å minke forskjellene, sa Vestre til E24 tidligere denne uken.

I 2021 var dette de ti best betalte topplederne i statens selskaper:

• Anders Opedal, Equinor: 17,7 millioner kroner
• Sigve Brekke, Telenor: 15,1 millioner kroner
• Kjerstin Braathen, DNB: 15 millioner kroner
• Svein Tore Holseter, Yara: 14,2 millioner kroner
• Hilde Merete Aasheim, Norsk Hydro: 12,3 millioner kroner
• Geir Håøy, Kongsberg gruppen: 11,2 millioner kroner
• Morten Brandtzag, Nammo: 9,8 millioner kroner
• Christian Rynning-Tønnesen, Statkraft: 9,5 millioner
• Joachim Høegh-Krohn, Arguntum: 7,8 millioner kroner
• Tone Wille, Posten Norge: 6,1 millioner kroner

Oversikten inkluderer selskaper hvor staten har over 30 prosent eierskap, og dermed er en eier med betydelig innflytelse.

Ola Mørkved Rinnan var styreleder i Avinor fra 2010 til 2018, og dermed den som ansatte tidligere konsernsjef Dag Falk-Petersen i 2011. Nå er det Abraham Foss som er konsernsjef i Avinor med en lønn på 3 millioner kroner.

Rinnan har også bakgrunn som konsernsjef i Eidsiva og styreleder i Energi Norge.

Han mener mange av de statlige lederne gjerne kunne vært rekruttert på noe lavere lønn.

– De jeg kjenner har vært mer opptatt av at det er en rettferdig lønn og utfordrende oppgaver, sa Rinnan til E24 tidligere denne uken.

Strengt regime

Torsdag skrev VG at regjeringen innfører et strengt regime for utvikling av lederlønn i statseide selskaper. Og ifølge avisen vil Vestre nå sette en stopp for lønnsutviklingen til toppledere i selskapene.

– Vi innfører et prinsipp om at dersom leder får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet av de ansatte i organisasjonen, og da snakker vi altså i kroner og øre, så må det begrunnes særskilt og legges fram på generalforsamlingen, sier han til VG.

I Hurdalsplattformen ble regjeringspartiene Ap og Sp enige om å sikre mer moderasjon når det gjelder statlige lederlønninger.

Regjeringen vil «lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøring for ledere i staten, som bidrar til reduserte lønnsforskjeller,» heter det i plattformen, ifølge NTB.

– Ikke høyere enn nødvendig

Også den forrige regjeringen krevde moderasjon i lederlønningene i statseide selskap. I april 2021 endret daværende næringsminister, Iselin Nybø, retningslinjene for hvordan statlige selskapet måtte informere om lederlønn og bonusordninger. Hun understreket også forventning om at styrene viste moderasjon.

– Vi ønsker lederlønninger som er konkurransedyktige, men ikke høyere enn nødvendig, sa Nybø til E24 i den forbindelse.

Departementet sa da at de nye retningslinjene skulle sikre staten «mer makt og reell innflytelse» over lederlønnspolitikken i disse selskapene.