Oljefondet: Brukte 1,7 mrd. på eksterne forvaltere

I fjor hadde Oljefondet 100 eksterne forvaltere. De fikk mer betalt enn fondets nesten 600 egne ansatte.

Oljefondet punger ut for at forvaltere utenfor fondet skal forvalte noe av pengene. I fjor ble 1,7 milliarder kroner betalt til 100 eksterne forvaltere i aksjemarkedet.

De fikk disponere relativt små pengesekker fra fondet for å få dem til å yngle. Over tid har det vist seg å være svært lønnsomt for fondet.

Tirsdag ble fondets årsrapport for 2022 lagt frem. Nøkkeltallene ble lagt frem allerede i slutten av januar.

Rapporten viser at lønn og andre personalkostnader til fondets egne ansatte var 1,6 milliarder kroner i fjor. Eksterne forvaltere fikk dermed mer enn de ansatte. Sjefen Nicolai Tangen fikk betalt 6,9 millioner kroner i fjor.

Nær 17 mill. til hver

Oljefondet hadde 572 ansatte i fjor. Med 100 eksterne forvalter i aksjemarkedet i tillegg, betyr dette:

• Hver ekstern forvalter fikk i gjennomsnitt utbetalt 16,8 millioner kroner i honorar i fjor.
• Hver av de egne ansatte kostet i gjennomsnitt 2,76 millioner kroner i fjor. Det er summen av lønn, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader.
• Eksklusive arbeidsgiveravgiften blir den gjennomsnittlige kostnaden (omtrent lønnen) til egne ansatte redusert til 2,42 millioner kroner.

Sammenligningen er litt urettferdig fordi betalingen til de eksterne går til forvaltningsselskaper, ikke til personer.

Fondet hadde i fjor 107 såkalte «mandater» ute til ekstern forvaltning. Dette er et nøye spesifiserte oppdrag med en gitt sum av fondets penger til forvaltning. De aller fleste forvalterne har dermed ett oppdrag for fondet.

I årsrapporten opplyser Oljefondet ikke om andelen av aksjeforvaltningen som ble gjort av de eksterne forvalterne. Tirsdag ettermiddag rakk fondet ikke å vurdere E24s henvendelse om å få denne andelen.

I alt hadde fondet plassert 8627 milliarder kroner i aksjemarkedet i fjor.

Blant forvalterne er det klingende navn som Karma Capital Advisors, Santa Lucia Asset Management og VIP Research & Management.

Satte ut mer til eksterne

Betalingen til de 100 eksterne forvalterne fordeler seg med 963 millioner i fast honorar og 718 millioner kroner i honorar som er avhengig av den avkastningen de skaper.

Summen de fikk i fjor utgjorde en tredjedel av fondets samlede kostnader.

Fondet skriver at det faste honoraret økte i fjor «som følge av at en noe større andel av fondet ble forvaltet eksternt i 2022». Det avkastningsavhengige honoraret sank «som følge av lavere meravkastning fra den eksterne forvaltningen».

75 mrd. ekstra

Meravkastningen er den ekstra avkastningen forvalteren får til, målt i forhold til et definert sammenligningsgrunnlag. Det kan også kalles et sammenlignbart gjennomsnitt og viser om forvalteren var flinkere enn konkurrentene.

I fjor var dette bare sånn passe vellykket. De eksterne bidro med 0,01 prosentenheter av en samlet meravkastning i fondet på 0,87 prosentenheter.

Men over tid har den eksterne forvaltning vært svært vellykket, ifølge fondets egne tall. Over fondets levetid har de eksterne forvalterne bidratt med 75 milliarder kroner ekstra til fondet. Det er langt høyere enn betalingen de har fått.

Oljefondet benytter eksterne forvaltere «i første rekke til (...) til aksjeinvesteringer i fremvoksende markeder og små og mellomstore selskaper».

Fremvoksende markeder er land som for eksempel Kina, India og Indonesia.

Avkastning til bunns

I 2022 ble det meste snudd på hodet i Oljefondet.

Fondets investeringer på Wall Street og i resten av verdens finansmarkeder gikk til bunns. Tapet ble 1637 milliarder kroner. Det er tilsvarer omtrent et helt statsbudsjett og er ny tapsrekord, regnet i kroner.

Men inntektene fra Nordsjøen gikk til topps. Krigen i Ukraina og skyhøye gasspriser gjorde at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kunne overføre 1085 milliarder kroner til fondet i fjor. Det er også ny rekord.

Da hadde Vedum allerede tatt en god slump løpende oljepenger for å få statsbudsjettet 2022 i balanse.

Sammen med virkningen av svekket kronekurs ble summen av tapet og ferske overførte penger omtrent null. Oljefondets verdi rikket seg nesten ikke rundt 12.500 milliarder kroner fra 2021 til 2022.

Fett og magert i syv år

Bibelen har fortellingen om faraoens drøm med 14 kuer som steg opp fra elven. Syv var fete og syv var magre. Den ble tolket som at syv fete år ville bli etterfulgt av syv magre.

I Oljefondets tallrekker er det nesten slik at syv fete år i aksjemarkedet har kommet samtidig med syv magre år i Nordsjøen. Det dreier seg om de syv årene 2015–2021:

• Fete: I disse årene var avkastningen i fondet 5700 milliarder kroner. Det var tap i bare ett år. I fire av årene var fondets årlige avkastning over 1000 milliarder kroner.
• Magre: I de samme årene hadde Finansdepartementet smått med penger til overs for å sette inn i fondet. I alt ble det i disse årene heller netto tatt ut 500 milliarder kroner etter at alle årets inntekter fra Nordsjøen var disponert på statsbudsjettet.

Uttaket fra fondet var særlig stort under koronaårene 2020 og 2021. Da var utgiftene på statsbudsjettet uvanlig høye.

Men det snur fort på Wall Street. Tirsdag var Oljefondet verdt 14.000 milliarder kroner. Økningen fra årsskiftet er nesten det samme som tapet i fjor.

Det tapte statsbudsjettet er hentet inn igjen på et par måneder.