Det grønne skiftet

Norges klimaplan kommer i 2020: – Må komme en reell omstilling

I år kommer regjeringens plan for å nå klimamålet for 2030, noe som kan kreve upopulære grep som dyrere flyturer og drivstoff. – Det må komme en reell omstilling, sier Martin Norman i Greenpeace.

NY PLAN: Neste år skal regjeringen endelig si hvordan den planlegger å kutte Norges klimautslipp innen 2030, mens 2020-målene ligger an til å brytes. Her er klima- og miljøminister Ola Elvestuen på en klimamarkering utenfor Stortinget i november.

Stian Lysberg Solum
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det ligger an til at klimamålene for 2020 blir brutt, og nå jobber regjeringen med hvordan Norge skal nå sine klimamål for 2030.

I statsbudsjettet for 2020 i oktober måtte Klima- og miljødepartementet erkjenne at «utsleppa er høgare enn ambisjonen» for 2020.

Det ser mørkt ut, for utslippene i 2018 var på 52 millioner tonn, mens klimaforliket i 2008 og senere planer la opp til at CO2-utslippene skulle være maksimalt 45–47 millioner tonn i 2020.

Regjeringen har varslet at det kommer en stor klimaplan i 2020 som skal sørge for at målene faktisk nås, etter at Norge har satt seg ambisiøse mål også for 2030. Tiltakene er så langt ukjent, og regjeringen vil ikke si om for eksempel strøm, drivstoff eller kjøtt vil bli dyrere.

Ønsker flere forbud

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener regjeringene har vært for milde, og ønsker seg klare signaler om hva klimamålene vil kreve av befolkningen. Det kan for eksempel handle om redusert bruk av fossildrevne biler og fly, eller lavere forbruk av kjøtt.

– Jeg tror vi må bevege oss i retning av flere forbud, og for eksempel varsle at om 15 år så skal luftfarten i Norge være utslippsfri, sier Riise til E24.

Les også

Venter på regjeringens klimatiltak: Uklart om det blir dyrere bensin og kjøtt

– Har vi vært for milde så langt?

– Definitivt. Helt klart. Ta for eksempel elbilpolitikken. Der har man ønsket å bruke gulrot, men man har ikke turt å varsle at det kommer et forbud, og man har i liten grad brukt negative virkemidler som å skru opp prisene for å få til den vridningen. Derfor får ikke næringslivet de tydelige signalene som trengs for at de skal omstille i tide, sier hun.

– Desto lenger vi venter med å komme med tydelige krav, forbud og forventninger om hvor vi skal, desto vanskeligere kommer det til å bli for vanlige folk og næringsliv å omstille seg helt på slutten, for da må vi ta ekstremt store kutt når vi nærmer oss deadline, legger Riise til.

Les også

Greta Thunberg og 15 andre barn med brev til Erna Solberg: – Hold oljen og gassen deres i bakken

Dette må kuttes

Norge har inngått et forpliktende samarbeid med EU og Island der klimamålet for 2030 blir en del av EØS-avtalen og skal overvåkes.

Frem til 2030 skal sektorer som betaler CO2-kvoter gjennom EUs kvotesystem, som olje og industri, kutte 40 prosent i samarbeid med EU. I sektorer uten EU-kvoter, som jordbruk og veitrafikk, skal utslippene ned med 45 prosent i samme periode.

Les også

Greenpeace om norske oljeplaner: – Like urealistisk som julenissen

De største utslippskildene til Norges 52 millioner tonn CO2-utslipp i 2018 var utvinning av olje og gass med 14,2 millioner tonn, opp 73 prosent fra 1990.

Industri og bergverk slapp ut 12 millioner tonn, ned 39,4 prosent siden 1990. Veitrafikken økte med 26,1 prosent fra 1990 til 9,1 millioner tonn i fjor. Jordbruk sto for 4,5 millioner tonn CO2-utslipp i fjor, ned 5,3 prosent fra 1990.

Les også

IEA tviler på snarlig kutt i kullforbruket

– Må komme en reell omstilling

Det er fortsatt uklart hvilke tiltak regjeringen vil satse på for å nå målene, etter at det har vært lagt frem kilovis av klimaplaner fra ulike aktører de siste 20 årene.

