Sjeføkonom mener kronesalget ikke fungerer: – Den vil svekkes videre

Finansdepartementet skal sette ned en arbeidsgruppe som vurderer om dagens system svekker kronen. – Nærsynt å peke på alt som er vondt og galt i Norge, sier sjeføkonom.

Kronen er nær å være rekordsvak.

Nå koster en dollar 10,49 kroner, og en euro hele 11,55 kroner. Det er den svakeste kronen siden pandemien, da mye handel stanset og verden trakk til de store, trygge valutaene for sikkerhets skyld.

Konsekvensen av den svake kronekursen er både at det er blitt dyrt for nordmenn å dra på ferie, men også at renten – som allerede har steget kraftig det siste året – må heves enda mer for å beskytte kroneverdien, tror flere storbanker. I mai ble det daglige kronesalget kuttet til 1,4 milliarder kroner.

– Krona styrker seg ikke på dette. Den vil svekkes videre, sier Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management til E24.

De siste ukene har det brummet i debatten om hva man skal gjøre for å bremse kronefallet.

I disse dager jobber også Finansdepartementet med å gjøre klart et mandat til en arbeidsgruppe som skal «gjøre en samlet gjennomgang av ulike sider ved statens likviditetsstyring med sikte på å bedre effektiviteten i det norske pengemarkedet».

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten til 3,25 prosent. DNB og Nordea tror nå at rentetoppen blir på fire prosent, blant annet fordi Norges Bank må forsvare verdien til den svake kronen.

I dagens marked stiller kronen svakt, sier Wilhelmsen.

– Investorer selger kronen etter denne nyheten. Beløpet er større enn interessen på kjøpersiden.

– Så da selger en avdeling i Norges Bank valuta og svekker kronen, mens en annen avdeling hever renten fordi kronen svekkes?

Wilhelmsen er ikke helt med på premisset for spørsmålet, som er en forenkling av situasjonen. Han sier det er viktig å huske at Norges Bank er ansvarlig for den vedtatte pengepolitikken, men mekanisk utfører jobben de er satt til av Finansdepartementet.

– De gjennomfører valutatransaksjoner på oppdrag fra departementet, der de overfører kroner til Oljefondet. Dermed tar de ikke hensyn til at kronekursen er svak, ser vi nå. De gjør det fordi de er på oppdrag.

Handler om timing

De siste årene har vært en berg-og-dal-bane med 18 års aldersgrense for verdensøkonomien. Pandemien ble avløst av en storkrig midt i Europa.

Da Russland stengte gasskranen, ble Norge Europas viktigste gassprodusent. Den norske gasseksporten nær tredoblet seg fra 2021, og endte på 1.357 milliarder kroner, ifølge SSB.

Dette er en viktig årsak til svingningene vi nå ser, mener sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Det har med timing å gjøre. Oljeselskapene kjøpte mye kroner i fjor høst da gassprisen var høy. De betaler ikke skatt før noen måneder senere. Dermed har nettostrømmene gått fra kronepositiv til mer eller mindre nøytralt eller negativt. Det er en stor endring, og det bidrar til å forsterke svekkelsen i kroneverdien, sier han.

Olsen peker på at en viktig faktor er at euroen har styrket seg kraftig de siste månedene, også mot andre valutaer. Valutaen satt fart da Den europeiske sentralbanken (ESB) begynte med sine aggressive rentehevinger i fjor sommer. Siden da har styringsrenten i eurosonen gått fra – 0,5 til 3,25 prosent.

– Det blir en nærsynt debatt å peke på alt som er vondt og galt i Norge. Det siste året har dette skjedd globalt, sier han.

Mener systemet ikke fungerer

Wilhelmsen mener derimot at vekslingsrutinen trenger en oppfriskning om man skal kunne ha forutsigbarhet for kronen.

– Fungerer systemet slik det er tenkt?

– Nei, det gjør det ikke. Det at det er så store timing-problemer. Krona har et lite marked. Likviditet kan være utfordrende til tider. En så stor mismatch, bidrar til, og kan forsterke svingningene i kursen. Det er uheldig, sier han.

Likevel erkjenner økonomen at han ikke har et klart svar på hvordan man løser floken.

– Hvorfor kan ikke oljeselskapene betale skatt i dollar?

– Det kan jo være attraktivt for eksempel i år. Men problemet er om man kommer i en situasjon der man får en kraftig økning i oljeprisen, som under pandemien, og man må tappe Oljefondet for å fylle statsbudsjettet. Nå har vi for mye kroner, så vi overfører penger til Oljefondet, men om vi må ta penger ut av Oljefondet, kan det bli et stort vekslingsbehov andre veien, sier han.

En annen idé som flere økonomer har lekt med er om oljeselskapene ikke veksler inn penger, men overfører dollar direkte til Oljefondet.

Olsen tror neppe det er en veldig realistisk mulighet.

– Da må man i så fall endre grunnloven. Man må betale skatt i sin egen valuta. Det er en mulighet, men Finansdepartementet vet jo ikke hvor mye som skal overføres til Oljefondet. De skal jo først dekke hull i budsjettet, og budsjetter som er så store har man ikke fullstendig oversikt over, sier han.

Et tema på Stortinget

Kronesvekkelsen har vakt oppsikt også på Stortinget.

I et skriftlig spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum ber Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi, om en redegjørelse for om valutavekslingen i Norges Bank har bidratt til å svekke kronen.

I sitt svar understreker Vedum at det er vanskelig å tallfeste hva som påvirker kronekursen, men peker på at det er usikre tider og at kronen er en liten valuta som ikke fungerer som en trygg havn for investorer.

Limi har signalisert overfor E24 at valutaveksling vil bli et tema når det skal være høring om Finansmarkedsmeldingen tirsdag kommende uke.