Sentralbanksjefen om prisgalopp og rentehopp: – Mange får en strammere økonomi

Det går fortsatt bra i norsk økonomi, men neste år er bildet mørkere. Arbeidsledigheten vil stige, boligprisene falle og husholdningene får mindre å rutte med, venter Norges Bank.

– Mange husholdninger får, og har fått, en strammere økonomi, som følge av høy prisvekst og økte renter, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til E24.

Hun satt styringsrenten opp enda et knepp torsdag, fra 2,50 til 2,75 prosent – det høyeste på 13 år.

Sentralbanken har satt opp renten raskt for å bekjempe skyhøy prisvekst.

Samtidig melder bedriftene om at det er dårligere tider på vei og nordmenn har sjeldent hatt et mer pessimistisk syn på økonomien.

Norges Bank anslår at arbeidsledigheten stige og boligprisene falle neste år, mens nordmenns kjøpekraft svekkes.

Prisveksten vil bli lavere, men fortsatt holde seg høy, tror sentralbanken. Og Wolden Bache varslet torsdag at det ligger an til en renteøkning til på nyåret.

– Jeg har forståelse for at det vil være krevende, og er krevende, for noen. Når vi har sånne raske og uventede prisøkninger som vi ser nå, så rammer det hardest de som har lave inntekter og minst å gå på, sier sentralbanksjefen.

– Men de fleste norske husholdninger har økonomi til å håndtere økte utgifter, sier hun.

– Klare tegn til nedkjøling

Wolden Bache understreker at det fortsatt er «høy aktivitet i norsk økonomi», med arbeidsledighet på «et svært lavt nivå».

– Men det er riktig at vi ser et omslag, sier hun.

Sentralbanksjefen peker på Norges Banks undersøkelse Regionalt nettverk, hvor bedriftene varsler om de svakeste utsiktene siden 2009.

Bedriftene venter nå et fall i aktiviteten, samtidig ikke er like stor knapphet på arbeidskraft, påpeker Wolden Bache.

– Vi ser også klare tegn til nedkjøling i boligmarkedet. Vi venter at aktiviteten i norsk økonomi vil være litt lavere neste år enn den er i år.

Det henger delvis sammen med den høye prisveksten, som reduserer husholdningenes kjøpekraft og kan bidra til at forbruket faller, ifølge sentralbanksjefen.

I boligmarkedet påvirkes utviklingen av husholdningenes kjøpekraft, men også av at rentene er satt opp, påpeker hun.

– Vi må huske at vi kommer fra et svært høyt nivå. Det har vært høy investeringsnivå og høyt konsum. Da er det heller ikke unaturlig at vi får litt lavere vekst i en periode.

I høst har boligprisene falt mer enn Norges Bank hadde antatt. Sentralbanken venter nå at boligprisene vil falle med 4,3 prosent neste år. For tre måneder siden ventet banken at prisene ville falle med 2,4 prosent i 2023.

– Vi ser nå at stadig flere husholdninger sier at de venter fallende boligpriser fremover. Det kan ha ført til at noen flere har fremskyndet salget av bolig og utsatt boligkjøp. Og denne type mekanisme kan forsterke et boligprisfall på kort sikt, sier Wolden Bache.

Usikker på inflasjonen

Også prisveksten har vært høyere enn Norges Bank hadde antatt, og skyhøyt over målet om to prosent vekst i konsumprisene.

Norges Bank venter at prisveksten vil stige «litt videre de nærmeste månedene, men så avta og nærme seg målet på noe sikt».

Men sentralbanken er usikker på utviklingen fremover.

– Og ett usikkerhetsmoment er i hvilken grad den høye prisveksten i seg selv kan bidra til at prisveksten holder seg høy lenger, og kan bli mer krevende å få ned igjen, sier Wolden Bache.

Wolden Bache peker på det er lenge siden prisveksten har vært så høy som nå. Ifølge SSB må man tilbake til 1980-tallet for å finne lignende tall.

Sentralbanksjefen sier det er noen indikasjoner på at store prisøkninger på enkelte varer og tjenester, lettere kan spre seg til prisene på andre varer og tjenester i perioder med høy inflasjon.

– De økonomiske sammenhengene kan være annerledes enn vi har vært vant til. Men hvis vi ser tilbake på tidligere tider med høy inflasjon, så er det tegn på at denne type mekanismer kan gjøre seg gjeldende.