– Jeg håper jo at vi får en tydelig forståelse for at vi må slutte og åpne nye områder for oljeboring. Det er det første som må på plass, sier leder for bærekraftig finans Martin Norman i Greenpeace til E24.

– Vi må komme til en erkjennelse av at for å nå målet i 2030 så holder det ikke med «business as usual» og det å kjøpe seg fri. Det må komme en reell omstilling av det norske samfunnet, og vi må bruke kompetansen vår og musklene våre til denne omstillingen, legger han til.

Les også

Miljøorganisasjon vant klimasak i nederlandsk høyesterett: – Eventyrlige nyheter

– Vil folk merke det når Norge begynner å kutte, eller kan dette gjøres uten smerter?

– Det kan gjøres ganske uten smerter, tror jeg. Men hvis du mener det er smertefullt å dra litt sjeldnere på ferie i Thailand, så kan det nok smerte litt, sier Norman.

– Vi har det i oss at vi ikke liker forandringer, men det blir vanligvis ganske ålreit likevel. Vi må legge av oss noen vaner og gjøre ting litt annerledes. På sikt tror jeg vi vil ha det aldeles strålende, sier han.

– Viktig å varsle

Lederen i Framtiden i våre hender sier at klimamålene krever en omfattende elektrifisering av hele samfunnet. Fremover skal nettleien øke fordi det må bygges mer nett, ifølge NVE. Strøm som drivstoff er billigere enn bensin og diesel, men skiftet krever også at folk investerer i elbiler og ladere, noe som også koster penger.

– Dette får følger for folk?

– Det gjør det, men derfor er det også viktig å varsle hva som kommer om fem eller ti år, så folk får tid til å omstille seg, sier Riise.

– Slik har det vært med oljefyren, et av de viktigste grepene vi har tatt for å få ut fossil energiproduksjon i Norge. Man var tidlig ute med å varsle at forbudet kom, har brukt støtte for å hjelpe folk og næringer å bytte ut oljefyrene, og fra 2020 kommer det forbud. Den type mekanismer, det ønsker jeg meg mer av, legger hun til.

Les også

Staten går glipp av avgiftskroner: Så mye kan oljebransjen spare på CO₂-kutt

Kutter kjøttforbruket

Framtiden i våre henders leder sier at folk vil måtte endre hvordan de lever, men hun tror det er mulig å nå målene, selv om mange klimatiltak vil kunne møte motstand.

– Det er store, store klimakutt vi skal ta i årene fremover. Det vil innebære endringer i hvordan vi lever og forflytter oss. Det blir mer tog, mer kollektivt, mindre privatbil og fly. Det betyr at vi skal spise litt annerledes, det har allerede begynt, vi skal over til mer plantebasert kost og mindre kjøtt, og mindre matkasting, sier hun.

Les også

Forskere advarer: Verden må nå «peak meat» innen 10 år

– Endret kosthold ser ikke ut til å være så populært?

– Si ikke det. Der ser vi at det er bevegelse i befolkningen. Nå sier én av fire nordmenn at de er fleksitarianere, altså at de nå spiser mindre kjøtt, blant annet av hensyn til klima. Det kommer vi bare til å se mer av, sier Riise.

– Arbeidsplassene våre vil endre seg, og for noen betyr det å gå fra olje til havvind, men andre av oss vil også se at vi vil gjøre det annerledes på jobb, som at vi ikke vil fly like mye, men heller bruke videokonferanser mer. Jeg tror ikke dette vil oppleves som noe stort offer, legger hun til.

Les også

Vedum vil erstatte «kjøttskam» med «ribbeglede»

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klima
  3. Klimapolitikk
  4. Klimautslipp
  5. Utslipp
  6. Miljødirektoratet
  7. Klima- og miljødepartementet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. I 2020 kommer Norges nye klimaplan: Slik gikk det forrige gang

  2. Dyre tiltak på klimakutt-menyen: – Alt vil ha en kostnad

  3. Klimakuren: – Vil kreve noen atferdsendringer

  4. Annonsørinnhold

  5. Zero frykter at klimakuttene tar for lang tid: – Vi må ha ny politikk

  6. Mener Equinor unndrar seg klimadugnaden